Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra før 2007 Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 januar februar mars april mai juni juli

Tvungen begrunnelse for vedlikeholdsmaler

Uansett hva man mener om vedlikeholdsmaler i artikler, så vil jeg anta at det er støtte for at innlegging av slike må begrunnes, både ved redigeringsforklaring og helst også ved utdyping på artikkelens diskusjonsside. Dette mener jeg bør inn i våre veiledninger om dette, så den som legger inn en slik mal sørger for at lesere og andre bidragsytere forstår hva som er hensikten med at vedlikeholdsmalen er lagt inn.

På siden for vedlikeholdsmaler - Wikipedia:Maler#Vedlikehold - kan for eksempel følgende tekst legges inn:

«Ved innlegging av en vedlikeholdsmal skal redigeringsforklaring alltid fylles ut, så både lesere og andre bidragsytere forstår bakgrunnen for plassering av malen. Som regel vil ikke dette være nok, og vanligvis skal det også legges en utfyllende forklaring om dette også på artikkelens diskusjonsside. Forklaringen på artikkelens diskusjonsside kommer i tillegg til, og erstatter ikke, en utfyllende redigeringsforklaring.»

Igjen, uansett hva man mener om slike maler, så vil et krav om at bruk av slike maler skal dokumenteres, bidra til at både lesere vil forstå bakgrunnen, og eventuelle andre bidragsytere som har tid og interesse, gis et grunnlag for å løfte artikkelen. Ulflarsen (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 22:03 (CEST)

Jeg er enig i dette. Jeg lurer litt på om redigeringsforklaringen kan tillates å være kort. På diskusjonssiden er det jo mer plass. Kanskje bør man tenke på en tilføyelse om at

begrunnelsen bør formes slik at det angis konkrete mangler ved artikkelen. Malen kan fjernes når manglene er reparert. Uten angivelse av konkrete mangler, kan malen fjernes av en annen bruker når hen mener at artikkelen er god nok for dette.

Maler som for eksempel {{Objektivitet}} eller {{Leksikalitet}} vil ellers kunne bli stående lenge etter at manglene egentlig er utbedret. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 22:50 (CEST)

Støttes, både Ulfs forslag og tillegget til Trygve. For min del kan man gjerne fjerne disse malene uten å utbedre noe som helst, om forklaring ikke er gitt. (Så må vi selvsagt være smidige når det gjelder slike maler om de er satt inn før vi får på plass kravet.)

Dette gjelder de aller fleste vedlikeholdsmalene og flere av artikkelmerkene. Noen av de som ligger i navigasjonsmalen Mal:Vedlikeholdsmaler er riktignok selvforklarende, f.eks. {{Kildeløs}} og {{Referanseløs}}, og også {{Wikifisering}} når det er ren tekst uten noe formatering, kategorier, infoboks osv. Mulig det gjelder noen flere, de var fra "top of my head".

Maler som legges i løpende tekst, f.eks. {{Klargjør}} synes jeg det holder med å skrive i selve malen, altså at det havner på den "etiketten" ved musepekeren, slik: Da bør man også skrive det samme i redigeringsforklaring, siden musepekeretiketten ikke vises på touch-enheter.

Men, det er bedre å skrive en forklaring for mye på diskusjonssiden, enn en for lite. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 23:37 (CEST)

Helt enig i at det bør gis begrunnelse ved bruk av vedlikeholdsmaler. Vedlikeholdsmalene retter seg mot to typer lesere:

1. Den tilfeldige leser som leser artikkelen (fordi han eller hun er interessert i innholdet) skal få info om at her bør man lese med et kritisk blikk. I malen må man gi info om hva som ikke er leksikalsk dokumentert eller andre mangler i teksten. Det er ikke sikkert at disse leserne går inn på diskusjonssidene.
2. Den aktive bidragsyter med en viss kunnskap om emnet kan få info om hva som bør utbedres i artikkelen. Her kan man bruke diskusjonssiden til å konkretisere for å få utbedret innholdet. Hvis det legges inn utdyping på diskusjonssiden bør det henvises til dette fra malen.

Noen av malene, f.eks. {{språkvask}} er jo også ganske selvforklarende og trenger lite utdyping. Om tilfeldige lesere kommer over en knotete maskinoversettelse er det veldig greit at «de» ser at «vi» (som driver og skriver i dette leksikonet) er klar over at dette er knotete. Og da er jo malen nyttig for begge typer lesere. Andewa (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 00:05 (CEST)

@Andewa, dette synes jeg er en veldig god oppsummering av hvordan vedlikeholdsmalene tjener flere formål, og er nyttige på ulike vis. Annelingua (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 00:16 (CEST)

Ikke alle malene har mulighet, pr. i dag, til å skrive en kort forklaring inne i malboksen. Det må i så fall endres på flere av de. Enig i at det er en stor fordel med en kort tekst allerede i malboksen, så bør det også utdypes på diskusjonsside (med lenke fra malboks). Om ikke annet for å opprette avsnittet. Da har bidragsytere et sted å utveksle meninger om det mangelfulle – det er det noen ganger behov for. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 00:39 (CEST)

En ting er kanskje hvilket formål de enkelte malene har, en annen kanskje om disse formålene faktisk fører til et bedre vedlikehold.

Kanskje retter noen maler seg mot publikum som en advarsel, for eksempel om {{objektivitet}}. Publikum er slik jeg nå en gang ser det, jevnt over ikke mindre kunnskapsrike enn de som skriver artiklene. Kanskje tjener en slik advarsel derfor aller mest til å stille nettsamfunnets dårlige samvittighet? - Vi har sett dette! Og hva så? Eller må den stå i selve artikkelen og ikke på diskusjonssiden for at vi i det hele tatt skal gidde å gjøre noe med teksten?

For de som faktisk tar seg tid til å utbedre artikkelen, bør malene uansett følges av en god instruksjon. Hvilke konkrete mangler har noen konstatert, men ikke hatt tid til å utbedre? En mal som {{leksikalitet}} forteller oss at én bruker mener at artikkelen mangler «leksikalitet», men hva mener hen konkret med det? Mangler artikkelobjektet notabilitet eller er det referanser som mangler? Ligger artikkelen under spire-nivå, eller er det noe annet som er galt? Akkurat det bør den som har tid og lyst få vite med en gang. Men dette vil ikke så ofte være plass til å redegjøre for i selve malen, utover noen stikkord.

