Hva betyr fri?
Fri som i ...?
Mange som er ukjent med fri programvare blir forvirret fordi ordet "fri" og uttrykket "fri programvare" ikke brukes på den måten de venter seg. For dem betyr fri "gratis". En engelsk ordbok lister nesten 20 forskjellige meninger for "fri". Bare en av disse er "gratis". Alle de andre viser til frihet og mangel på tvang. Når vi snakker om fri programvare, mener vi frihet, ikke pris.
Programvare som er fri bare i den meningen at du ikke trenger å betale for den er nesten ikke fri i det hele tatt. Kanskje er du forhindret fra å videreformidle den, og du er nesten helt sikkert forhindret fra å forbedre den. Programvare som er lisensiert uten kostnader er vanligvis et våpen i en markedsføringskampanje for å fremme et beslektet produkt, eller å drive en mindre konkurrent ut av drift. Det fins ingen garanti for at den vil forbli gratis.
For en uinnvidd er programvare enten fri eller ikke fri. Virkeligheten er en del mer komplisert enn som så. For å forstå hva folk mener når de kaller programvaren sin fri, må vi ta en liten omvei inn i programvare-lisensenes verden.
Programvarelisenser
Opphavsrett (copyright) er en måte å beskytte rettighetene til forfatteren av særskilte typer arbeid. I de fleste land er programvare du skriver automatisk beskyttet med kopirettigheter. En lisens er forfatterens måte å tillate bruk av sitt verk (programvare i dette tilfellet) for andre, på måter som er akseptabel for vedkommende. Det er opp til forfatteren å inkludere en lisens som kunngjør på hvilke måter programvaren kan bli brukt.
Naturligvis krever forskjellige omstendigheter forskjellige lisenser. Programvarebedrifter leter etter måter å beskytte sine verdier på og utgir derfor ofte kun kompilert kode som ikke kan leses av mennesker. De legger også mange restriksjoner på bruken av programvaren. På den andre siden fokuserer forfattere av fri programvare primært på forskjellige regler, ofte en kombinasjon av følgende punkter:
- Å ikke la koden sin bli brukt i komersiell programvare. Siden de utgir koden sin for bruk allmen bruk, vil de se til at ikke andre stjeler den. I dette tilfellet ses kildekoden på som en forvaltning: Du kan bruke den, såfremt du spiller med de samme reglene.
- Beskytte renheten av kodens forfatterskap. Folk er stolte av arbeidet sitt og vil ikke at andre skal komme og fjerne navnet sitt eller påstå at de skrev det.
- Distribusjon av kildekode. Et av problemene med det meste av proprietær kode er at du ikke kan reparere feil eller tilpasse den, siden kildekoden er ikke tilgjengelig. Det kan også hende at bedriften som skrev koden ikke lenger støtter maskinvaren din. Mange frie lisenser tvinger distribusjon av kildekoden. Dette beskytter brukeren ved å gi dem adgang til å tilpasse programvaren for sine behov.
- Tvinge alt arbeid som inkluderer deres arbeid (slike arbeider kalles nedstammet arbeid, eller deriverte verker) til å bruke den samme lisensen.
Hvordan velge en lisens?
Noen ganger skriver folk sine egne lisenser, som kan være problematisk, og ikke blir sett på med blide øyne i fri programvare-fellesskapet. Alt for ofte er de brukte formuleringene enten tvetydig, eller folk lager betingelser som er i konflikt med hverandre. Å skrive en lisens som ville holdt opp i retten er enda vanskeligere. Heldigvis er det allerede skrevet en rekke lisenser som man kan velge mellom. De har følgende likhetstrekk:
- Brukeren kan installere programvaren på så mange maskiner han vil.
- Et ubegrenset antall personer kan bruke programvaren samtidig.
- Brukeren kan lage så mange kopier av programvaren han vil, og gi dem til hvem han vil (fri eller åpen videreformidling).
- Det er ingen restriksjoner mot å endre programvaren (bortsett fra å holde visse notiser vedlike).
- Det er ingen restriksjoner mot å distribuere, eller til og med å selge, programvaren.
Det siste punktet, som tillater programvaren å bli solgt for fortjeneste, ser ut til å stride mot hele vitsen med fri programvare. Det er faktisk en av styrkene. Siden lisensen tillater fri videreformidling, så snart en person får en kopi kan de gi den bort selv. De kan til og med prøve å selge den.
Selv om fri programvare ikke er helt fri for begrensninger (det er bare å utgi noe til allmenn eie gjør det), gir det brukeren fleksibilitet til å gjøre det han trenger for å få gjort arbeid. Samtidig beskytter det rettighetene til forfatteren. Dette er skikkelig frihet. Debian-projektet og dets medlemmer går sterkt inn for fri programvare. Vi har utformet Debians retningslinjer for fri programvare (DFSG), for å ha en fornuftig definisjon av hva fri programvare er etter vår mening. Kun programvare som lever opp til DFSG, er tillatt i vår primære Debian-distribusjon.