✖️Del 13 - RACHEL✖️

                                    

                                          

•••
                          
17 Januar 2018
Klokka 13:30
                          
~ Majas perspektiv ~
                          
"Maja... Jeg vet ikke..." hører jeg Marcus si beklagende, og legger en hånd på skulderen min. Linzey hyler og løper mot Martinus. Eller rettere sagt, mot jenta. 
                          
Som en gal fan hun er, dytter hun jenta bort fra Tinus, med alle kreftene hun har. Jenta flyr gjennom rommet og detter rett på rumpa, på marmor gulvet, med et overraskende blikk. Linzey skal til å kaste seg over henne, i det hun blir dratt tilbake av en vakt. 
                          
"Hold deg unna han! Bitch!" roper Linzey til jenta som nå har begynt å få tårer i øynene. 
                          
"Oi, litt av en venn du har" mumler Marcus. Martinus har tydeligvis ikke lagt merke til meg enda, for blikket hans er fast slått på Linzey. Men flytter det til den gråtende jenta på gulvet, i det Linzey blir dratt ut av rommet. 
                          
"Linzey!" roper jeg, noe som får Martinus til å snu seg rakst. I det de sjokoladebrune øynene hans treffer mine, blir hans fylt med anger. Jeg skuler lengtende på han, før jeg løper ut av rommet, der hvor Linzey ble dratt ut. 

                          
~ Marcus perspektiv ~

                          
Hva faen er det han driver med? I det Maja stormer ut av rommet, snur Martinus seg mot jenta, som jeg ikke aner hvem er. Sikkert en han "fant" utenfor teltet. 
                          
Etter Maja dro ble han kjempe lei seg. I en periode drev han bare og snakket om henne og hvor mye han lengtet etter henne. 
                          
Etter den 1. måneden, ble han bare deprimert. Ga opp håpet om å kunne møte henne igjen. Derfor begynte han med å treffe andre jenter, i håp om å finne en som Maja. 
                          
Derfor må jeg få Maja til å snakke med han, for å få tilbake den "gamle" Martinus. Den ordentlige broren min. Men det ser ikke ut til å gå, nå som hun har sett hvordan han har blitt. 
                          
Jeg river meg ut av tankene og lengselen, og flytter fokuset på Martinus som slenger et rakst blikk på jenta, før han åpner munnen. Først kommer det ingen ord ut av den. Tydeligvis i sjokk, over å ha sett Maja backstage. Han kremter før det endelig kommer lyd ut av han. 
                          
"Du kan gå, du har ingenting her å gjøre, Rachel" sier han lavt. 
                          
"Men" Den såkalte Rachel, legger hånden sin, med de spisse neglene, på skulderen hans. 
                          
"Gå, sa jeg" sier han og peker mot døra. Rachel ser målløst på han, før hun stormer ut av rommet med enda fler tårene nedover kinnene sine. 
                          
"Du trenger ikke å kaste henne vekk som søppel da, Martinus!" sier jeg høyt. Selvom jeg er på Majas side, er det fortsatt ikke greit, det han holder på med. 
                          
"Ikke som søppel..." mumler han med blikket festet i gulvet. 
                          
"Jo, etter du er ferdig med henne, dytter du henne vekk og later som om ingenting har skjedd. Du trenger ikke å knuse flere hjerter!" 
                          
"Hva?" Han ser undrende opp på meg, med blanke øyne.
                          
"Jævla idiot! Skjønner du ikke hva du har gjort?" roper jeg til han, før jeg løper etter Maja. Hører Martinus rope noe etter meg, men stenger det ute. Fokuset mitt er på Maja. 
*Hvor er hun?*
                          
Jeg jogger gjennom gangene og finner henne sittende i et hjørne. 
                          
"Maja da... Hva gjør du her?"
*Verdens teiteste spørsmål*
                          
"Jeg kunne umulig ha funnet utveien, så jeg måtte bare sette meg ned" mumler hun stille og jeg hører på stemmen at hun har lyst til å gråte. 
                          
Jeg setter meg ned ved siden av henne og legger venstre arm rundt henne. Hun lener seg inn mot brystet mitt og jeg stryker henne lett på hodet. 
                          
"Jeg trodde.... Jeg..." stammer hun gråtkvalt. Jeg løfter hodet hennes opp med pekefingeren min og setter mine øyne i hennes. 
                          
"Hysj, jeg vet. Jeg trodde det jeg også" mumler jeg. 
                          
"Du har akkurat samme øyne som Martinus" sier hun og jeg ser hvordan en tåre faller nedover kinnet hennes. Jeg skal til å tørke den bort i det en skikkelse løper forbi. Den rygger tilbake mot oss, og først da ser jeg at det er Martinus. 
                          
"Hva gjør du her?" spør jeg han, med et irritert tonefall. 
                          
"Hva gjør duu her?" svarer han meg og slenger et kort blikk på Maja. 
                          
"Kan vi snakke?" spør han henne, før jeg får svart han. Hun nikker kort før hun reiser seg opp fra gulvet. 
                          
"Best du får ordnet opp i det her" hveser jeg til han. 
-
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
                          
Det bør du virkelig gjøre Martinus!
Jeg vet hvor du bor altså ;)
                          
Rip Majinus :( 
                          
Første del med Marcus pov, btw. Yeeeey. Litt variasjon er bra :)
                          
Ok grunnen til at jeg ikke har fått posta er fordi wattpaden min klikka, og den viste at jeg ikke hadde noen bøker og sånt,   at jeg måtte lage ny bok eln. Men nå funker den igjen! Yeey. 
                          
(: V & C :)
                          
Ord: 813