William Bruce
| William Bruce | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. aug. 1867[1] London | ||
| Død | 28. okt. 1921[1] (54 år) Edinburgh (Storbritannia) | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, marinbiolog, oseanograf, naturviter | ||
| Utdannet ved | University of Edinburgh Watts Naval School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Medlem av | Royal Society of Edinburgh | ||
| Utmerkelser | Patron’s Medal (1910) (neste: Jean-Baptiste Charcot, forrige: Milo Talbot)[2] David Livingstone Centenary Medal (1920) Fellow of the Royal Society of Edinburgh Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1910–)[3] | ||
William Speirs Bruce (født 1. august 1867 i London, død 28. oktober 1921 i Edinburgh) var en skotsk naturforsker, polarforsker og oseanograf som organiserte og ledet Scotia-ekspedisjonen 1902–04 (Scottish National Antarctic Expedition, SNAE) til Sør-Orknøyene og Weddellhavet. Blant ekspedisjonens meritter var etableringen av den første permanent bemannede værstasjonen i Antarktis, Orcadas. Bruce grunnla senere Scottish Oceanographical Laboratory, men hans planer om en kryssing av det antarktiske kontinent strandet på grunn av manglende offentlig og økonomisk støtte.
I 1892 avbrøt Bruce sine medisinstudier ved University of Edinburgh og deltok i Dundee-ekspedisjonen 1892–93 til Antarktis som vitenskapelig assistent. Dette ble etterfulgt av ekspedisjoner til Novaja Semlja, Svalbard og Frans Josefs land. I 1899 var Bruce blitt Storbritannias mest erfarne polarforsker, og han søkte om å få delta på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon til Rosshavet. Forsinkelser og uoverensstemmelser med president Clements Markham i Royal Geographical Society (RGS) førte imidlertid til at han begynte å planlegge en egen ekspedisjon, noe som ledet til varig fordømmelse fra det etablerte britiske geografimiljøet. Til tross for at Bruce mottok en rekke priser for sitt arbeid, ble verken han eller noen andre av deltakerne på Scotia-ekspedisjonen tildelt den prestisjefylte Polarmedaljen.
Mellom 1907 og 1920 foretokk Bruce mange reiser til arktiske strøk, både i vitenskapelig og kommersiell øyemed. Hans manglende evne til å iverksette større ekspedisjoner etter SNAE tilskrives normalt hans manglende evne til å skape publikumskontakt, hans mektige fiender og hans glødende skotske nasjonalisme. I 1919 var helsen sviktende, og han var gjennom flere sykehusinnleggelser før han døde i 1921. Etter sin død gikk hans minne nærmest i glemmeboken. I senere år, i kjølvannet av hundreårsjubileet for Scotia-ekspedisjonen, har det vært gjort en innsats for å få anerkjent hans rolle i polarhistorien.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «William S Bruce 1867–1921». www.south-pole.com. Besøkt 1. februar 2011.
- Goodlad, James (2003). «Scotland and the Antarctic». Glasgow Digital Laboratory. Besøkt 1. februar 2011.