Jeg er ellers enig i at det ovenstående ikke gjelder alle maler. Jeg har selv ryddet i en artikkel merket med {{Språkvask}} idag, og deretter fjernet malen. Jeg tror og håper at jeg så hvilke mangler som den gode maloppretter hadde sett!

Dersom vi skal gi noen rett i at en mal man være bedre enn ingen mal, bør vil vel også kunne tilføye at SåFiksDet, da! Jeg mener at vi allerede har tilstrekkelig mange selvforklarende maler til at vi kan lage en liten «folkebevegelse i folkebevegelsen» om å utbedre artikler. Jeg minner derfor om wikitreffet 1. januar.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 11:07 (CEST)

Ja takk, oppfordre gjerne til SåFiksDet i stedet for å sette inn mal. Det kan være mange gode grunner, og noen mindre gode eller dårlige grunner, for at man velger å sette inn mal i stedet for å fikse det selv, så dette må først og fremst være en (sterk) oppfordring som man bør bruke om man har teknisk, praktisk og tidsmessig mulighet til det.

1. januar?? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 13:36 (CEST)

Selvsagt også i da, men først i august! Takk for påminnelsen! Trygve Nodeland (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 15:07 (CEST)

På bakgrunn av innlegg over prøver jeg med et modifisert forslag:

«Ved innlegging av en vedlikeholdsmal skal redigeringsforklaring alltid fylles ut, så både lesere og andre bidragsytere forstår bakgrunnen for plassering av malen. Som regel vil ikke dette være nok, og vanligvis skal det også legges en utfyllende forklaring om dette også på artikkelens diskusjonsside. Begrunnelsen bør formes slik at det angis konkrete mangler ved artikkelen. Malen kan fjernes når manglene er reparert. Forklaringen på artikkelens diskusjonsside kommer i tillegg til, og erstatter ikke, en utfyllende redigeringsforklaring.»

Jeg har tatt med dette - «begrunnelsen bør formes slik at det angis konkrete mangler ved artikkelen. Malen kan fjernes når manglene er reparert.» - fra Trygve Nodelands forslag - og utelatt dette: «Uten angivelse av konkrete mangler, kan malen fjernes av en annen bruker når hen mener at artikkelen er god nok for dette.» - da jeg mener det ligger imlisitt i teksten og ikke trenger å presiseres. Ulflarsen (diskusjon) 21. jul. 2024 kl. 21:35 (CEST)

Jeg mener egentlig at det er unødvendig å stille krav til egne begrunnelser i alle vedlikeholdsmaler. Det kan føre til at mesteparten av eldre merknader fjernes uten å dømme artikkelens kvalitet, som igjen kan føre til at mange artikler med mangler eller av lav kvalitet gjemmes for brukere som arbeider etter vedlikeholdsmalene, blant annet nybegynnere gjennom Growth-funksjonene. Det er også, som nevnt, flere merknader der det ikke bør være behov for en begrunnelse, typ {{Kildeløs}} og {{Referanseløs}} – det er ganske opplagt at artikkelen mangler kilder eller referanser, og dermed ganske lett å se om merknaden kan fjernes. Jeg mener det er greit å oppforde (ikke tvinge) til begrunnelse ved bruk av muligens vage maler som {{Forbedringspotensiale}} og {{Språkvask}}, men fra det jeg har sett, så har det enten vært tydelig ifra artikkelens kvalitet eller så har det vært begrunnet.

Fra det jeg har opplevd (som ikke nødvendigvis samsvarer med andres opplevelser), så løser dette ikke et reelt problem – jeg forventer det skaper mer unødevndig arbeid for andre bidragsytere, både ikke-administrative og administratorer, hvis tid heller kan brukes produktivt (f.eks. ved å gå igjennom artiklene og se om noe kan fikses eller om malene kan fjernes). Oppstår det uenigheter ved bruk av en merknad på en artikkel, bør dette løses på artikkelens diskusjonsside eller, om det blir helt texas, administratorenes oppslagstavle. EdoAug (diskusjon) 21. jul. 2024 kl. 23:56 (CEST)

Når et vedlikeholdsmal legges inn, så betyr det enkelt at noen mener at noe bestemt ved artikkelen bør endres. Hva det er, kan ikke vi andre vite, især ikke nybegynnere. Derfor må vedkommende som legger inn malen skrive det, som et minimum i form av en redigeringsforklaring, men helst som en kommentar på artikkelens diskusjonsside.

Enig i at det vil skape mer arbeid for dem som legger inn vedlikeholdsmaler, men det arbeidet er ikke unødvendig, snarere tvert imot. Vedrørende produktivt arbeid, så er det viktigste å forbedre artikkelen, dernest kommer å vise for andre hvordan artikkelen kan forbedres. Å legge inn en vedlikeholdsmal, uten begrunnelse, har i praksis ingen verdi, og dette er hva forslaget sikter mot å stoppe. Ulflarsen (diskusjon) 22. jul. 2024 kl. 10:26 (CEST)

Problemstillingen du reiser avverges med en tilleggskommentar som sier at retningslinjen eller anbefalingen (hva nå enn vi blir enige om å kalle det) ikke har tilbakevirkende kraft, dvs. vedlikeholdsmaler som er mangelfullt begrunnet innsatt før [datoen man innfører dette] kan ikke fjernes uten utbedring. Det er kun aler innsatt etter denne datoen som er "ugyldige" uten god begrunnelse. Så er det selvsagt noen som er selvforklarende, disse bør listes opp som unntak.

Jeg synes i likhet med Ulf at den lille ekstrajobben bør man ta om man vurderer et eller annet med en artikkel til å være for dårlig. Såpass må en forvente av bidragsytere. Administratorene skal ikke "jakte på" innsatte maler og sjekke begrunnelse, dette ordner man opp når man kommer over det, og det er selvsagt ikke bare administratorene som kan fjerne maler uten begrunnelse, det kan hvem som helst gjøre. Dette medfører ingen ekstrajobb for administratorene, med mindre det er enkeltbrukere som må gis advarsel eller blokkeres dersom de gjentatte ganger bryter kravet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. jul. 2024 kl. 11:47 (CEST)

Jeg synes at en tekst som sier «Maler uten begrunnelse kan uten videre fjernes.» bør være med, da dette gir et ekstra signal til de som legger inn malen, og presiserer overfor de som ikke er like "dypt inne i Wikipedia" som en del av oss er, at det er innafor å fjerne slike.~~ ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. jul. 2024 kl. 11:50 (CEST)

Kan vi bruke bilder fra marcus.uib.no?

