William Camden

William Camden
Født		2. mai 1551 London
Død		9. nov. 1623 (72 år) Chislehurst
Beskjeftigelse		Antikvar, heraldiker, skribent, historiker
Embete		Clarenceux King of Arms (1597–1623)
Utdannet ved		Christ Church Magdalen College St Paul's School (1563–1566) Christ's Hospital (–1563) Pembroke College
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		Westminster Abbey
Våpenskjold
William Camden på Commons

William Camden (født 2. mai 1551, død 9. november 1623) var en engelsk antikvar og historiker. Han skrev den første topografiske undersøkelsen om øya Storbritannia og den første detaljerte historiske opptegnelsen om regimet til dronning Elizabeth I av England.

Tidlige år

Camden ble født i London. Hans far, Sampson Camden, var medlem av håndverksforeningen Worshipful Company of Painter-Stainers. Han fikk sin utdannelse på Christ's Hospital og St Paul's School, og i 1566 begynte han på University of Oxford ved Magdalen College, Broadgates Hall og til slutt ved Christ Church. Ved sistnevnte institutt ble han kjent med Philip Sidney som oppmuntret Camdens oldtidsinteresse. Han dro tilbake til London i 1571 uten å ha ervervet seg en grad. I 1575 ble han seremonimester ved Westminster School, en posisjon som ga ham frihet til å reise og drive sine antikvariske undersøkelser når skolen hadde ferie.

Britannia

I 1577, etter oppmuntring fra Abraham Ortelius, begynte han på sitt store verk Britannia, et topografisk og historisk undersøkelse av hele Storbritannia. Han uttalte at hans intensjon var «å gjeninnføre oldtiden til Britaine og Britaine til oldtiden». Den første utgaven ble utgitt i 1586. Arbeidet som ble skrevet på latin ble meget populært og var kommet i syv nyutgaver i 1607. Den første engelske utgaven, forberedt av Philemon Holland (sannsynligvis under Camdens overoppsyn) kom i 1610.

Britannia er en beskrivelse fylke for fylke av Storbritannia. Verket er et korografi (beskrivelse av landområde): en studie som forholder seg til landskapet, geografien, oldtidsbeskrivelse og historie. Heller enn å skrive historie ønsket Camden å beskrive i detalj hvordan Storbritannia var i nåtiden, og å vise hvordan sporene fra fortiden kunne bli skjelnet i det eksisterende landskapet. Med denne metoden skapte han det første sammenhengende bildet av det romerske Storbritannia.

Han fortsatte å samle inn materiale og revidere og utvide verket gjennom hele sitt liv. Han trakk veksler på utgitte og ikke utgitte verker av blant annet John Leland og William Lambarde, og fikk assistanse fra et stort nettverk av andre med likelydende interesser. Han aksepterte ikke gamle autoriteter ukritisk, men reiste over hele Storbritannia og gransket dokumenter, steder og gjenstander med egne øyne. Hans førstehåndsundersøkelse satte en ny standard for sin tid. Han lærte seg også walisisk, og gammelengelsk for å kunne mestre den oppgaven han hadde satt seg. Hans lærer i gammelengelsk var Laurence Nowell. Resultatet var et av de største vitenskapelige bragdene i England på 1500-tallet.

I 1593 ble Camden rektor ved Westminster School, en posisjon som han holdt i fire år, og som han forlot til fordel for posisjonen som Clarenceux King of Arms. På denne tiden var han godt kjent og en aktet person, og utnevnelsen var ment å fri ham fra undervisningspliktene og for å kunne konsentrere seg om sin forskning. Instituttet for våpenskjold var på denne tiden ikke bare et senter for genealogiske og heraldiske studier, men også for oldtidsforskning. Utnevnelsen skapte sjalusi hos herolden Ralph Brooke som utga et angrep på Britannia som hevn og hvor han anklaget Camden for unøyaktighet og plagiat. Camden forsvarte seg med hell mot anklagene i påfølgende utgaver av verket.

Annalene

I 1597 foreslo lord Burghley at Camden skulle skrive en samtidshistorie om dronning Elizabeth I av Englands regime. Burghley ga Camden fri tilgang til sine personlige papirer foruten en rekke statsarkiver. Camden begynte på sitt verk i 1607. Den første del av Annales Rerum Gestarum Angliae et Hiberniae Regnate Elizabetha dekket tiden fram til 1597 og utkom i 1615. Den andre delen ble gjort ferdig i 1617, men ble ikke utgitt før i 1625 (Leiden) og 1627 (London), det vil si etter Camdens død.

Annalene ble ikke skrevet som en sammenhengende fortelling, men heller i stilen til tidligere tiders annaler og krøniker som listet hendelsene for hvert år i et eget oppslag. Selv om det noen ganger er kritisert for å være for positivt mot Elizabeth og den framtidige Jakob I av England er Annalene et av det største verkene i engelsk historiografi. Camdens tilgang til kildemateriell er uten paralleller og har gjort Annalene til et hovedverk for senere historikere for perioden, også i dag.

De siste årene

I 1609 flyttet Camden til Chislehurst. Selv om han stadig var plaget av dårlig helse, fortsatte han å arbeide intenst. I 1622 grunnla han legatlektorat i historie ved Oxford, det første i verden, og som fortsetter den dag i dag som Camdens verv i oldtidshistorie (Camden Chair in Ancient History). Det samme året ble han rammet av paralyse (lammelse) og døde ved Chislehurst den 9. november 1623 og ble gravlagt ved Westminster Abbey.

Camden etterlot sitt bibliotek til sin nærmeste venn, Robert Bruce Cotton. Hans vennekrets og kjente inkluderte blant annet Lord Burghley, Fulke Greville, Philip Sidney, Edmund Spenser, John Stow, John Dee, Jacques de Thou og Ben Jonson, som var Camdens student ved Westminster og som dediserte sin førsteutgave av Every Man in His Humor til ham.

Blant Camdens andre verker er en gresk grammatikk, meget populær i sin tid; Remaines of a Greater Worke, Concerning Britaine (1605), en samling av materiale samlet for Britannia, men ikke benyttet; den offisielle opptegnelse av rettssaken mot Kruttsammensvergelsen; og en katalog av epitafer fra Westminster Abbey.

Camden Society, Camdensamfunnet, en forening for å utgi tidlig historiske og litterært materiale, ble navngitt til hans ære i 1838.

Litteratur

• Copley, Gordon J. (1977). «Introduction» in Camden's Britannia: Surrey and Sussex. London: Hutchinson & Co. (Publishers) Ltd.
• Encyclopædia Britannica, 1911 ed., s.v. «Camden, William»
• Jokinen, Anniina (2001). «William Camden».
• Jones, H. Stuart (1943). «The Foundation and History of the Camden Chair», Oxoniensa, viii, ix p. 175. Tilgjengelig på Internett.
• Withers, Charles W. J. «A Vision of Scotland: Joan Blaeu and the Atlas novus».

Eksterne lenker

• Britannia (1607) med engelsk oversettelse av Philemon Holland.
• Sections of Holland's translation of Britannia
• Annales (1615 and 1625) med innledning og engelsk oversettelse.
• Thomas Smith's Life of Camden (1691) på latin og engelsk.