Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-31
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden. |
- Tidligere arkiv
Før 2007,
2007,
2008,
2009
2010,
2011,
2012,
2013
2014,
2015,
2016,
2017
2018,
2019,
2020,
2021
2022,
2023
- 2024
januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober, november
Forskningsprosjekt med AnbefalingsBot: oppdatering
[rediger kilde]I begynnelsen av juni tok jeg opp ønsket om å bruke AnbefalingsBot i et forskningsprosjekt i tråden Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-25#Bruk av AnbefalingsBot i forskningsprosjekt, og må igjen få si takk for den positive responsen jeg fikk! Ukene som har gått siden den gang har i hovedsak vært brukt til søknadsprosessen for bot-godkjenning på engelsk Wikipedia (søknaden vår finner du her), hvor vi blant annet gjennomførte et forsøksprosjekt med 50 brukere. Søknaden vår er nå godkjent, så vi står på trappene til å sette eksperimentet i gang.
Opprinnelig var prosjektet beregnet til å ta én måneds tid, men det har siden kommet frem at vi trenger flere brukere for å være sikrere på at vi oppnår statistisk signifikans. Derfor har vi søkt om (og som sagt fått godkjent) ett åtte ukers eksperiment på engelsk Wikipedia, det vil si at vi dobler tiden eksperimentet går men fortsatt kun kontakter åtte til ti brukere pr dag. Skulle det være noen innvendinger eller spørsmål relatert til utvidelsen eller prosjektet generelt er det igjen bare å si fra. Nettrom 27. jul 2010 kl. 20:56 (CEST)
- Anbefalingsalgoritmer (recommendation engines/assosiasjonsanalyse) har jo potensielt uendelig mange flere (og nyttigere?) bruksområder enn matche brukerprofil til artikler som passer brukers interesser. Har noen i forskningsgruppa vurdert flere fremtidige bruksområder? Hva med å "anbefale" faktoider mellom språkversjoner av Wikipedia, dvs opplysninger som står i en artikkels språkversjon men mangler i en annen? H@r@ld 28. jul 2010 kl. 18:12 (CEST)
- Vi er for øyeblikket i startfasen av et prosjekt relatert til å matche brukere med hverandre, og diskuterer stadig vekk ideer rundt hvilke tjenester vi kan utvide bot'en vår med eller om teknologien kan overføres til en ny bot som gjør noe annet. Når det gjelder forskjeller mellom språkversjoner av Wikipedia vet jeg Brent Hecht ved Northwestern University har sett på dette (sjekk hjemmesiden hans for publikasjoner), men jeg er usikker på om de forsøker å lage tjenester rundt resultatene sine. Uansett er det alltid plass til flere ideer i notatblokken min, så jeg har notert dette med å se på andre språkversjoner, er definitivt verdt å undersøke, takk for tipset! Nettrom 29. jul 2010 kl. 21:49 (CEST)
- Gjør oppmerksom på at dette er forskningsprosjektet med bruk av AnbefalingsBot som det virker som det er konsensus for å gjennomføre. I tillegg går boten som en ordinær tjeneste for de som har meldt seg på. Jeg synes det her er veldig spennende! For mer informasjon se de tidligere postingene Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-25#Bruk av AnbefalingsBot i forskningsprosjekt og en:Wikipedia:Bots/Requests for approval/SuggestBot 3. — Jeblad 3. aug 2010 kl. 19:01 (CEST)
Etter at jeg oppdaterte AnbefalingsBots brukerside med en enkel beskrivelse av prosjektet ble jeg gjort oppmerksom på at jeg kanskje ikke har beskrevet planene våre godt nok. Tidligere har jeg nevnt at vi krever brukernes samtykke og at de står fritt til å trekke dette når det måtte passe dem, noe som kan tolkes som at vi først kontakter brukerne og spør om de vil være med og dernest sender dem anbefalinger. I søknaden vår og forsøket som ble gjennomført på engelsk Wikipedia har det derimot vært omvendt, vi poster først og så står brukerne fritt til å trekke seg i ettertid, enten ved å gi oss beskjed om det (eksplisitt) eller ved å ignorere anbefalingene våre (implisitt). Tanken bak dette har vært at den mulige irritasjonen over å få en uanmeldt melding veies opp av den mulige økningen i bidrag, da anbefalingspostene lett kan ignoreres.