Jeg kom over denne kilden med bilder: [1] Det står en skriftlig beskrivelse av Bruksvilkår, men jeg tør ikke konkludere om disse dekkes av en CC-lisens. Se f.eks bilde av Glatvedts hotell. Nederst på siden står det at "Universitetsbiblioteket i Bergen deler Marcus datasettet fritt. Innholdet i Marcus er derimot ikke delt med CC0. Innhold vil bli merket med korrekt lisens." Hvordan tolker vi dette? Ssu (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 23:36 (CEST)

Det konkrete fotoet er tatt av Knud Knudsen, som døde i 1915.[2] Copyright på bildene hans gikk dermed ut i 1985. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 23:39 (CEST)

Kan man da laste opp som CC0, uavhengig av hvem som har digitalisert bildet? Ssu (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 23:43 (CEST)

Nei, det kan lastes opp som PD-Norway50. CC0 er det rettighetshaver som kan innvilge på bilder som ikke har falt i det fri. - 4ing (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 00:26 (CEST)

Men fotografiene til Knud Knudsen har jo falt i det fri for snart 40 år siden (1986, ikke -85 som jeg skrev innledningsvis, det skjer ved årsskiftet etter 70 år fra fotografens død). Hva er det jeg evt. ikke forstår nå? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 00:41 (CEST)

CC-lisenser kan gis av rettighetshaver til bilder/verk med opphavsrett. Når opphavsretten er utløpt, har ingen rett til å lisensiere det, det har jo falt i det fri. At noe har falt i det fri, merkes med PD-Norway50 (for norske bilder). - 4ing (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 12:27 (CEST)

"PD-Norway50" er ikke et valg på Commons. Du må være mer spesifikk. Ikke forvent at alle som leser har din kunnskap, forklar det som om noen skal gjøre noe for første gang. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 13:45 (CEST)

Rent teknisk, om jeg kun ser på bruksvilkårene, leser jeg dem som om at innholdet ikke kan brukes kommersielt, altså så og si samsvarende med CC-BY-NC (ikke-kommersiell deling med opphavskreditering). Det samsvarer ikke med Commons-retningslinjene. Jeg vet ikke mye om resten (avdød fotograf eller hvem som har rettighetene til skannede verk), men det var sånn jeg tolka bruksvilkårene spesifikt. EdoAug (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 23:43 (CEST)

Det pussige er at siden har Wikipedia-tekst (cite web), under bildet, som om de legger opp til bruk på Wikipedia. Ssu (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 23:47 (CEST)

Det går også an å kontakte nettstedet og drøfte saken med dem. -- cavernia -- (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 00:13 (CEST)

Å sitere et nettsted er noe annet enn å laste ned bilde og så laste det opp igjen på Commons.

Enig med Cavernia, spør. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 00:31 (CEST)

Det står ingen begrensing på kommersielt bruk: «Alle bilder fra Spesialsamlingene/Billedsamlingens nettsted kan fritt lastes ned i den form de er på Marcus og kan brukes, deles, kopieres og distribueres gratis, mot kreditering.», men dette med bilder synes jeg er et lite "minefelt", så jeg laster ikke opp noe med mindre jeg er rettighetshaver, eller jeg har brukt noe som allerede ligger på Commons og gjort endringer. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 00:34 (CEST)

De vilkårene som marcus.uib.no stiller, har ingen begrensninger for kommersiell bruk. Jeg har selv lastet opp noen bilder derfra og lagt inn en lisens som er tro mot vilkårene, for eksempel på Fil:Hambros_skole_(ubb-bros-05474).jpg. Erik F. 14. jul. 2024 kl. 13:53 (CEST)

Til info: WMNO skal ha medlemsmøte i Bergen 23.-25. august, og fredag 23. er det planlagt besøk hos Marcus/UiB. De skal presentere bildesamlingen, og så blir det dialog om hvordan den kan benyttes i Wikimedia-prosjekter. Så en fin anledning til å fordype seg i bildelisenser. Info om medlemsmøtet kommer snarlig, og alle medlemmer kan søke om wikistipend for å få dekket reise og opphold. Deler av helgen blir hybrid, men noe også kun fysisk. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 11:14 (CEST)

https://no.wikimedia.org/wiki/Wikistipend Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 11:15 (CEST)

Hadde vært veldig fint om den delen som omhandler bruken av bilder, kunne gå over nettet også. Vinguru (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 13:52 (CEST)

Da avventer jeg resultatet fra dette besøket, før jeg evt bruker bilder fra Marcus. Ssu (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 20:45 (CEST)

@Ssu Jeg ville ikke ventet med å bruke bilder fra Marcus, så lenge lovlig bruk er enkelt å avgjøre. Bildet av Glatvedts hotell er falt i det fri i Norge. Det er ikke et åndsverk, men et rent fotografisk bilde. Det har gått mer enn 15 år siden fotografens død, og mer enn 50 år siden utløpet av året da bildet ble tatt. (70 år etter opphavspersonens/fotografens død gjelder bare hvis bildet er et åndsverk/kunstverk.) Eier har åpnet for bruk av sin skannede, publiserte versjon av bildet, men fotograf og fotografiets eier bør krediteres. Jeg kjente ikke til disse taggene for norske bilder, men de må uansett brukes sammen med en lisens eller betegnelse som viser at bildet kan brukes lovlig iht. amerikansk lov. Jeg pleier å støtte meg på disse for å avgjøre om noe er Public Domain: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Interaction-URAA-and-local-PD_by_Maarten_Zeinstra_-_May_2024.svg og https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Hirtle_chart. Det kan kanskje være flere måter å gjøre det på, men jeg ville lastet opp Gladtvedt-bildet med PD-Norway50 Public Domain kreditering kort beskrivelse av hvordan det skal krediteres ved gjenbruk. Tror alt er dekket da! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 17. jul. 2024 kl. 10:50 (CEST)

Vi skal prøve å få til digitalt møte! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 17. jul. 2024 kl. 10:10 (CEST)

Forsida og artikkelkvalitet

Hei hei! Jeg liker å følge med på forsida, vår mest besøkte artikkel. Her har vi mange maler som viser interessante og forseggjorte artikler, som Ukens artikkel, Dagens skandinaviske artikkel og gode nye artikler («Slik vokster leksikonet fram ...»). Jeg legger derimot merke til at mange av artiklene som lenkes til fra Aktuelt og Nylig avdøde (og tildels I dag-spalten) ikke er særlig imponerende, med mangelfult innhold, kildeløshet eller rett og slett ikke inneholder det som gjør det aktuelt i særlig grad. Jeg har oppfatningen av at artiklene som lenkes til fra forsida skal være ordentlige og presentable, noe som nevnes i malen for Aktuelt («HOVEDDELEN består av inntil fem aktuelle saker som er godt dekket i Wikipedia. [...] Igjen forutsatt at sakene har fyldige artikler i Wikipedia.»). Er dette kun et problem for meg, eller er det noe som vi bør «fikse»?

