gudinne
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]gudinne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- kvinnelig guddom, særlig i mytologisk og religiøs sammenheng med polyteistiske tradisjoner
- Venus var gudinne for skjønnhet og kjærlighet i romersk mytologi.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]IPA: [gudi`n:ə]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei gudinne | gudinna | gudinner | gudinnene | (bokmål/nynorsk) |
| gudinne | gudinnen | gudinner | gudinnene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]kvinnelig gud
Referanser
[rediger]- «gudinne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «gudinne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).