Som alltid er jeg åpen for alle spørsmål og kommentarer. Jeg vet at folk i forskningsgruppen jeg er med i syns dette er et spennende prosjekt siden det skjer lite forskning utenfor en-WP, og enda mindre eksperimentelle prosjekter som dette. Vi er takknemlige for den positive responsen vi har fått så langt, og håper prosjektet fortsatt kan la seg gjennomføre! Nettrom 3. aug 2010 kl. 21:37 (CEST)
Kan vi fryse Wikipedia
[rediger kilde]Går den an å «fryse» norske Wikipedia, for eksempel ved utgangen av år 2010? Og for eksempel hvert tiende år framover? Altså bevare en versjon av leksikonet for ettertida – nøyaktig slik det var: Med innhold, feil, mangler, layout, brukergrensesnitt osv. osv. Lett tilgjengelig for framtidas historikere. Og like lett tilgjengelig for alle de andre av oss som lever så lenge og for alle våre etterkommere, slik at de/vi kan se hvordan Norge i 2010 så ut, og hvordan samtida da oppfatta virkeligheten. Med andre ord: Kan vi tilføre wiki-no bokleksikas store kvalitet - at de ikke oppdateres? Kimsaka 30. jul 2010 kl. 19:06 (CEST)
- Nå vil jeg ikke si at det er en stor kvalitet at man ikke retter feil lenger, men du kan laste ned siste versjon av Wikipedia fra download.wikimedia.org. Det legges ut nye filer for nedlastning et par ganger i måneden. Laaknor 30. jul 2010 kl. 19:39 (CEST)
- Det er problemer med langtidsarkivering av nettsteder så jeg skjønner godt bakgrunnen for spørsmålet. For historiske analyser av Wikipedia så er feilene som fantes på et tidspunkt like viktige som hva som er rett. Det er noe av samme problematikken som et avisarkiv vs et redaksjonsarkiv. Arkivering for den her typen formål er ikke det samme som sikkerhetskopier. Om det faktisk er noen som tar vare på dumpene her i Norge vet jeg ikke, det hadde vært kjekt å vite om så skjer. — Jeblad 31. jul 2010 kl. 17:38 (CEST)
- Forskere eller forskningsinstitutter kan lagre sine egne frosne utgaver, som Laaknor sier. I tillegg er en del Wikipedia-artikler så tidlig som 2001 blitt bevart av Wayback Machine. Tidlig eksempler inkluderer GNUFreeDocumentationLicense og AccessibleComputing; Waybacks bevarte versjoner er de av 20. janaur. Ganske morsomt og interessant er førstesiden fra 28. februar som også kan bli studert. Dette gjelder riktignok engelske Wikipedia. --Finn Bjørklid 31. jul 2010 kl. 17:54 (CEST)
- Det er problemer med langtidsarkivering av nettsteder så jeg skjønner godt bakgrunnen for spørsmålet. For historiske analyser av Wikipedia så er feilene som fantes på et tidspunkt like viktige som hva som er rett. Det er noe av samme problematikken som et avisarkiv vs et redaksjonsarkiv. Arkivering for den her typen formål er ikke det samme som sikkerhetskopier. Om det faktisk er noen som tar vare på dumpene her i Norge vet jeg ikke, det hadde vært kjekt å vite om så skjer. — Jeblad 31. jul 2010 kl. 17:38 (CEST)
- Ja, sikkerhetskopierer finnes, og framtidas forskere kan sikkert (?) støtte seg på «egne frosne utgaver». Men jeg ønsker meg (eller mine etterkommere) altså noe mer…
- For hva er vitsen med å bevare, og ha tilgjengelig, et gammelt leksikon??
- Vi er så heldige at vi lever på tampen av papirleksikonets æra. Om vi vil studere et fenomen fra eller begivenhet på 1970-tallet kan vi selvsagt slå opp i vår wiki, eller i siste versjon av Store Norske Leksikon – og se hvordan saken nå, i ettertid, blir presentert.
- Men vi har også mulighet til å slå opp i SNLs gamle 1970/80-tallsutgave: Å se hvordan saken så ut med samtidas øyne. Og bevege oss på kryss og tvers i den tida, innen SNLs univers. Se den tidas kunnskaper. Og mangel på kunnskaper. Møte den tids gjengs, akademiske oppfatninger. Eventuelt misoppfatninger.
- Og hele tida kan vi være 100 prosent sikker på at det faktisk er 70-tallet vi beveger oss i: Da det er et trykt leksikon vet vi at ikke en tøddel er endra. Deri ligger altså (gamle) bokleksikas spesielle kvalitet...
- Enda klarer blir vel dette om vi lurer på noe på 1930-taller, og kan surfe i Gyldendals gamle konversasjonsleksikon fra den tida. Da er forskjellene fra vår tid enda større, og vitsen med å nytte den gamle kilden for å få innsikt i den tida kanskje enda mer åpenbar.
- I dag kan hvem som helst med en kubikkmeter ledig plass i stua ha denne muligheten! Jeg vil at også (wikis) framtidige leksikonbrukere i 2060 og 2110 skal kunne «surfe i fortida». Å slå seg til tåls med at «forskere» kan ha tilgang til «frosne utgaver» er vel ikke helt i tråd med Wikipedias ånd? Kimsaka 31. jul 2010 kl. 19:09 (CEST)
- Du har et poeng (eller flere), men mon tro om ikke Nasjonalbiblioteket allerede samler inn hva vi skriver? Har ikke vi en bruker som jobber der som vi kan spørre? --Finn Bjørklid 1. aug 2010 kl. 01:34 (CEST)
- Jeg mener å ha lest et sted at Nasjonalbiblioteket arkiverte Wikipedia på norsk fram til 2008 eller deromkring, men at de så sluttet på grunn av at det visstnok stred mot personvernet. Men jeg husker ikke hvor jeg har lest det. Jeg regner med at andre her vet mer om det? For min del kunne jeg hatt god lyst til å be Nasjonalbiblioteket pent om å ta opp igjen arkiveringen av Wikipedia, for det bør da ligge en viss historisk verdi i Wikipedia på bokmål/nynorsk/samisk, uansett hva man ellers måtte mene om Wikipedia. (Jeg har ikke glemt at Nasjonalbiblioteket skal ha en rolle når det gjelder SNL heretter, men arkivering av nettsider har knapt noe med den saken å gjøre.) Blue Elf 2. aug 2010 kl. 04:24 (CEST)
