Verftet (Bergen)
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Verftet er et strøk i Bergen i området Nordnes i bydelen Bergenhus, på vestsiden av Nordneshalvøyen. Verftet grenser mot Puddefjorden fra Nordre Nøstekaien til Georgernes verfts grense mot Nordnesparken, så opp i fjellet på oppsiden av Fredriksberg fort, Galgebakken, Haugeveien til Klosteret og ned Vestre Holbergsallmenningen. Strøket grenser dermed til Nøstet i sør, strøkene Strandsiden og Nordnes i øst og Nordnes i nord.
Strøket omfattes av Fredriksberg grunnkrets som hadde 582 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,08 km².
I 1786 fikk Georg Vedeler og Georg Brunchorst privilegium på å anlegge verft nedenfor Fredriksberg fort, det såkalte Georgernes verft. I 1850-årene ble driften av verftet overtatt av Ananias Dekke som anla dokken som ble hetende «Dekke-dokken» eller «Dikke-dokken». I tilknytning til verftsvirksomheten vokste her fram en liten bydel med boliger for arbeidsfolk. Dette var en tett og variert trehusbebyggelse som fikk vokse frem uten regulerte gater. Mot slutten av 1800-tallet ble her reist enkelte leiegårder, men strøket fikk aldri noen massiv leiegårdsbebyggelse.
Kulturhuset USF Verftet, dansekompaniet Carte Blanche (Studio Bergen), Fredriksberg fort og TV 2s hovedkvarter ligger alle innenfor strøkets grenser. For øvrig er det mest trehus og brostensbelagte smau i skråningene og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Verftsgaten er hovedgaten i området.
Sommeren 1859 ble Bjørnstjerne Bjørnson sett på vei utover Verftet, der han fulgte med på et sammenstøt mellom guttene fra Nøstet og de som bodde på Verftet, «verveguttene». Sistnevnte var rundjult og forgråtte da 8-10 koner fra Verftet kom sine sønner til unnsetning med sopelimer og jaget nøsteguttene på flukt. Angivelig skulle episoden ha inspirert Bjørnson til linjen «kvinner selv stod opp og strede som de vare menn» i «Ja vi elsker».[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bergen byleksikon på nett, om Georgernes Verft
- Bergen byleksikon på nett, om Kulturhuset USF, Stiftelsen
