bail

Engelsk

Substantiv

bail (tellelig og utellelig; flertall bails)

1. kausjon
2. løslatelse etter betalt kausjon
3. bøtte/spann

Verb

bail (tredje person entall presens bails, presens partisipp bailing, preteritum og perfektum partisipp bailed)

1. å få en person løslatt ved å betale kausjon
2. å løslate noen mot kausjon
3. å løslate
4. å gi over eiendeler som midlertidig skal passes på av andre
5. å øse en båt tom for vann

---

Fransk

Substantiv

bail m (flertall baux)

1. leiekontrakt

Uttale

IPA: /baj/

SAMPA: /baj/

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Homonymer

• bye
• bâille, bâillent, bâilles → se bâiller
• baye → se bayer
• baille, bailles → se bailler
• baille, bailles → se baille