- Se her for mer om Nasjonalbibliotekets praksis. Merk imidlertid at deres arkiv nok ikke er ment å være allment tilgjengelig, sånn som Kimsaka ønsker seg. Hilsen GAD 2. aug 2010 kl. 07:55 (CEST)
- Jeg mener det var en diskusjon om langtidslagring av nettsteder hos Statistisk Sentralbyrå i 1999, men husker ikke om det ble noen konklusjon på den. Problemet var omtrent at «det er lett å arkivere et statisk nettsted, men hva gjør vi med dynamisk innhold». — Jeblad 2. aug 2010 kl. 21:49 (CEST)
- Se her for mer om Nasjonalbibliotekets praksis. Merk imidlertid at deres arkiv nok ikke er ment å være allment tilgjengelig, sånn som Kimsaka ønsker seg. Hilsen GAD 2. aug 2010 kl. 07:55 (CEST)
- Jeg mener å ha lest et sted at Nasjonalbiblioteket arkiverte Wikipedia på norsk fram til 2008 eller deromkring, men at de så sluttet på grunn av at det visstnok stred mot personvernet. Men jeg husker ikke hvor jeg har lest det. Jeg regner med at andre her vet mer om det? For min del kunne jeg hatt god lyst til å be Nasjonalbiblioteket pent om å ta opp igjen arkiveringen av Wikipedia, for det bør da ligge en viss historisk verdi i Wikipedia på bokmål/nynorsk/samisk, uansett hva man ellers måtte mene om Wikipedia. (Jeg har ikke glemt at Nasjonalbiblioteket skal ha en rolle når det gjelder SNL heretter, men arkivering av nettsider har knapt noe med den saken å gjøre.) Blue Elf 2. aug 2010 kl. 04:24 (CEST)
- Du har et poeng (eller flere), men mon tro om ikke Nasjonalbiblioteket allerede samler inn hva vi skriver? Har ikke vi en bruker som jobber der som vi kan spørre? --Finn Bjørklid 1. aug 2010 kl. 01:34 (CEST)
Se forøvrig http://strategy.wikimedia.org/wiki/Proposal:Digital_Archaeology. ZorroIII 2. aug 2010 kl. 13:46 (CEST)
- Litt på siden, men jeg var så vidt innom Familien Simpson og Bart sier til Homer, «You know, I read on Wikipedia that...» og Homer svarer innbitt «We will change that when come home!» I et intervju med Iggy Pop i Aftenposten i dag kom han med følgende betraktning at «jeg tilhører antagelig den siste generasjonen som ikke har skaffet seg all lærdom fra TV.» Muligens det er ny generasjon på gang som får underholdningskicket sitt fra TV og lærdommen fra Wikipedia? I tilfellet må det være særdeles irriterende for myndighetene... --Finn Bjørklid 3. aug 2010 kl. 02:47 (CEST)
Religiøse symboler i infobokser
[rediger kilde]Hei. For tiden har det hersket litt uenighet mellom enkelte brukere hvorvidt det skal brukes kors i infoboksene for kriger. Korsene pleier å stå bak personnavn for å vise hvilke personer/kommandanter som eventuellt omkom i løpet av selve slaget/krigen. Dette brukes blant annet på den engelske wikien uten problem, men enkelte her mener at religiøse symboler ikke kan brukes dersom wikipedia skal være religionsnøytralt. Personlig syns jeg det er ok å bruke korsene for å vise hvem som eventuelt omkom. Jeg ønsker at flere skal involvere seg for å finne en løsning på denne uenigheten. Mikrobølgeovn 19. jul 2010 kl. 16:23 (CEST)
- I et tysk historisk atlas brukes et tegn som er en avbildning av en kiste, i stedet for kors. Bjoertvedt 19. jul 2010 kl. 17:21 (CEST)
- Kan vi få en lenke til hvor dette debatteres? Keanu 19. jul 2010 kl. 17:22 (CEST)
- For meg høres dette ut som en diskusjon tilsvarende før/etter kristus kontra før/etter vår tidsregning, og konsensusen der var vel at inntil samfunnet endrer seg, og folk forventer å se fvt og evt, så bruker vi det gamle, selv om det er tett tilknyttet en spesifikk religion... Laaknor 19. jul 2010 kl. 18:34 (CEST)
- Vi har diskutert kors for å indikere en persons død før, og vi kom vel til at WP er religionsnøytralt, og et kors vil f.eks være fornærmende for en muslim. Ser ingen grunn til å fornærme noen som helst, eller bruke symboler som tilhører kun en religion og ikke andre. Derfor er jeg definitivt imot kors som symbol før døde. Her er en diskusjon om temaet KEN 19. jul 2010 kl. 18:50 (CEST)
- Enig med KEN ift kors. Bjoertvedt 19. jul 2010 kl. 20:35 (CEST)
- Støttes. Det er ikke gitt at at kors vil tolkes som at en person er død, og det er høyst upassende å bruke kors der man med rimelig sikkerhet kan anta at vedkommende er oppvokst i en annen relogionskultur en den kristne. Det er heller ikke slik at det benyttes kors på alle gravsteiner eller dødsanonser i Norge. Det brukes stadig oftere andre symboler, oftest ikke-religiøse. Kors hører hjemme i artikler om kristendommen, eller i artikler om religiøse symboler.Ezzex 19. jul 2010 kl. 20:48 (CEST)
- Jeg ser ikke de problemstillingene - kors for markering av død og før/etter Kristus - som like slik Laaknor antyder. Korset som symbol i forbindelse med død kjenner jeg bare fra dødsannonser, og da er det flere symboler i bruk slik Ezzex påpeker. År xxx før Kristus brukes derimot definitivt i ikkekristen sammenheng. (Før Kristus i kristen sammenheng må jo dessuten være en selvmotsigelse.) Jeg vil derfor ikke at vi bruker kors som symbol i infoboksene. Haros 19. jul 2010 kl. 20:58 (CEST)
- Hva med et slikt symbol da? ☠ Stigmj 19. jul 2010 kl. 21:34 (CEST)
- Skal man bruke symboler så bør de være internasjonalt kjent og religion og rase-nøytrale. Når jeg ser ditt forslag Stigmj så tenker jeg på Kaptein Sabeltann :-) KEN 19. jul 2010 kl. 23:11 (CEST)
- Hva med et slikt symbol da? ☠ Stigmj 19. jul 2010 kl. 21:34 (CEST)
