Welte & Sons
M. Welte & Sons, Freiburg and New York var et firma som produserte orkestrions, orgler og reproduserende piano. Det ble etablert av Michael Welte (1807–1880) i 1832 i Vöhrenbach i sørvestre Tyskland. I 1872 flyttet firmaet fra det mindre Vöhrenbach i Schwartzwald til den nærliggende industribyen Freiburg, og åpnet en fabrikk i et industriområde nær jernbanestasjonen. I 1865 flyttet eldste sønnen Emil Welte (1841–1923) til USA og tokk der i 1883 patent på en musikkruller som kom å stå model for senere pianoruller.[1] På dette tidspunktet hadde Welte & Sons filialer i New York og Moskva og representanter i store deler av verden. I 1912 startet M. Welte & Sons. Inc. i New York, med en fabrikk i Poughkeepsie i New York. På grunn av første verdenskrig og depresjonen på 1920-tallet i kombinasjon med fremveksten av grammofon, radio og senere også lydfilm minsket etterspørsel av de mekaniske instrumentene. Fra 1932, under ledelse av Karl Bockisch ble kun vanlige orgler produserte. Det ble også foretatt eksperiment med elektriske orgel. Fabrikken i Freiburg ble bombet i 1944 og dermed opphørte firmaet.
Welte&sons arbeidet på 1800-tallet fremst med automatiske orchestrions, selvspillende instrumenter med ulike trommer, fløyter og fioliner. Det var et veletablert firma innenfor mekaniske instrumenter da man i 1904 introduserte et selvspillende piano, Welte-Mignon som regnes til det tidligste reproduserende pianoet med sin automatiske gjengiving av dynamikk og tempo. Pianoet ble drevet med elektrisk motor og musikken var programmert på røde pianoruller. Instrumentet egenskaper var unike på den tiden i forhold til konkurrentene Aeolian, Hupfeld med flere.
Et lignende system for automatiske orgelinstrument ble presentert i 1911 som «Welte Philharmonic-Organ». Fra 1919 produserte Welte også biograforgler. Det er mange Welte-instrumenter bevart på museer og i kirker rundt i verden.
Media
[rediger | rediger kilde]- Ossip Gabrilowitsch plays for Welte-Mignon on July 4, 1905 Johannes Brahms Intermezzo in C major, Op. 119, No. 3 *listen
- Arthur Nikisch plays for Welte-Mignon on February 9, 1906 Johannes Brahms Hungarian Dance No. 5*listen
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Quirin David Bowers: Encyclopedia of automatic musical instruments: Cylinder music boxes, disc music boxes, piano players and player pianos... Incl. a dictionary of automatic musical instrument terms. Vestal, N. Y.: The Vestal Press, 1988.
- Arthur W. J. G. Ord-Hume: "Pianola : the history of the self-playing piano" London : Allen & Unwin, 1984
- Mats Krouthén & Leif Jonsson: Självspelande pianon på Ringve museum. fra "Mangfold og vidsyn". (Tapir forlag) Trondheim 2011.
- Charles David Smith and Richard James Howe: "The Welte-Mignon: its music and musicians". Vestal, NY: Vestal Press, 1994. ISBN 1-879511-17-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Norsk
Engelsk
- The Welte-Mignon portal for reproducing pianos
- Complete listing of all Welte-Mignon-Rolls
- www.pianola.org A discussion of the Welte-Mignon, in English, published by the Pianola Institute, London, with many illustrations and audio examples
- The Player Piano Group - the UK's main Player Piano society Arkivert 22. november 2010 hos Wayback Machine.
- The Pianola Forum - online discussion group
- The International Association of Player-Piano, Roll-Playing and Automatic Instrument Enthusiasts
- Musical Box Society International
- The Welte Organ at Salomon Campus, Canterbury Christ Church University College
- The Restoration of Sir David Lionel Salomons Organ in Royal Tunbridge Wells
Tysk