Wilhelm von Schoen
| Wilhelm von Schoen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. juni 1851[1][2] Worms | ||
| Død | 24. apr. 1933[1][2] (81 år) Berchtesgaden | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, ambassadør | ||
| Embete | |||
| Søsken | Julius Cornelius Schoen Friedrich Wilhelm von Schoen | ||
| Barn | Wilhelm Albrecht von Schoen | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
| Utmerkelser | Æreslegionen | ||
Wilhelm Eduard Freiherr von Schoen, noen ganger skrevet von Schön (født 3. juni 1851 i Worms i storhertugdømmet Hessen, død 24. april 1933 i Berchtesgaden i Tyskland) var en tysk diplomat. Han var fra 1907 til 1910 statssekretær, og dermed leder av utenriksdepartementet, og senere, under første verdenskrig, ambassadør i Paris.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Wilhelm von Schoen var yngste sønn av fabrikkeieren og presidenten for handelskammeret i Worms, Johann August Schoen (1821–september 1856), og hans hustru, Maria Barbara, født Heyl (1819–1865),[3] datter av Cornelius Heyl. Hans to eldre brødre var Cornelius Julius (født 16. mars 1848 i Worms; død 7. august 1894) og Friedrich Wilhelm (1849–1941).[4] Etter farens tidlige død giftet moren seg med deres svoger, kunstmaleren Friedrich Wilhelm Schoen, som også ble Wilhelm Eduards stefar. Familien flyttet til Berchtesgaden i Bayern.[4]
I 1885 giftet Wilhelm Eduard seg med Bertha Freiin de Groote, datter av den belgiske gesandt Charles de Groote. De fikk to barn; en av dem ble diplomat Wilhelm Albrecht von Schoen.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Wilhelm von Schoen, som opprinnelig var dragonoffiser i en periode, gikk i 1877 inn i diplomatiet. Han var blant annet tysk ambassaderåd i Paris fra 1888 til 1895.[5] Etter noen år med hofftjeneste i Coburg, var han i 1900-1905 envoyé i København.
Wilhelm von Schoen ledsaget 31. mars 1905 keiser Wilhelm II på hans besøk i Tanger; keisererns såkalte «landing» (landstigelse) i denne marokkanske havnebyen munnet ut i den første Marokkokrisen.
Senere i 1905 ble von Schoen – bare noen få måneder etter den petersburgske blodsøndag den 9. januarjul./ 22. januar 1905greg. som utløste den russiske 1905-revolusjonen – sendt som tysk ambassadør til St. Petersburg, der han var i tidsrommet 1905-07.
Han var fra oktober 1907 til juni 1910 statssekretær i Auswärtiges Amt (tilsvarende utenriksminister). Fra oktober 1910 til utbruddet av første verdenskrig i 1914 var han ambassadør i Paris. Det ble ambassadør Wilhelm von Schoens lodd den 3. august 1914 å overrekke Tysklands krigserklæring til Frankrike. Deretter reiste han og ambassadens øvrige personale hjem.
Schoen fikk i 1909 tittelen friherre.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Der Nationalismus im Leben der Dritten Republik, Berlin 1920. (Mitautor)
- Erlebtes: Beiträge zur politischen Geschichte der neuesten Zeit, Stuttgart 1921.
- The Memoirs of An Ambassador. A Contribution to the Political History of Modern Times, London 1922,
- Mémoires (1900-1914), Paris 1922.
- Deutschland und die Schuldfrage, Berlin 1924.
- Kleiner Führer durch das Berchtesgadener Land, Berchtesgaden 1925.
- The German Declaration of War on France: The Question of Telegram Mutilations. Premier Poincaré versus Ambassador von Schoen, USA 1927.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Wilhelm Eduard Freiherr von Schoen, BNF-ID 10698952q[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jfr. Gerold Bönnen: Die Familie Heyl und ihr Wirken, og samme forfatters Leonhard Heyl II., s. 320. begge i: Die Wormser Industriellenfamilie von Heyl. Öffentliches und privates Wirken zwischen Bürgertum und Adel. Wernersche Verlagsgesellschaft, Worms 2010, ISBN 978-3-88462-304-6
- ^ a b Fritz Reuter: Friedrich Wilhelm von Schön. Eine biographische Skizze. I: Stadtverwaltung Worms: Städtisches Spiel- und Festhaus. Festschrift zur Einweihung des wiederaufgebauten Hauses am 6. November 1966. Worms 1966, s. 31.
- ^ «Wilhelm von Schoen». Nordisk familjebok, Runebergprosjektet. 1916.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Band 4: S. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst, Bearbeiter: Bernd Isphording, Gerhard Keiper, Martin Kröger. Schöningh, Paderborn u. a. 2012, ISBN 978-3-506-71843-3
- Fritz Reuter: Friedrich Wilhelm von Schön. Eine biographische Skizze. I: Stadtverwaltung Worms: Städtisches Spiel- und Festhaus. Festschrift zur Einweihung des wiederaufgebauten Hauses am 6. November 1966. Worms 1966, s. 31–43.