Vika (Oslo)
| Vika | |||
|---|---|---|---|
 Dronning Mauds gate | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Sentrum, noe Bydel Frogner | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Aker Brygge, Ruseløkka, Kvadraturen | ||
| Innbyggere | Maksimalt 15 | ||
| Navnebakgrunn | Pipervika | ||
| Beliggenhet | |||
 Vika 59°54′44″N 10°43′52″Ø | |||
Vika er et strøk i Oslo sentrum, nord for bukta Pipervika som det har fått navnet sitt fra, sør for Stortingsgata (Oslo) og øst f.o.m Ruseløkkveien. Det ligger mellom strøkene Aker Brygge, Ruseløkka, Kvadraturen og Akershusstranda, og grenser i nord mot det området ved Karl Johans gate.
Historie
[rediger | rediger kilde]Området til det som i dag kalles Vika lå frem til ut på 1800-tallet under eiendommen Grünings løkke, samt det som fra 1800-tallet var kjent som Pipervika, et slumstrøk mest kjent for den offentlige prostitusjonen som foregikk der. Dette er omtalt i romanene Albertine av Christian Krohg og Fra Kristiania-Bohêmen av Hans Jæger. Det aller meste av bebyggelsen ble revet i 1950- og 1960-årene, og ingenting av den opprinnelige bebyggelsen er igjen i dag, med unntak av Vestbanestasjonen. Den nye bebyggelsen som kom på området har i dag strøksnavnet Vika og er av en helt annen karakter.
-
Hus i Vika i 1880-årene, med Slottet i bakgrunnen -
Rådhuset under bygging i 1935, med bygårder på dagens Rådhusplassen. -
Vika var et av Oslos slumstrøk før den omfattende saneringen på slutten av 1950-årene. Bildet viser bakgård i Holmens gate i 1954.
_1880s_Photo_Severin_Worm-Petersen_(1857-1933)_Norsk_Teknisk_Museum_NTM_UWP_07376_CC-BY.jpg)
Bebyggelse
[rediger | rediger kilde]Strøket er preget av offentlige institusjoner, kulturbygg, uteliv og forretningsbygg. Det bor svært få i strøket, kun 15 personer er registrert her over to grunnkretser, og dette området dekker også nord for Vika. Her finner man:
- Oslo rådhus, Rådhusplassen og Fridtjof Nansens plass
- Nobels Fredssenter
- Oslo Konserthus
- Kinoer:
- Fire hoteller
I Vika ligger også Vestbanen, den gamle jernbanestasjonen for vestgående linjer fra Oslo. Etter at togtunnelen gjennom Oslo sentrum og opprettelsen av Oslo sentralstasjon førte til nedlegging av stasjonen, har vestbanetomten inntil de senere år hatt en uavklart status. I mai 2008 ble det bestemt at den fremtidige bygningen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design skulle bygges på Vestbanetomten. I november 2010 vant det tyske arkitektfirmaet Kleihues Schuwerk den internasjonale arkitektkonkurransen. 6. juni 2013 vedtok Stortinget nybygget innenfor en kostnadsramme på 5 327 mill. kroner.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Voteringsoversikt for sak: Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Stortinget.no (6. juni 2013)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fra Kristiania-Bohêmen av Hans Jæger, Eget forlag 1885. Tilgjengelig fra Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo.
- Albertine av Christian Krohg.
- Drift av Fredrik Parelius.