I skrivende stund reagerer jeg spesielt på artiklene Bob Newhart og Dimitar Zapryanov i Avdøde, Valget i Sør-Afrika i 2024 og Nicolai Budkov Kjær i Aktuelt og Oljeboring, Samuel Colt, Slaget ved Halidon Hill og Roderik i I dag-spalten. I dette innlegget bryr jeg meg mer om Avdøde- og Aktuelt-spaltene, men I dag er også viktig.

Jeg tror mye av det ligger i at det er ganske få som bidrar til disse (egen observasjon, kanskje feil) og at det helopereres av eget skjønn. Sistnevnte har skapt krangler tidligere. Er det kanskje en idé å sette opp en diskusjonsside for Aktuelt og Avdøde (samlet på ett sted), der det er mulig å foreslå nye opplistinger, med kilder, slik at de relevante artiklene kan pusses opp og fylles ut før de settes opp? Dette er et system som noen andre prosjekter benytter, inkludert Wikipedia-ene på engelsk, portugisisk, russisk og japansk. Om det er en mulighet, så kan jeg forsøke å sette opp et regelforslag, men det jeg ser på andre språkprosjekter, er noe som ligner en del på våre slettediskusjoner. Merk at vi også har Maldiskusjon:Nye, der noen bidragsytere velger ut hva som kan oppfattes som gode nye artikler. EdoAug (diskusjon) 19. jul. 2024 kl. 14:04 (CEST)

Helt enig når det gjelder Aktuelt, bare delvis enig når det gjelder Avdøde.

Sistnevnte blir så hyppig oppdatert at en diskusjonsside med forslag til nye oppføringer og evt. utbedring av artikler før de føres opp vil bli temmelig meningsløst, siden det stadig kommer til nye navn/dødsfall. Gitt samfunnets utvikling med idrettsutøvere, artister, skuespillere og andre m.m. kjendiser i årene fra 2. verdenskrig til i dag så er det en stadig større andel av befolkningen som er leksikalske enn det var i "riktig gamle dager". Siden denne samfunnsutviklingen har pågått i snart 80 år vil det av naturlige årsaker bli flere og flere kjente avdøde.

Det jeg er enig i mht. Avdøde er at man godt kan ta en liten vurdering av artikkelens kvalitet og størrelse før den føres opp, sammen med andre vurderinger man gjør – hvor kjent personen egentlig er, unngå for mange innenfor samme tema/kategori på en gang, osv. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jul. 2024 kl. 14:22 (CEST)

Ja, jeg mener det er urimelig å forvente at alle avdøde (relevante for Wikipedia) skal listes opp i malen, men jeg har forståelse for at det kan være treigt å ha en prosess for å dømme hvem som bør listes opp. For å sammenligne med et annet prosjekt, Wikipedia på engelsk, så gis det mindre plass til nylig avdøde, som dømmes sammen med In the news (tilsvarende vår Aktuelt) – dette kan resultere i en egen setning for personen i nyhetsopplistinga, som jeg tidligere har sett for Elizabeth 2., eller som oftest i kun navngivelse. Alle artikler som lenkes i den engelske malen må gjennomgås kvalitets- og oppdateringsmessig, og alle stemmer (for eller mot) må grunnlegges, og det virker ikke som om det er en bestemt lengde på avgjørelsen (så lenge det er tydelig at det støttes eller ikke). Fellesskapet blir også enig om en setningsformulering, slik at det ikke er behov for endringer videre. Det er også mulighet for å stemme for å trekke tilbake eller endre teksten. Dette er bare slik jeg har sett det på Wikipedia på engelsk, og det kan hende de andre prosjektene som har lignende avgjørelser gjør det annerledes. EdoAug (diskusjon) 19. jul. 2024 kl. 17:47 (CEST)

Angående avdøde: Det er konsensus om å ikke føre opp alle og i stedet ha et skjønnsmessig utvalg som står noe lenger. Enig i at kvalitet på artikkelen godt kan være et moment i vurderingen i tillegg til vurdering av hvor fremstående personen er. Hilsen Erik d.y. 19. jul. 2024 kl. 22:55 (CEST)

Enig i at artikler som lenkes til fra forsiden bør være av god kvalitet feks Bob Newhart er substubb bortsett fra infoboksen og eksterne lenker. Nicolai Budkov Kjær er mangelfull og delvis uklar. Hilsen Erik d.y. 19. jul. 2024 kl. 23:17 (CEST)

Jeg tror kanskje - og da bedømmer jeg saken etter hvordan jeg selv kan føle meg fristet til - at vi i for stor grad vektlegger å trekke frem dagsaktuelle ting, og ikke dagsaktuelle saker der vi har rimelig gode artikler. Vi bør se på aktueltspalten som et utstillingsvindu for artikler som på en god måte dekker temaene, ikke som en nyhetstjeneste. Etter min oppfatning er det slik med Presidentvalget i USA, Valget i Sør-Afrika og tidligere også Valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2024 at de hverken er aktuelle eller gir god dekning. Presidentvalget er selvsagt noe som nevnes daglig, men det er jo faktisk usikkert hvem det er som skal være kandidat for demokratene. Valget i Sør-Afrika «blir avholdt 29. mai 2024 » står det friskt og freidig i den artikkelen. Så i ytterste fall, la det heller stå tomt enn å presentere noe prematurt - eller foreldet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 09:35 (CEST)

Enig. Fint at WP kan gi bakgrunnsinformasjon til dagsaktuelle tema, men det bør ikke være en nyhetstjeneste og artikler med bakgrunnsinformasjon bør være god og g tilby noe mer enn siste nytt. Hilsen Erik d.y. 20. jul. 2024 kl. 23:52 (CEST)

Fra det jeg har lest fra de tre som har svart i denne diskusjonen, så virker det som om vi er enige i at lenkene på forsida bør vise til artikler som oppnår et slags minstekrav, og kanskje at ikke alt som fremmes bør ... fremmes. Er vi da interessert i å forsøke en slags løsning der vi blir enige om at noe skal listes opp, hvordan det skal listes opp og drøfte om artikkelen holder mål til å listes opp (med muligens mindre terskel for avdøde)? (Framheva, slik at skumlesende tinglesere også ser det viktige spørsmålet.) Jeg spør, slik at jeg ikke bruker unødvendig tid til å sette opp et reelt forslag. I verste fall, så kan vi prøve en slik løsning ut i en begrenset tid, og drøfte på nytt når tida er gått (eller gå tilbake til det gjeldende skjønnsbaserte systemet om vi da fortsatt er uenige).