- Jeg ser ikke de problemstillingene - kors for markering av død og før/etter Kristus - som like slik Laaknor antyder. Korset som symbol i forbindelse med død kjenner jeg bare fra dødsannonser, og da er det flere symboler i bruk slik Ezzex påpeker. År xxx før Kristus brukes derimot definitivt i ikkekristen sammenheng. (Før Kristus i kristen sammenheng må jo dessuten være en selvmotsigelse.) Jeg vil derfor ikke at vi bruker kors som symbol i infoboksene. Haros 19. jul 2010 kl. 20:58 (CEST)
- Vi har diskutert kors for å indikere en persons død før, og vi kom vel til at WP er religionsnøytralt, og et kors vil f.eks være fornærmende for en muslim. Ser ingen grunn til å fornærme noen som helst, eller bruke symboler som tilhører kun en religion og ikke andre. Derfor er jeg definitivt imot kors som symbol før døde. Her er en diskusjon om temaet KEN 19. jul 2010 kl. 18:50 (CEST)
- For meg høres dette ut som en diskusjon tilsvarende før/etter kristus kontra før/etter vår tidsregning, og konsensusen der var vel at inntil samfunnet endrer seg, og folk forventer å se fvt og evt, så bruker vi det gamle, selv om det er tett tilknyttet en spesifikk religion... Laaknor 19. jul 2010 kl. 18:34 (CEST)
- Vi bruker tekst, ikke slike symboler, i ingressen. Vi har heller ikke noen utpreget tradisjon for tilsvarende symbolbruk ellers i infobokser. Hvorfor skulle vi nå plutselig begynne å bruke symboler der? Inntil noen gode argumenter presenteres, vil jeg motsette meg enhver slik symbolbruk: Tekst har altfor mange fordeler – både i forhold til å være religionsnøytrale, umulig å feiltolke (sjørøverkapteiner, hva?) og ikke minst tilgjengelige for blinde og svaksynte. Tekst er sjef. — the Sidhekin (d) 19. jul 2010 kl. 23:37 (CEST)
- Vel talt! nsaa (disk) 20. jul 2010 kl. 00:30 (CEST)
- Vi har en enorm tradisjon for symbolbruk, både i infobokser og andre bokser/tabeller. Denne symbolbruken er også kjent som {{flagg}}. Noen ganger tas landets navn med, mens andre ganger forventes det at den som leser artikkelen, kan alle flagg i verden. Jeg har nok fantasi til å forstå at et kors i denne sammenhengen betyr at noen døde, og at dette er uavhengig av personens religion (korset er her et kulturelt og ikke religiøst symbol), men jeg skjønner at ikke alle klarer å forstå det. Samtidig er det vanskelig å skulle erstatte korset av et annet symbol, siden, f.eks., islams halvmåne ikke symboliserer dødsfall på samme måte som et kors gjør det. Så lenge vi ikke bruker korset til å symbolisere dødsfall i biografiartikler, så blir det underlig å bruke korset slik i infobokser. V85 20. jul 2010 kl. 01:13 (CEST)
- Enig med både Sidhekin og V85. (Selv om jeg ser at de ikke er helt enige med hverandre...) Bruk heller tekst. 3s 20. jul 2010 kl. 01:37 (CEST) Selv om jeg mener vi absolutt bør finne en bruk for sjørøversymbolet...
- Vi har en enorm tradisjon for symbolbruk, både i infobokser og andre bokser/tabeller. Denne symbolbruken er også kjent som {{flagg}}. Noen ganger tas landets navn med, mens andre ganger forventes det at den som leser artikkelen, kan alle flagg i verden. Jeg har nok fantasi til å forstå at et kors i denne sammenhengen betyr at noen døde, og at dette er uavhengig av personens religion (korset er her et kulturelt og ikke religiøst symbol), men jeg skjønner at ikke alle klarer å forstå det. Samtidig er det vanskelig å skulle erstatte korset av et annet symbol, siden, f.eks., islams halvmåne ikke symboliserer dødsfall på samme måte som et kors gjør det. Så lenge vi ikke bruker korset til å symbolisere dødsfall i biografiartikler, så blir det underlig å bruke korset slik i infobokser. V85 20. jul 2010 kl. 01:13 (CEST)
- Vel talt! nsaa (disk) 20. jul 2010 kl. 00:30 (CEST)
Man burde ha et symbol som er alment forstått. På den engelske wikien har et hvitt flagg bak navnene i infoboksen blitt brukt for å vise til at karakteren/kommandanten overgav seg i løpet av kampene, på samme måte som korset har indikert dødsfall. Jeg vil foretrekke å bruke symboler som alle forstår, fremfor å bruke noe som nesten ingen forstår til fordel for et lite snev av religionsnøytralitet. For meg ser dette ut som en strid mellom forståelighet og en smule nøytralitet. Hvis man imidlertid absolutt skal bytte ut korset, burde man finne en god erstatning.Mikrobølgeovn 20. jul 2010 kl. 05:24 (CEST)
- Løsningen er vel da å benytte en fotnote i stedet (på linje med «fotnotene» i infoboksene for land som ligger i slutten av infoboksen). Stigmj 20. jul 2010 kl. 07:42 (CEST)
- Det er utgitt en del bøker hvor symbolbruk blir forklart i forskjellig kontekst. Disse brukes blant annet i forbindelse med usabillity innenfor brukergrensesnittdesign for å avklare hva som er noenlunde nøytralt og universelt forståelig. Symbolbruk i forbindelse med fødsel og død er ikke av de tingene som er felles på tvers av kulturelle og religiøse grenser. Hvis det ikke er en enkle og lett forståelige symboler tilgjengelig (noe det ikke er i dette tilfellet) så skriv ut hva som menes. — Jeblad 20. jul 2010 kl. 09:20 (CEST) († –Et kors? Nope, en «dagger»! Symbolet indikerer at noen er drept, ikke bare død. Eksempelet med hvitt flagg er også tvetydig, i vestlig kultur kan det oppfattes som om noen har overgitt seg i enkelte andre kulturer signalerer det at personen er død. Stiliserte kister gir heller ikke mening i en del kulturer, så det er heller ikke et universelt symbol.)
