sannhet

Norsk

Substantiv

sannhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være sann.
2. Resultatet av å være sann; utsagn som stemmer med de faktiske forhold.

   Han var ikke alltid så nøye med å holde seg til sannheten.

Andre former

• sanning (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en sannhet	sannheten	sannheter	sannhetene	(bokmål/riksmål)
sannhet	sannheta	sannheter	sannhetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

afrikaans: waarheid af(af) dansk: sandhed da(da) c engelsk: truth en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: vérité fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: sanning sv(sv) c tysk: Wahrheit de(de) f

i overensstemmelse med virkeligheten

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: sanning sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de