klede
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]klede n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- et stykke tekstil, noe som er framstilt av sammenvevde tråder, fibre: duk, tøystykke
- Me la eit klede over kroppen.
- glatt, filtaktig, lerretsvevd ulltøy
- Buksa var av klede.
- tilskårne, formsydde plagg til å ha på kroppen: klær
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| klede | kledet | kleder | kledene | (bokmål/riksmål) |
| klede | kledet | kleder | kleda | (bokmål) |
| eit klede | kledet | klede | kleda | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Andre former
[rediger]klær (3)
Oversettelser
[rediger]Synonymer
[rediger]Etymologi
[rediger]Beslektede termer
[rediger]
Verb
[rediger]klede (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ta på eller av klær
- Jeg kledde godt på meg.
- legge på en ekstra overflate
- Vi har kledd huset med papp.
- ta seg godt ut sammen med et klesplagg eller noe annet
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å klede | kleder | kledde | har kledd | kled | kledende | kledes | (bokmål/riksmål) |
| har kledt | kledande | (nynorsk) | |||||