Wagiman
| Wagiman | |||
|---|---|---|---|
| Brukt i | Australia[1] | ||
| Region | Pine Creek, Nordterritoriet | ||
| Antall brukere | 10[2] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Gunwinyguansk Wagiman | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | waq | ||
| Glottolog | wage1238 | ||
Wagiman (også stava wageman, wakiman og wogeman) er et nesten utdødd australsk språk som snakkes av rundt ti mennesker i og omkring Pine Creek i Katherine i Nordterritoriet.
Wagiman utmerker seg ved et komplekst verbbøyningssystem, som ikke har vært nøye undersøkt, for den sjeldne ordklassen koverb, for sine komplekse predikater og evnen til å verbalisere koverb.
Wagiman antas å dø ut innen første halvdel av det tjueførste århundret, siden den yngste generasjonen av wagimanere ikke snakker wagiman i det hele tatt, og forstår svært lite av språket.[3]
Språket og dets brukere
[rediger | rediger kilde]
Wagiman tilhører den gunwinyguanske språkfamilien, en familie som snakkes fra Arnhem Land i nord, gjennom Kakadu nasjonalpark og sørover til Katherine og videre. Innen denne familien er wagiman nærmest beslekta med tre språk, wardaman, yangman og dagoman,[4] men det er også debatt om wagimans status innen de gunwinyguanske språkene.[5] Av disse tre andre språkene er det bare wardaman som fortsatt snakkes.
Wagiman er språket til wagimanerne, en aboriginstamme hvis land før koloniseringa av Australia strakk seg fra Stuart Highway, gjennom Mid-Daly Basin og over elva Daly.[6] Landet er veldig fruktbart og godt vanna, og inneholder flere kvegstasjoner (cattle stations) hvor medlemmer av stammen pleide å jobbe. Blant disse kvegstasjonene er Claravale, Dorisvale, Jindare, Oolloo og Douglas.[7]
Språket grenser til waray i nord, mayali og jawoyn i øst, wardaman og jaminjung i sør, og murrinh-patha, ngan'giwumirri og malak malak i vest. Før koloniseringa var områdene rundt Pine Creek assosiert med en annen språkgruppe som nå er utdødd, antatt å hete wulwulam.[8]
Dagens situasjon
[rediger | rediger kilde]Det største språket i regionen er i dag mayali, en dialekt av bininj gun-wok som tradisjonelt har vært talt i Maningrida i vestlige Arnhem Land.[9] Mayali er et sterkt språk med flere hundre brukere og god befolkningsvekst, og wagimanerne slutta gradvis å lære ungene sine wagiman. Resultatet av dette er at alle wagimanerne snakker mayali, mens det kun er noen få eldre igjen som snakker wagiman.
De voknse wagimanerne har en passiv forståelse av wagiman, og kjenner til grunnleggende ord. Deres barn igjen forstår veldig lite wagiman og snakker det ikke.[3] Bortsett fra mayali fungerer kriol, et engelskbasert kreolspråk som områdets lingua franca. Alle wagimanerne, samt medlemmer av andre folkegrupper i området, har kriol som et andre morsmål.[2]
De få som fortsatt snakker wagiman, behersker også til en viss grad andre språk, som mayali, jaminjung, wardaman og dagoman.
Dialekter
[rediger | rediger kilde]De wagimantalende skillet mellom to dialekter av wagiman, som de refererer til som matjjin no-roh-ma «lett språk» og matjjin gu-nawutj-jan «tungt språk». Forskjellene er minimale, og brukerne har ingen problemer med å forstå hverandre.
Grammatikk
[rediger | rediger kilde]All grammatisk informasjon er henta fra Wilson, S. (1999), med mindre annet er oppgitt.
Ordklasser
[rediger | rediger kilde]De tre viktigste ordklassene i wagiman er verb, koverb og nominaler. I tillegg til disse finnes en rekke verbal- og nominalaffikser, interjeksjoner og andre partikler. Pronomen gjelder som nominaler.