- [trenger referanse] I den artikkelen du egentlig burde lenket til: en:dagger (typography) står det at tegnet «†», siden det er et kors, brukes for å markere at noen har dødd, men det står ikke noe om at det markerer hvordan de døde. Men man kan selvsagt lage et slikt oppsett: ☠ betyr at vedkommende ble forgiftet, f.eks... V85 20. jul 2010 kl. 17:14 (CEST)
- Den engelske artikkelen om typografi legger på anglosaksisk kulturtilhørighet, så nei, det er ikke egentlig en artikkel jeg vil lenke til. — Jeblad 21. jul 2010 kl. 01:17 (CEST)
- [trenger referanse] I den artikkelen du egentlig burde lenket til: en:dagger (typography) står det at tegnet «†», siden det er et kors, brukes for å markere at noen har dødd, men det står ikke noe om at det markerer hvordan de døde. Men man kan selvsagt lage et slikt oppsett: ☠ betyr at vedkommende ble forgiftet, f.eks... V85 20. jul 2010 kl. 17:14 (CEST)
- Det er utgitt en del bøker hvor symbolbruk blir forklart i forskjellig kontekst. Disse brukes blant annet i forbindelse med usabillity innenfor brukergrensesnittdesign for å avklare hva som er noenlunde nøytralt og universelt forståelig. Symbolbruk i forbindelse med fødsel og død er ikke av de tingene som er felles på tvers av kulturelle og religiøse grenser. Hvis det ikke er en enkle og lett forståelige symboler tilgjengelig (noe det ikke er i dette tilfellet) så skriv ut hva som menes. — Jeblad 20. jul 2010 kl. 09:20 (CEST) († –Et kors? Nope, en «dagger»! Symbolet indikerer at noen er drept, ikke bare død. Eksempelet med hvitt flagg er også tvetydig, i vestlig kultur kan det oppfattes som om noen har overgitt seg i enkelte andre kulturer signalerer det at personen er død. Stiliserte kister gir heller ikke mening i en del kulturer, så det er heller ikke et universelt symbol.)
- Løsningen er vel da å benytte en fotnote i stedet (på linje med «fotnotene» i infoboksene for land som ligger i slutten av infoboksen). Stigmj 20. jul 2010 kl. 07:42 (CEST)
- Det er fint at så mange har påpekt sine meninger rundt symbolbruk. Men det som defintivt mangler er brukbare alternativer. Og frem til det finnes noen brukbare alternativer så bør korssymbolet fremdeles brukes i slaginfoboksene for å markere at den nøkkelpersonen falt (tekst vil gjøre infoboksen unødvendig stor). Korssymbolet bør derimot ikke brukes i løpene tekst, slik som på tysk wiki, istedet bør det angis med tekst (dette er den vanligste praksisen også). Profoss 20. jul 2010 kl. 09:55 (CEST)
- Saken er ganske grei, vi bruker ikke symboler annet enn flagg (som er en illustrasjon, ikke symbol), ferdig med det. Er det noe som skal formidles så bruker vi tekst. Ser ut til å være grei enighet om det jfr. denne diskusjonen. KEN 20. jul 2010 kl. 17:09 (CEST)
- Tja, spør du meg så ser det mer ut til at diskusjonstråden spriker i alle retninger som involverer både giftsymboler og en bekreftelse på at vi ikke bruker symboler i løpene tekst. Derimot har det ikke vært luftet noen virkelige løsninger, annet enn "nei, det gjør vi ikke"
- Det er definitivt en god idé å anmerke fallende nøkkelpersoner på en enkel måte i infoboksen. Det går selvsagt ann å føye til "(falt)" etter navnet på vedkommene, men det vil mest sannsynlig gjøre infoboksen bredere enn den allerede er.