Jeg observerer at på engelsk Wikipedia, så er det kun administratorer som kan redigere den aktuelle malen, men jeg tror det går greit om vi fortsetter slik som vi har det inntil videre (låst for nye og ikke-registrerte brukere). EdoAug (diskusjon) 22. jul. 2024 kl. 00:05 (CEST)

Jeg endte opp med å skrive et utkast til hva som bør forventes i disse spaltene på forsiden. Det er første utkast og jeg ser for meg at selve nominasjonene skjer gjennom en mal/skjema der en simpelthen fyller ut informasjonen i et slags diskusjonsemne. Disse kan da arkiveres av arkivbotten (forhåpentligvis). EdoAug (diskusjon) 22. jul. 2024 kl. 03:47 (CEST)

Dagens retningslinje lyder slik:

«HOVEDDELEN består av inntil fem aktuelle saker som er godt dekket i Wikipedia. Sakene skal summeres opp med én setning. Bruk helst historisk presens og punktum. Alle sakene skal legges inn via malen {{aktuelt/aktuelt}} og med oppgitt dato som vist her (bilde er ikke påbudt):»

Det man kan si om denne retningslinjen er at den er godt gjemt, inne i kildeteksten. Det neste spørsmålet jeg ville stilt, var om denne teksten mangler noe?

At vi skal ha «fem aktuelle saker som er godt dekket på Wikipedia» er noe vi synder mot nesten ukentlig. Vi blir trolig grepet av at sakene er aktuelle, men glemmer kravet om at sakene skal være godt dekket. De kan være at disse to kriteriene og de øvrige mer formelle kravene, skal fremheves tydeligere. For svært få håndhever disse enkle reglene. Jeg er ikke administrator, men har i diskusjoenen påpekt at valget i Sør-Afrika hverken var aktuelt eller godt dekket. Likevel blir saken stående der i flere dager, inntil jeg tar den ned.

Kanskje kan det være ønskelig å heve «nivået» ytterligere, enda jeg er i tvil. Prinsipielt mener jeg at absolutt alle relevante artikler på Wikipedia bør kunne hentes frem i denne spalten, gitt at de er aktuelle og at temaet er godt dekket. Vi har hatt saker om samiske trommer som «kom hjem», og vi bør få flere slike. Jeg er redd for at ved å stille krav til at det skal dreie seg om «verdensbegivenheter», går vi inn i det ekkokammeret som nyhetspressen allerede befinner seg. For ikke å snakke om problemet med å avgjøre hva som er en «verdensbegivenhet». Har noen hørt om diskusjonen(e) om relevanskriterier?

Dersom det blir en kø av forslag kan det kanskje bli aktuelt å opprette et skjema, men ikke før. Sletteprosessen er moden for en køordning, men det gjelder ikke her, tror jeg. For aktueltspalten dreier det seg om å bevisstgjøre seg med hensyn til det siterte formålet, og det gjør denne tråden på en fin måte.

Det vi bruker litt for sjelden i aktueltspalten er å vise til avsnitt i en artikkel, der vi utvikler det aktuelle temaet. Det kan man gjerne minne om i en utvidet tekst.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jul. 2024 kl. 10:26 (CEST)

Jeg tror jeg er enig i det du sier. Jeg opplever at mange av retningslinjene og anbefalingene vi har er gjemt på «feil sted», som med teksten du har hentet fra malen og f.eks. det som tidligere var gjemt i substubb-malen. Mitt ønske var mest å få et forum der bidragsytere kan foreslå nye aktuelle emner, også kan andre bidragsytere bearbeide artikkelen og «blurben» før det stilles opp, eller ev. bli enige om at det ikke er aktuelt. Eksemplene jeg ga på siden jeg skrev er henta fra eldre utgaver av Aktuelt-spalten, men jeg prøvde å framheve at det ikke er en fasit. Jeg synes det er fint med litt unike saker som kan være oppsiktsvekkende (helst for mer enn kun nordmenn og sportsfolk). Returnering av runebommer kan ansees som et internasjonalt emne, så vidt jeg har forstått, men det er ingen krav om at det må være det.

Mitt idéelle ønske er altså å diskutere punktene før de går opp, slik at det er mindre krangling og redigering om hvilket bilde som brukes, hva som står, hvilke navn som oppføres og om de lenkede artiklene er av grunnkvalitet. I en perfekt verden oppfordrer dette til samarbeid og viser Wikipedia som en sterkere ressurs for ikke-bidragsytende lesere som ser på forsida.

Iht. spalteinnholdet, så oppfatter jeg ikke oppdatering eller oppretthold av disse spaltene som administratorjobber i skrivende stund, men det kan jo godt hende at det blir det (eller for en annen brukergruppe) om en ønsker å være strengere på artikkelkvaliteten i disse. I skrivende stund er de låst for nye og uregistrerte brukere, så enhver «etablert» bidragsyter kan bruke eget skjønn ved redigering av disse, inkludert oppstilling, omformulering eller fjerning av punkter (som Sør-Afrikas valg). EdoAug (diskusjon) 22. jul. 2024 kl. 13:56 (CEST)

(Bare for gøy, så prøvde jeg meg fram – mest for å lære meg litt hvordan substing, forhåndslasting og slikt fungerte. På Brukerdiskusjon:EdoAug/Mal:Forsidenominasjon viser jeg et eksempel på hvordan en idéell diskusjonsside hadde sett ut med de verktøyene og malene vi har tilgjengelig. Om du vil ta en titt, så kan du forsøke å trykke på «Start nominasjon»-knappen for å se! Den bruker det visuelle verktøyet, så jeg vet ikke om ting går galt for de som ikke ønsker å bruke dette..! Det går helt greit om folk ikke liker dette i det hele tatt, fordi jeg fikk lære noen nye greier. Jeg har for øvrig lagt inn et ønske på fellesskapets ønskeliste (se de nye tekniske nyhetene) for bedre støtte til skjemaer, som, om det blir innvilget, kommer til å fungere ypperlig til dette og andre lignende greier!) EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 02:36 (CEST)

