fløyte

Norsk

fløyte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

(musikkinstrument) et blåseinstrument bestående av et hult rør og med hull eller ventiler langs røret som kan dekkes eller åpnes for å skape ulike toner.
- Ikke øl i en sådan stund. Giv mig fløjten.
  – Vildanden, andre akt (Hjalmar Ekdal), Henrik Ibsen
Annen blåseinnretning som skaper lyd gjennom at en blåser gjennom et munnstykke og skaper lyd.
Kampen er slutt. Dommeren blåser i sin fløyte og peker på klokken.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei fløyte	fløyta	fløyter	fløytene	(bokmål/nynorsk)
fløyte	fløyten	fløyter	fløytene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.