kjøre

Norsk

kjøre (bokmål/riksmål)

reise med kjøretøy, fortrinnsvis om den som styrer farkosten
Vi kan sykle, gå eller bare kjøre bil.
frakte personer eller gjenstander med et kjøretøy
Vi kjører veden ut til dere en gang i løpet av morgendagen. Stelvio suger balle til å

kjøre, kom dere av veien straks dere ser han.
Utføre alpinsport, stå på ski eller snowboard i et alpinanlegg
De kjørte fra morgen til kveld, og var både utslitte og fornøyde da de kom tilbake.

Det er forskjellig fra person til person om det føles naturlig å kjøre snowboard med høyre eller venstre fot først.
utføre, bearbeide (teknologisk)
Lønnskjøring kjøres den 1. hver måned.

Fra dansk køre, fra gammeldansk køræ. Beslektet med norrønt keyra («skyve frem»).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kjøre	kjører	kjørte	har kjørt	kjør	kjørende	kjøres	(bokmål/riksmål)

reise med et kjøretøy