forse

Norsk

Verb

forse (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Dra på vorspiel; drikke alkohol før en fest

   Skal vi gidde å forse før skoleballet eller skal vi dra direkte dit?

Andre former

vorse

Uttale

• IPA: /ˈfoːʃe/
• IPA: /ˈfoːrse/

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å forse, forsa	forsar	forsa	har forsa	fors, forse, forsa	forsande	forsast	(nynorsk)
å forse	forser	forsa	har forsa	fors	forsende	forses	(bokmål)
å forse	forser	forset	har forset	fors	forsende	forses	(bokmål/riksmål)

Etymologi

Avledet av vorspiel

Substantiv

forse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. sterk side, spesialitet
2. (kortspill) mange gode kort i samme farge

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein forse	forsen	forsar	forsane	(nynorsk)
forse	forsen	forser	forsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser

• «forse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Italiensk

Adverb

forse

1. kanskje

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonym

magari

Referanser

• „forse“ i Treccani.it L'ENCICLOPEDIA ITALIANA