- En mulighet kan være å bruke korset som et fotnotesymbol at hvis det er tilstede i infoboksen så legges det automatisk til en forklaring på den nederste delen av infoboksen. Det samme kan gjøres med et lite hvit flagg hvis det er ønskelig. Med fotnoteforklaring (som gjør at infoboksen blir lengre men ikke bredere) forsvinner deler av argumentet rundt ukjent symbolbruk. Profoss 20. jul 2010 kl. 17:27 (CEST)
- Jeg tror du vet selv hvor problematisk religiøse symboler er. Det er direkte motbydelig å forsøke å pådytte andre en livsoppfatning de ikke har. Vi skal ikke benytte kors, eller andre religiøse symboler i det heletatt, untaken i artikler om symboler.Ezzex 20. jul 2010 kl. 17:37 (CEST)
- Ta det med ro, jeg forsøker ikke å pådytte noen noe som helst religion (hvis jeg skulle forsøkt noe slikt så hadde det vært omvendt). Det jeg har etterlyst at man setter seg ned å definerer, istedetfor å si "nei" eller pjatt rundt symbolikk. Jeg er ikke imot å bruke tekst (annet enn at jeg synes det vil gjøre infoboksene bredere) bare man definerer det klart, skal man skrive "falt", "død", "omkommet", "savnet", "druknet" eller "drept", tekst gir mange muligheter. Personlig er jeg tilhenger av å bruke det korset som i norsk kultur er forbundet med død, men jeg er definitivt åpen for andre løsninger, bare det er definert og det vises vilje til å få det gjennomført. Profoss 20. jul 2010 kl. 17:44 (CEST)
- Forøvrig så var mitt forslag om fotnoter ikke ment å være knyttet til en symbol, men kun en liten ¹,²,³ eller andre «typiske» fotnoteanmerkninger. Stigmj 20. jul 2010 kl. 19:07 (CEST)
- Jeg merker at mange som argumenterer for fjerning av religiøse symboler, ikke kommer med et reelt alternativ. Jeg syns tekst er tungvindt og tar altfor mye plass, fotnoter kan oppfattes som komplisert for vanlige lesere, og disse dødningsskallene assosieres altfor lett med Kaptein Sortebill. Så har vi korset (eller dolken?), som er alment forstått som et symbol for dødsfall i norsk kultur. Jeg vil foretrekke noe som er forståelig for den gjengsa nordmann fremfor å grave frem en løsning som jo kan være mer religionsnøytral, men også lett å misforstå.Mikrobølgeovn 20. jul 2010 kl. 19:28 (CEST)
- Vi trenger ikke ha noe symbol i det hele tatt.Ezzex 20. jul 2010 kl. 19:30 (CEST)
- Hvis vi har et symbol som fungerer godt i den rollen det har, bør vi bruke det. Hvis noen føler seg støtt, kan de få lov å foreslå alternativer. Det må være den/de som føler seg støtt som har ansvaret for å finne et alternativ, ikke de som synes symbolet er greit. Kors/dolksymbolet er forøvrig internasjonal standard i vitenskalpige tidskrifter for å markere utdødde dyregrupper, se infoboksen til panserpadder eller [urreptiler]] for eksempler som tilsynelatende er helt ukontroversielle. Jeg vil på det sterkeste protestere på å måtte bytte det ut i disse artiklene. Petter Bøckman 20. jul 2010 kl. 21:06 (CEST)
- Det betyr ikke at vi skal overføre denne praksis til mennesker da det vil ha en tvetydig betydning.Ezzex 20. jul 2010 kl. 21:31 (CEST)
- Nei, men det betyr at de som føler seg støtt må ha ansvaret for å finne et nytt symbol, ikke de som ikke føler seg støtt. Hvis eksempelvis jeg ble satt på å finne et nytt symbol, er det ikke umulig at min medfødte mangel på fintfølelse ville føre til at jeg fant en som var enda mer støtende uten å mene det. Petter Bøckman 20. jul 2010 kl. 22:04 (CEST)
- Her snakker vi om mennesker. Dyr har ikke religiøse oppfatninger, men når det gjelder mennesker kan et slikt symbol tolkes både innenfor en kulturkontekst og en mer personlig livssynskontekst. Et kors bak f.eks. en japaner som falt i Stillehavskrigen ville jeg stusse på og tenke at vedkommende ikke falt i strid, men at han var en personlig kristen i en kultur der kristendommen er helt marginal. Et tilsvarende symbol benyttet om en amerikansk soldat som f.eks. falt i Vietnamkrigen kunne misstolkes som om at denne personen var spesielt religiøs eller innehadde et verv/jobb som var religiøst tilknyttet.Ezzex 20. jul 2010 kl. 22:18 (CEST)
- Jada jada, men jeg mener fortsatt de som lar seg støte må ta ansvaret for å finne en nytt passende symbol.Petter Bøckman 20. jul 2010 kl. 23:00 (CEST)
- Det er faktisk flere enn meg som mener at religiøse symbol ikke skal benyttes bak navnet på mennesker. Det er intet ansvar som pålegger oss å finne et annet symbol. Man trenger ikke bruke noe, eller man kan bruke det jeg skrev (D.I.S) - Drept i strid.Ezzex 20. jul 2010 kl. 23:05 (CEST)
