Hopp til innhold

er

Fra Wiktionary
Se også: -er

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

er

  1. bøyningsform av være
  2. bøyningsform av vere



Dansk

[rediger]

Verb

[rediger]

er

  1. bøyningsform av være



Tysk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

er

  1. han

Uttale

[rediger]



Usbekisk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

er

  1. ektemann

Grammatikk

[rediger]
entall flertall
nominativ er erlar
genitiv erning erlarning
dativ erga erlarga
akkusativ erni erlarni
lokativ erda erlarda
ablativ erdan erlardan

Uttale

[rediger]
IPA: [er]

Beslektede termer

[rediger]

er-xotin, erli, erlik, ersiz

Substantiv

[rediger]

er

  1. Feilstaving av yer.