Nominaler
[rediger | rediger kilde]Som i så mange andre australske språk skiller wagiman ikke kategorisk mellom substantiv og adjektiv. Disse danner sammen med pronomen én ordklasse, kalt nominaler. Nominaler i wagiman tar kasusendelser (se Morfologi nedenfor) sam viser deres grammatiske eller semantiske rolle i setningen. De grammatiske kasusene er ergativ og absoluttiv, og de semantiske kasusene er blant annet instrumentalis (bruk), allativ (mot), ablativ (fra), lokativ (på), komitativ (med), privativ (uten), temporal (på tiden for) og semblativ (ligne). Dativ kan være enten grammatisk eller semantisk, avhengig av verbets syntaktiske krav.
Demonstrativer regnes også som nominaler i wagiman, og tar samme kasusendelser avhengig av deres syntaktiske og semantiske roller; deres funksjon i setninga. Så demonstrativer som mahan «denne» eller «her» (rot: mayh-), kan ta kasus som andre nominaler.
Eksempler på nominaler
[rediger | rediger kilde]- guda «ild», «tre» [gʊda]
- wirin «tre», «pinne» [wɪɻɪn]
- lagiban «mann» [lagɪban]
- gordal «hode» [gɔɖaɫ]
- lagiriny «hale» [lagɪɻɪɲ]
- manyngardal «tunge» [maɲŋaɖaɫ]
Pronomen
[rediger | rediger kilde]Typologisk sett er pronomen også nominaler, men deres morfologiske justering er nominativ–akkusativ, ikke ergativ–absoluttiv.
| Nominativ | Akkusativ | Genitiv | |
|---|---|---|---|
| 1sg | ngagun | ngagung | nganing-gin |
| 1dual | nginyang | nginyang | nginyang-gin |
| 1pl inkl. | ngego | ngerre-ngana | gerdo-gin |
| 1pl ekskl. | ngego | ngerreju | gerdo-gin |
| 2sg | ngigun | ngonggo | ngonggo-gin |
| 2pl | ngogo | ngorruju | gordo-gin |
| 3sg | ngonggera (sjelden) | nung | nung-gin |
| 3pl | bogo (sjelden) | borruju | borro-gin |
Nominativformene i tredjeperson, ngonggera og bogo er merka som sjeldne fordi de gradvis er på vei ut av bruk. Talere foretrekker å bruke ikke-personlige pronomen som gayh- «det» eller gayh-gorden «de der». Siden person og tall også kodes i forstavelsen til verbene droppes ofte nominativspronomenene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Butt, M. The Light Verb Jungle. Harvard Working Papers in Linguistics 9: 1–49. 2003.
- Cook, Anthony R. Wagiman Matyin: a description of the Wagiman language of the Northern Territory. PhD Thesis. Melbourne: La Trobe University, 1987.
- Evans, Nicholas. Bininj Gun-Wok: A pan-dialectal grammar of Mayali, Kunwinjku and Kune. Volumes 1 and 2. Canberra: Pacific Linguistics. 2003. ISBN 0-85883-530-4
- Gordon, Raymond G., Jr. Ethnologue: Languages of the World, Fifteenth edition. Dallas, Tex.: SIL International. 2005. ISBN 1-55671-159-X
- Harvey, Mark. Western Gunwinyguan. In Nicholas Evans, ed. The non-Pama-Nyungan languages of northern Australia: comparative studies of the continent's most linguistically complex region, 285–303. Canberra: Pacific Linguistics, 2003. ISBN 0-85883-538-X
- Merlan, Francesa C. A Grammar of Wardaman: A Language of the Northern Territory of Australia. Berlin: Mouton de Gruyter, 1994. ISBN 3-11-012942-6
- Wilson, Aidan. Negative evidence in linguistics: The case of Wagiman complex predicates. The University of Sydney, 2006.
- Wilson, Stephen. Coverbs and complex predicates in Wagiman. Stanford: CLSI Publications, 1999. ISBN 1-57586-172-0.
- Wilson, Stephen The language and its speakers Wagiman on-line dictionary. Canberra: AIATSIS, 2001.