slektning
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]slektning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en person man er i familie med, dvs. som man har én eller flere felles forfedre som. Det er ingen grenser for hvor langt tilbake man kan trekke slektslinjen for å finne hvem som er éns slektninger, og for hver generasjon man går bakover i tid, vil man få flere og flere slektninger, men for mange vil det være et punkt hvor man ikke lenger regner andre for å være «slektninger», ettersom familiebåndet blir for langt.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein slektning | slektningen | slektningar | slektningane | (nynorsk) |
| en slektning | slektningen | slektninger | slektningene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer
[rediger]Hyponymer
[rediger]- mor, far
- nevø, niese
- onkel, tante
- faster, moster
- bestemor, bestefar
- oldemor, oldefar
- tippoldemor, tippoldefar
- sønn, datter
- barnebarn, oldebarn, tippoldebarn, tipptippoldebarn osv.
- tremenning, firmenning, femmenning (etc.)