Hopp til innhold

sitte

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

sitte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hvile på baken, befinne seg i en sittende stilling
    Jeg sitter på krakken.
    Han sitter på/i stolen.
    De sitter i sofaen.
  2. (om ting) Befinne seg, være plassert, ofte i forhold til andre ting.
    Det sitter en flue i taket.
    Ørene til gresshopper sitter på beina.
  3. passe bra (om klær)
    Kjolen sitter perfekt på deg

Andre former

[rediger]

sitje (nynorsk)

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å sitte sitter satt har sittet sitt sittende sittes (bokmål/riksmål)
å sitte, sitta sit sat har sete sitt, sitte, sitta sittande sittast (nynorsk)
Bøyning (Dialektvariasjoner)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å sitte sitter satt har sotte (dialekt) Vikværsk
å sitta sitter satt har sitti (dialekt) Oslomål
å sitta sitte satt har såde (dialekt) Stavanger
å set set satt har søte (dialekt) Vefsn

Se også

[rediger]

Oversettelser

[rediger]
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)