- Hvor tar du dette fra? Er det noen som helst presedens for at menneskers religion markeres med et symbol etter navnet deres? «Osama bin Laden (☪) og Kirill (☦) er sterkt uenig i Karl Marx' (☭) påstand om at «religion er massenes opium», melder Linda Eide (⚢)». En slik bruk av symboler har jeg (☃) aldri kommet over, og jeg tviler sterkt på at noen i det hele tatt forventer seg en slik symbolbruk. Korset er et symbol som markerer dødsfall, og det forundrer meg at det kan aksepteres for dyrearter, men ikke for mennesker: Den samme logikken gjelder: Arten er utdødd, den lever ikke lenger. Hvorfor skal man ikke tolke det samme symbolet helt likt for et menneske?! Dette blir en overfortolkning av symbolene. Som sagt, synes jeg det er helt akseptabelt å bruke kors for å markere dødsfall, men jeg synes det blir underlig å gjøre det, når det ikke brukes som symbol i biografiartiklene. (Men kanskje er det biografiartiklene som er unntaket og må forandres?) V85 20. jul 2010 kl. 23:49 (CEST)
- Det er faktisk flere enn meg som mener at religiøse symbol ikke skal benyttes bak navnet på mennesker. Det er intet ansvar som pålegger oss å finne et annet symbol. Man trenger ikke bruke noe, eller man kan bruke det jeg skrev (D.I.S) - Drept i strid.Ezzex 20. jul 2010 kl. 23:05 (CEST)
- Jada jada, men jeg mener fortsatt de som lar seg støte må ta ansvaret for å finne en nytt passende symbol.Petter Bøckman 20. jul 2010 kl. 23:00 (CEST)
- Her snakker vi om mennesker. Dyr har ikke religiøse oppfatninger, men når det gjelder mennesker kan et slikt symbol tolkes både innenfor en kulturkontekst og en mer personlig livssynskontekst. Et kors bak f.eks. en japaner som falt i Stillehavskrigen ville jeg stusse på og tenke at vedkommende ikke falt i strid, men at han var en personlig kristen i en kultur der kristendommen er helt marginal. Et tilsvarende symbol benyttet om en amerikansk soldat som f.eks. falt i Vietnamkrigen kunne misstolkes som om at denne personen var spesielt religiøs eller innehadde et verv/jobb som var religiøst tilknyttet.Ezzex 20. jul 2010 kl. 22:18 (CEST)
- Nei, men det betyr at de som føler seg støtt må ha ansvaret for å finne et nytt symbol, ikke de som ikke føler seg støtt. Hvis eksempelvis jeg ble satt på å finne et nytt symbol, er det ikke umulig at min medfødte mangel på fintfølelse ville føre til at jeg fant en som var enda mer støtende uten å mene det. Petter Bøckman 20. jul 2010 kl. 22:04 (CEST)
- Det betyr ikke at vi skal overføre denne praksis til mennesker da det vil ha en tvetydig betydning.Ezzex 20. jul 2010 kl. 21:31 (CEST)
- Hvis vi har et symbol som fungerer godt i den rollen det har, bør vi bruke det. Hvis noen føler seg støtt, kan de få lov å foreslå alternativer. Det må være den/de som føler seg støtt som har ansvaret for å finne et alternativ, ikke de som synes symbolet er greit. Kors/dolksymbolet er forøvrig internasjonal standard i vitenskalpige tidskrifter for å markere utdødde dyregrupper, se infoboksen til panserpadder eller [urreptiler]] for eksempler som tilsynelatende er helt ukontroversielle. Jeg vil på det sterkeste protestere på å måtte bytte det ut i disse artiklene. Petter Bøckman 20. jul 2010 kl. 21:06 (CEST)
- Vi trenger ikke ha noe symbol i det hele tatt.Ezzex 20. jul 2010 kl. 19:30 (CEST)
- Jeg merker at mange som argumenterer for fjerning av religiøse symboler, ikke kommer med et reelt alternativ. Jeg syns tekst er tungvindt og tar altfor mye plass, fotnoter kan oppfattes som komplisert for vanlige lesere, og disse dødningsskallene assosieres altfor lett med Kaptein Sortebill. Så har vi korset (eller dolken?), som er alment forstått som et symbol for dødsfall i norsk kultur. Jeg vil foretrekke noe som er forståelig for den gjengsa nordmann fremfor å grave frem en løsning som jo kan være mer religionsnøytral, men også lett å misforstå.Mikrobølgeovn 20. jul 2010 kl. 19:28 (CEST)
- Forøvrig så var mitt forslag om fotnoter ikke ment å være knyttet til en symbol, men kun en liten ¹,²,³ eller andre «typiske» fotnoteanmerkninger. Stigmj 20. jul 2010 kl. 19:07 (CEST)
- Ta det med ro, jeg forsøker ikke å pådytte noen noe som helst religion (hvis jeg skulle forsøkt noe slikt så hadde det vært omvendt). Det jeg har etterlyst at man setter seg ned å definerer, istedetfor å si "nei" eller pjatt rundt symbolikk. Jeg er ikke imot å bruke tekst (annet enn at jeg synes det vil gjøre infoboksene bredere) bare man definerer det klart, skal man skrive "falt", "død", "omkommet", "savnet", "druknet" eller "drept", tekst gir mange muligheter. Personlig er jeg tilhenger av å bruke det korset som i norsk kultur er forbundet med død, men jeg er definitivt åpen for andre løsninger, bare det er definert og det vises vilje til å få det gjennomført. Profoss 20. jul 2010 kl. 17:44 (CEST)
- Jeg tror du vet selv hvor problematisk religiøse symboler er. Det er direkte motbydelig å forsøke å pådytte andre en livsoppfatning de ikke har. Vi skal ikke benytte kors, eller andre religiøse symboler i det heletatt, untaken i artikler om symboler.Ezzex 20. jul 2010 kl. 17:37 (CEST)