Oslo kunstforening

I en slettediskusjon om Wikipedia:Sletting/Eirik Sæther kommer man borti Oslo kunstforening. Kunstforeningen er etablert i 1836, og dermed den eldste kunstinstitusjonen og medlemsorganisasjonen i norsk kulturliv. Siden 1936 har den hold til i den gamle rådmannsgården i Oslos "egentlige" sentrum - Kvadraturen. I sin opplisting av nettverk i Norge og Norden nevner de følgende:

"Det frie oppslagsverket Wikipedia er blant verdens 5 mest besøkte nettsteder og er en essensiell bidragsyter i arbeidet med å tilgjengeliggjøre kunnskap. Oslo Kunstforening bidrar derfor kontinuerlig til at kunstnere aktuelle i OKs utstillingsprogram innskrives her."

Vel, takk for tilliten, men ser vi noe særlig til dere, kunstforeningsmedlemmer? Forarbeidet til utdelingen av Sparebankstiftelsen DNBs kunststipend må være blant landets mest grundige og saksbehandlinger og bedømt avgjørelsen tas av en fagjury. Jeg har nylig utfylt artikkelen med navn på vinnerne, men der er det mange røde lenker! Og dette er ikke engang en liste, bare en oppramsing, nevnt for dem som mener at lister noen ganger er tilstrekkelig. Når @Elisabeth Carrera (WMNO) på et eller annet tidspunkt kommer hjem fra ferie, bør Oslo kunstforening kanskje inviteres til en (re)starthjelp? Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 09:59 (CEST)

Takk for info, @Trygve! Dette passer fint inn med annet WMNO er i gang med, og jeg kontakter kunstforeningen i august og tilbyr støtte. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 22. jul. 2024 kl. 13:50 (CEST)

Takk. Jeg har nå laget en artikkel om en av kunstnerne som har fått stipendiet, den for meg ukjente verdensstjernen (sitat fra en av kildene) Sandra Mujinga. Eleven fra Einar Granum Kunstfagskole henter stipendier fra Berlins største gallerier og stiller ut i London, Paris og New York. Vi mangler et bilde av henne og dessuten to av stipendievinnerne som vi foreløpig har artikler om. Jeg tviler på at vi har av de øvrige vinnerne heller. Kunstforeningen burde ellers kunne ta bilder av alle vinnerne hvert år, poste på commons og lage ferdig et element på Wikidata. Slik kan de kan fremkomme i en liste, eller når noen finner anledning til å skrive den, i en artikkel.

Med hensyn til Sandra har altså SNL vært før oss, men nå nærmer vår artikkel seg en utgave som er ajour. Vi er førende på sport, og det skal vi være stolte av, men vi burde være like gode på kunst og politikk. Det er en grunnleggende tankegang i vår relevansvurdering at vi legger vekt på meritter. Det er ikke galt, selv om jeg nok mener at ikke alle metoder for relevans av artikler om idrettsfolk, er tilstrekkelige ved vurdering av kunstnere. Det er ikke nok priser og vi mangler divisjoner. Men vil hjelpe dersom artiklene om de gallerier og priser som finnes, utvikles av de som allerede er godt orientert i temaet. Dersom Oslo kunstforening vil vise oss hvilken posisjon Sandra Mujinga faktisk har i dagens kunstverden kunne de ha skrevet en artikkel om Preis der Nationalgalerie eller Sandefjord Kunstforenings Kunstpris. SNL har artikkel om sistnevnte. Dersom vi har slike artikler, vil slettediskusjonene om disse kunstnerne ikke dukke opp så lett. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 10:19 (CEST)

Dårlige kilder

I ny og ne blir det pekt til en liste på vårt engelske søsterprosjekt, en:Wikipedia:Reliable_sources/Perennial_sources. Denne listen viser hva fellesskapet tenker om bruk av disse kildene (med henvisning til diskusjonene). Jeg titter også på denne til tider når jeg er litt usikker på om jeg bør bruke et nettsted som en kilde, ev. med en merknad om at den trenger en bedre kilde om den er litt på kanten. Jeg lurer på om vi har noe som ligner på dette, her? Det kunne vært godt å få en oversikt over norskspråklige kilder og om en anser disse som gode, nøytrale kilder. Det er nok mye å diskutere, men det er også mulig å ta inspirasjon fra tilsvarende lister på andre språkversjoner (se andre språk koblet til den engelske lista).

Jeg tenker spesielt også at det er viktig om vi fordyper det vi har om Wikipedia:Gode kilder og Wikipedia:Bruk av kilder for å tydeliggjøre/spesifisere at det ikke bør brukes ukontrollert, brukergenerert innhold (imdb, Medium, foruminnlegg, privatblogginnlegg og, i de fleste tilfeller, sosiale medier) som kilde, da disse kan være upålitelige. Enkeltindividers sosiale medier og privatblogginnlegg kan være nyttige om en skal bekrefte en persons egne meninger eller identitet, men i de fleste tilfeller er det skummelt å bruke som kilde. Hva tenker folk om slike kilder? Jeg vet det er en del som bruker både imdb og Medium som kilder, men jeg mener det bør frarådes på det sterkeste. EdoAug (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 04:47 (CEST)

Viktig tema! Nettjenester med brukergenerert innhold er generelt tvilsomt, men jeg bruker en sjelden gang Discogs eller IMDB av mangel på noe bedre. For relevansvurdering er det særlig problematisk å basere seg på brukergenerert innhold, mens for ufarlige opplysninger om feks lengde på et album er det OK.

