Virveldyr

Virveldyr
	Nomenklatur
	Vertebrata; Lamarck, 1801
	Synonymi
	Craniota, ; Craniata
	Populærnavn
	virveldyr, ; vertebrater
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
	Økologi
Antall arter:	66 000
Habitat:	alle
Utbredelse:	kosmopolitisk
	Inndelt i
	fisk; firefotinger;

Virveldyr, hvirveldyr eller vertebrater (Vertebrata) er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppenavnet stammer fra det latinske begrepet vertebra og betyr ryggvirvel. Med sine mer enn 60 000 arter er gruppen den største blant ryggstrengdyrene. Den er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe, siden den kun utgjør cirka 5% av alle kjente arter, og kun en halv prosent av alle antatte arter.

Egenskaper

Virveldyr er kjennetegnet ved en rekke egenskaper som skiller dem fra de andre ryggstrengdyrene. Disse oppstod hos virveldyrenes stamfar, og er bevart i alle virveldyrarter i mer eller mindre uendret form.

Hjernen og sanseapparatet ble forbedret i forhold til lansettfisk og sekkdyr. De delene av hjernen som allerede fantes fra før, kalles for- og mellomhjerne. Hos virveldyrene ble hjernen utvidet bakover med midthjernen, hjernebroen og det forlengete marg. Mellomhjernen ga opphav til linseøyne, som gjør det mulig å ikke bare skille mellom lyst og mørkt, men også å fokusere. Dessuten oppstod sidelinjeorganet, som bl.a. sanser bevegelse i vannet. Et avsnitt av sidelinjeorganet ble forskjøvet inn i hodet og danner der labyrinten, et kombinert hørsels-, statisk likevekts- og bevegelsesorgan.

Et indre bruskskjelett beskyttet hodets sanseorganer, svelget og ryggstrengen. I tillegg hadde virveldyrenes stamfar beinplater i huden (et såkalt dermalskjelett) som utgjorde starten på skalletaket.

Primært minst tre øyne; et på hver side fremme på neurokraniet, samt et såkalt panneøye eller pinealøye i midten, fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser med unntak av fugler og pattedyr hvor det uten unntak er modifisert til en kjertel kalt pinealkjertelen.

Gjellene blir til åndedrettsorgan. Gjellene hadde oppstått allerede tidligere, i forfedrene til alle deuterostomiene. Den originale funksjonen var der å lede ut vannet som havnet i tarmen under næringsopptak. Hos lansettfisker, virveldyrenes nærmeste slektninger, fungerer gjellene fortsatt på denne måten og er nærmest som en sil for små, organisme partikler. Samtidig tjener lansettfiskens gjeller for å ta opp oksygen til blodet, slik som hos fisker. Gjelletarmen i virveldyrenes stamfar har derved gjennomgått et funksjonsskifte og mistet sin betydning som næringsfilter. Antall gjelleåpninger har også sunket. mens lansettfisken kan ha opptil 50 gjellespalter, har virveldyr syv eller færre.

Kretsløpssystemet får et hjerte med forkammer (atrium), hjertekammer (ventriculum) og klaffer. Blodet inneholder røde blodlegemer.

Ekskresjonsorganene (nefronene) fins ikke lenger fordelt i hele kroppen. Istedenfor ble de samlet i mer eller mindre veldefinerte nyrer, en på hver side av ryggraden, med hver sin urinleder.

Inndeling

Virveldyrene har tradisjonelt blitt regnes som en underrekke. Gruppen ble tidligere inndelt i sju eller åtte klasser.

Overklasse Rundmunner (Agnatha)
- Klasse Niøyer (Cephalaspidomorphi)
- Klasse Slimåler (Pteraspidomorphi)
Overklasse Kjevedyr (Gnathostomata)
- Klasse Bruskfisker (Chondrichthyes)
- Klasse Beinfisker (Osteichthyes)
- Klasse Amfibier (Amphibia)
- Klasse Krypdyr (Reptilia)
- Klasse Fugler (Aves)
- Klasse Pattedyr (Mammalia)

Her følger en oversikt over virveldyrenes delgrupper, gruppert etter slektskap:

Treliste

Virveldyr
- Slimåler (som faktisk mangler virvellegemer)
- Niøyer
- Kjevemunner
  - Bruskfisker
    - Helhodefisker
    - Haier og skater
  - Osteognathostomata («beinkjevemunner») eller Osteichthyes (Beinfisker)
    - Sarcopterygii («Kjøttfinnefisk»)
      - Kvastfinnefisker
      - Lungefisker
      - Landlevende virveldyr
        Amfibier
        
        Amniondyr
        Pattedyr
        
        Sauropsider (Krypdyr i vid forstand)
        Skilpadder
        
        Lepidosauria («skjelløgler»)
        Broøgler
        
        Skjellkrypdyr
        
        Archosauria («urøgler»)
        Krokodiller
        
        Fugler
    - Strålefinnede fisker

Grupper

Antallet beskrevne arter er ganske likt fordelt mellom fisk og firefotinger. Følgende liste viser antallet eksisterende arter som har blitt beskrevet innenfor hver klasse, slik det ble estimert i IUCNs rødliste (2014.3).^[1] Her deles imidlertid virveldyrene inn i ni klasser, noe som er en nyere måte å dele inn denne gruppen på.

Virveldyrgupper			Klasse	Estimert antall arter beskrevet^[1]	Gruppe- totaler^[1]
Anamniote virveldyr mangler fosterhinne og må reprodusere i vann	kjeveløse virveldyr	fisker	slimåler		32 900
	kjeveløse virveldyr		niøyer
	kjevede virveldyr		bruskfisker
			strålefinnefisker
			kjøttfinnefisker
		firefotinger	amfibier	7 302	33 278
Amniote virveldyr har fosterhinne og er tilpasset reproduksjon på land			krypdyr	10 038
			fugler	10 425
			pattedyr	5 513
Antall beskrevne arter totalt					66 178