- Saken er ganske grei, vi bruker ikke symboler annet enn flagg (som er en illustrasjon, ikke symbol), ferdig med det. Er det noe som skal formidles så bruker vi tekst. Ser ut til å være grei enighet om det jfr. denne diskusjonen. KEN 20. jul 2010 kl. 17:09 (CEST)
- Bruk heller D.I.S. (drept i strid). De bruker noe tilsvarende på engelsk wikipedia.Ezzex 20. jul 2010 kl. 22:00 (CEST)
- For meg har det alltid virket enklest å skrive «født» og «død» enn å gå inn på særtegn, som stadig gjemmer seg på for meg nye steder i forskjellige skriveprogrammer. Slik BTs dødsannonser er lagt opp, kan man velge mellom flere symboler - og jeg håper at vi slipper slikt kaos her. Samtidig ser jeg liten hensikt i å gå på jakt i biografiene for evt. å finne noen å rette. Ekstinkte dyre- og planteslekter bør få beholde sine merker, så lenge de er faglig begrunnet. Resten av diskusjonen her opplever jeg mere som tomgang/agurktid, og er glad vi ikke har tyngre uenigheter akkurat nå. Fredelig hilsen: Bjørn som tegner 20. jul 2010 kl. 23:20 (CEST)
- Skriv ut med tekst hva som menes, det skaper mindre diskusjon. Forøvrig så diskuterer vi på Tinget for å oppnå konsensus. Er det agurktid så blir diskusjoner om trivielle detaljer lange, slik har det vært hver sommer. Ta det med godt humør! — Jeblad 21. jul 2010 kl. 01:31 (CEST)
- Enig med Jeblad her, dette kan da ikke være noe stort problem. Forøvrig er K.I.A. (Killed In Action) en inarbeidet forkortelse på engelsk. Jeg har aldri sett D.I.S. på norsk før, I en infoboks ville jeg faktisk forstått KIA bedre enn DIS.--Petter Bøckman 21. jul 2010 kl. 22:04 (CEST)
- Problemet er bare det at K.I.A vil være uforståelig for en majoritet av lesere, spesielt den yngre garde.Mikrobølgeovn 25. jul 2010 kl. 20:06 (CEST)
- Utvilsomt. Mitt poeng er at D.I.S. vil være like uforståelig, om ikke mer uforståelig, ettersom det ikke er en inarbeidet forkortelse på noe språk. En liten hodeskalle eller et lite kors/dagger burde være lett å forstå, eventuelt å skrive teksten helt ut.Petter Bøckman 26. jul 2010 kl. 17:44 (CEST)
- Plassering av store mengder tekst ved siden av navn i infobokser vil faktisk få det til å se ytterst rotete ut. Jeg mener absolutt at man burde foretrekke å bruke et symbol. Mikrobølgeovn 27. jul 2010 kl. 17:04 (CEST)
- I tekst er det ingen grunn til å bruke symbol, der skriver vi hele ord og fulle setninger. I tabeller og infobokser kan det være bruk for symboler. Tegnet "†" er et innarbeidd symbol for at en person er død, og brukt slik et det ingensomhelst tradisjon for å legge noen religiøs betydning i symbolet. På gravplasser og i dødsannonser kan symbolet bli brukt annerledes. Det vi ser i denne debatten, er en nytolking av symbolet, en nytolking som har paralleller i 1600-tallskristelig motstand mot hedenske månedsnavn og ukedagsnavn. Det kunne være interessant å vite om motstanden mot symbolbruk også omfatter symbola ♀ og ♂ som markering for hun- og hankjønn? -- Knut 6. aug 2010 kl. 09:59 (CEST)
- Plassering av store mengder tekst ved siden av navn i infobokser vil faktisk få det til å se ytterst rotete ut. Jeg mener absolutt at man burde foretrekke å bruke et symbol. Mikrobølgeovn 27. jul 2010 kl. 17:04 (CEST)
- Utvilsomt. Mitt poeng er at D.I.S. vil være like uforståelig, om ikke mer uforståelig, ettersom det ikke er en inarbeidet forkortelse på noe språk. En liten hodeskalle eller et lite kors/dagger burde være lett å forstå, eventuelt å skrive teksten helt ut.Petter Bøckman 26. jul 2010 kl. 17:44 (CEST)
- Problemet er bare det at K.I.A vil være uforståelig for en majoritet av lesere, spesielt den yngre garde.Mikrobølgeovn 25. jul 2010 kl. 20:06 (CEST)
- Enig med Jeblad her, dette kan da ikke være noe stort problem. Forøvrig er K.I.A. (Killed In Action) en inarbeidet forkortelse på engelsk. Jeg har aldri sett D.I.S. på norsk før, I en infoboks ville jeg faktisk forstått KIA bedre enn DIS.--Petter Bøckman 21. jul 2010 kl. 22:04 (CEST)
Slettenominering
[rediger kilde]Det er lagt inn en fiks på slettenomineringen slik at den skal fungere tålelig bra sammen med jQuery. Dette er et bibliotek som brukes i tilleggsfunksjoner og ikke minst den nye flotte teksteditoren. Hvis slettenomineringen ikke starter som forventet så prøv å gå til sidene [1] og [2] og last disse inn på nytt. Mozilla og Firefox: trykk Ctrl-Shift-R, Internet Explorer: Ctrl-F5, Safari: Cmd-Shift-R i engelskspråklig versjon, Cmd-Alt-E i norskspråklig versjon, Konqueror og Opera: F5. Det ser ut som om slettenominering nå fungerer i Vector-drakta for nettleserne Firefox, Fennec, Opera og Google Chrome. I IE8 kommer en feilmelding, en kopi av denne er på Wikipedia:Test-for-slettenom. I tillegg er det testet med Firefox og draktene Monobook og Modern, og disse fungerer. Hvis slettenominering startes på en side så vil ikke andre funksjoner som bruker jQuery fungere pålitelig på denne siden etterpå. Last siden på nytt og alt er tilbake til det normale. — Jeblad 7. aug 2010 kl. 18:18 (CEST)