Takk for tips om den engelske siden med vurdering av kvalitet. Jeg tror ikke vi har kapasitet til noe sånt som på ENWIKI men bør lenke til den fra våre sider som støtte til vurdering. Kanskje vi i tilknytning til WP:Gode kilder også kunne hatt en side med oppsamling av erfaringer, synspunkt og diskusjoner om kilder for å støtte for den kollektive hukommelse. Hilsen Erik d.y. 24. jul. 2024 kl. 14:59 (CEST)

Erfaringsnotater er en god idé. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 15:04 (CEST)

Det høres lurt ut! Jeg tenker det er spesielt viktig å dømme norske medier og nettsider som ikke dekkes av andre språkprosjekter. Den svenske utgaven har et utvalg av svenske nettsteder. Jeg tenker typ på sider som Khrono, Gamer.no, VG, NRK, men også lokalaviser som Fædrelandsvennen og Romsdals Budstikke. Jeg vet også det har vært snakk om hvorvidt debattinnlegg i aviser og tidsskrifter bør benyttes, men jeg er tilbakeholden til det. EdoAug (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 15:05 (CEST)

Min erfaring er at IMDb er en grei kilde på de fleste områder innen film.--Ezzex (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 15:12 (CEST)

Problemet med IMDb er det samme som er problemet med å bruke Wikia/Fandom som kilde. Det er på lik linje med Wikipedia i at det er mulig for ukyndige og/eller anonyme brukere å legge inn informasjon med eller uten kilder, som gjør det lite passende som kilde i en encyclopedia. På den andre siden har man oppslagsverk som Store norske leksikon, der alle bidragsyterne (i hvert fall fagansvarlige og -medarbeidere) er uanonyme og alt innhold gjennomgås av fagansvarlige og redaktører som har en viss kjennskap til emnet før det publiseres. I midten har man former som MobyGames, der enhver bruker kan foreslå endringer, som faktasjekkes av redaktørlignende brukere før det publiseres. Altså, på lik måte at vi ikke bruker Wikipedia som kilde, så bør vi ikke bruke IMDb som kilde. EdoAug (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 17:19 (CEST)

Det er jeg ikke helt enig i. Ingenting lagres direkte på IMDb - slik som på Wikipedia. Alt må gjennom en prosess, der tiden det går før noe godkjennes er avhengig hva det er som legges til eller endres. Det er heller ikke alle endringsforslag som godkjennes. Ezzex (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 17:57 (CEST)

Jeg må sette meg litt inn i prosessen til IMDb, tydeligvis. Hvem er det som godkjenner endringene? EdoAug (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 18:06 (CEST)

Det vet jeg ikke, men jeg antar at de har en slags redaksjon. Jeg har gjort sporadiske redigeringer der og har oppdaget at det er lettest å legge til såkalte plot-keyword (ofte legges de inn mindre enn 1 time etter redigering), mens det å legge til personer foran eller bak kamera oftest tar litt lenger (jeg antar de kjører en slags verifiseringstest). Jeg opplever også at de krever kilder på en del områder (kanskje spesielt ved en forandring). Ezzex (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 19:46 (CEST)

Men brukerne av IMDb får ikke vite om det er blitt foretatt noen form for verifikasjon av en opplysning. Og det er klart at det er mye der som ikke kan ha blitt verifisert. IMDb påstår f.eks. at filmene Saturday Night Fever (1977) og Dirty Dancing (1987) har de norske norske titlene Lørdagskjøret og Snuskedans. På kino og video i Norge har ikke disse filmene hatt noen annen tittel enn den engelske originaltittelen på norsk.

En annen ting enn akkurat hvilken opplysning en kilde inneholder, som påstanden/opplysningen om hva en film heter på norsk), er om kilden er en kilde på annen måte enn å bare gjenta påstanden som kilden påstås å være en kilde for. IMDb gir ingen opplysning om de har verifisert tittelopplysningene (noe de i de disse to tilfellene ikke kan ha gjort, siden dette bare er titler noen har funnet på i ettertid). Men med mange kilder virker det som om noen bare foretar en sjekk av om akkurat samme påstand finnes et annet sted, og så kommer «opplysningen» inn i en bok eller nettside og så inn i Wikipedia, selv om det aldri er foretatt noen verifikasjon av opplysningen.

For de nevnte filmene så kunne en sjekk av samtidige aviser og tidsskrifter avkreftet at de har hatt andre titler i Norge enn de amerikanske originaltitlene. Men dette mangler i IMDb og i nettsider som påstår at SNF heter Lørdagskjøret på norsk og at DD heter Snuskedans på norsk. Det er en del her på Wikipedia som holder knallhardt på at hvis samme påstand finnes I en annen kilde, så skal denne opplysningen inn i WP. Helt uavhengig av kildens kvalitet og om kilden i det hele tatt gjør det mulig å vurdere sannhetsgehalten i en påstand. 2A05:9CC3:78:81C3:0:0:1A67:17B0 26. jul. 2024 kl. 07:55 (CEST)

Ja jeg er enig i dette angående titler og har selv lagt merke til det de siste 2-3 årene. Det er vist noen som driver en slags kampanje for å fremme norske titler på IMDb (selv om filmene ikke ble utgitt under disse titlene i Norge). Ingen av titlene du nevnet gir treff på Medietilsynets filmdatabase. "Lørdagskjøret" beskrives som en undertittel i Dagbladet fra 1986. "Snuskedans" stammer visstnok fra en strømmetjeneste. Ezzex (diskusjon) 26. jul. 2024 kl. 11:41 (CEST)

@Ezzex: Her har du helt overstyrt avgjørelsen gjort på den gjeldende artikkelens diskusjonsside, der norsk form er diskutert i mai. Se Diskusjon:Saturday Night Fever#Norsk tittel (og fortsett diskusjonen om denne spesifikke artikkelen der om du er uenig i norsk tittel). EdoAug (diskusjon) 26. jul. 2024 kl. 17:04 (CEST)

Takk for innspill! Jeg fortsetter å være enig i at IMDb er en usikker kilde og fraråder bruk av den i referanser. Som Erik den yngre nevner i en annen gren av tråden, så ville det vært snålt om det ikke var kilder for gjeldende informasjon (i dette tilfellet andre steder enn IMDb, han nevnte blogger). Så vidt jeg skjønner, så er det ikke mye som verifiseres av staff, men hvilken informasjon dette angår er jeg usikker på. EdoAug (diskusjon) 26. jul. 2024 kl. 17:07 (CEST)

Jeg er skeptisk til at det lages noen generelle oversikter for hva som er dårlig, fordi det kan variere. Blogger er stort sett noe en bør være forsiktig med, men Carl Bildts blogg Alla dessa dagar har svært mye nyttig informasjon og må kunne brukes som en kilde.

Tilsvarende må vel Aftenposten stort sett ansees som en god kilde, men ikke alt stoff der kan ansees for å være relevant, følgelig må det vurderes av den som trenger å underbygge en artikkel. Skal det lages en slik liste, tenker jeg at det er bedre å lage en positiv, altså ulike kilder som særlig kan være nyttig, innenfor forskjellige fagområder. Ulflarsen (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 15:45 (CEST)

Tja, når jeg skriver privatblogger, så mener jeg mer blogger som skrives av ukjente personer (som f.eks. min egen blogg! Den kan ikke brukes som kilde.) Det er også mulig å begrense kildebruk innen emner eller bruksområder. Hva skriver Carl Bildt om på Alla dessa dagar? Jeg mener det bør være en minsteregel om å ikke bruke privatblogger og ukontrollert, brukergenerert innhold som kilder, men det er mulig å gjøre unntak (som igjen bør dokumenteres i en egen liste). Det er også mulig å spesifisere at f.eks. Aftenposten er en solid kilde, men med unntak av debatt- og meningsinnlegg, som bør unngås. Det er ikke snakk om en helhetlig bannlysing av alt, men heller en grunnleggende forventning der det er mulig å gjøre unntak ved diskusjon/konsensus. EdoAug (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 17:12 (CEST)

Generelt mener jeg vi bør unngå blogger som kilde til faktaopplysninger. Det er jo rart om en opplysning ikke finnes annet sted enn i en blogg. Debattinnlegg er bare kilde til underskriverens egne meninger. Kommentarstoff av avisens egne folk er i hovedsak OK kilde til rene fakta, selv om det kan være vanskelig å skille fra betraktninger og meninger. Hilsen Erik d.y. 26. jul. 2024 kl. 14:44 (CEST)

Jeg er enig i det du sier. Det må være mulig å finne bedre kilder enn vanlige blogger, men at de kan være passende for en enkeltpersons egne meninger. EdoAug (diskusjon) 26. jul. 2024 kl. 17:09 (CEST)

Enhver kilde må vurderes både av skribent og leser. Som det sies over, er det trulig liten grunn til å tvile på det meste av detaljfakta om sjølve filmen på filmbasen Imdb. Når det gjelder landspesifikke opplysninger og informasjon om seertall, kan det kanskje være grunn til noe mer skepsis. Og kvalitetsvurderinger og spalter som trivia, goofs, connections og parental guides kan være svært tilfeldig utfylt. Norske aviser er vel stort sett truverdige, men artikler om kultur, næringsliv og idrett kan være prega av avisas nedslagsområde, også for de større publikasjonene. Saker og portrettintervjuer kan også være solgt inn i større eller mindre grad. Og denne artikkelen kan tyde på at også vitenskapelige artikler bør møtes med skepsis. (Om vi da kan stole på Khrono.) Hilsen GAD (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 20:35 (CEST)

La oss bare ikke glemme at anbefalingens tittel er Gode kilder. Kildene skal dessuten brukes til verifikasjon, ikke å finne Sannheten. Gjør en fornuftig vurdering av hva saken gjelder og skriv inn. Er du usikker, la være å skrive inn til du finner en kilde til om sier det samme! Dersom Aftenposten skriver at Start har slått Rosenborg 5-0 kan man stole på dem. Skal man søke gode opplysninger for hvilke velgergrupper som Nasjonal samling henter sine stemmer fra, må man kanskje til Le Monde.

Gode kilder er ofte å finne i Nettbiblioteket og The Wikipedia Library, og disse finnes altså i venstre billedkant! Nettbibliotekets terskel for innsyn i alt innleveringspliktig materiale i Norge er lett å overskride. Logg deg inn med bankid og søk. Kok deg en kopp kaffe og så vil du se at tillatelse ligger der når du er tilbake. The Wikipedia Library som har kilder på mange språk får du tilgang til når du har hatt 500 bidrag. Deretter kan det være litt kronglete å lete, men det lærer du deg. Kanskje en forklarende video likevel ville vært nyttig her, Elisabeth. I hvert fall kan det være et seminartema å søke seg frem.

Men, en oppslagstavle der man også påviser feil og mangler i kilder, kan også være nyttig. Kanskje kan ganske enkelt diskusjonssiden på Gode kilder brukes til det? --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 09:57 (CEST)

Nyttig for alle å friske opp kjennskap til kilder, så det har vi med oss når vi planlegger fremover. Ang. Wikipedia Library så var det en god presentasjon på fjorårets Wikimania: https://www.youtube.com/live/YiwjqxqSENs?feature=share&t=20554 . Se også diskusjonssiden, og her om dagen kom det oppdatering om nye tilganger. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 11:47 (CEST)

Tror det er en god ide å bruke diskusjonssiden til WP:Gode kilder for å dele erfaringer og betraktninger, gjerne med henvisning fra andre steder slik at ting dirigeres til rett sted, omtrent slik:

For diskusjon om og erfaringer med ulike kilder se diskusjonssiden.

Alternativet er Torget, men der forsvinner jo ting i arkivet og blandes med alle andre saker. Hilsen Erik d.y. 26. jul. 2024 kl. 21:49 (CEST)

Det er også mulig å bruke Notiser til å varsle andre om at det foregår en diskusjon også, f.eks. på Gode kilders diskusjonsside. Det er ikke et problem at ting på Torget (eller Tinget) arkiveres, men det er problematisk om det ikke dokumenteres hvor diskusjonen foregikk. Det er lett å linke til diskusjoner, blant annet ved å bruke direktelenken til en kommentar (trykk på tidsstempelet til en kommentar). Dette skal også hjelpe vedkommende finne et innlegg om det flyttes fra en side til en annen. EdoAug (diskusjon) 26. jul. 2024 kl. 22:00 (CEST)

Kildekritikk er viktig i et moderne samfunn. Men det er ikke realistisk å forvente at den gjennomsnittlige eller sporadiske leser (bruker) av WP ettergår kildene vi har brukt, med mulig unntak for spesielt omstridte tema. Så den viktigste kildevurderingen må gjøres av oss som bidragsytere: høy standard på kildebruk = høy standard på WP. Vitenskapelige publikasjoner bør stadig regnes som høyeste standard, vi har iallefall ikke forutsetninger for å gjøre egne vurderinger av den vitenskapelig gehalten; generelt er vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer (i artikler eller bøker på akademisk forlag) tryggere grunn å stå på enn enkeltstudier. Hilsen Erik d.y. 26. jul. 2024 kl. 21:58 (CEST)