Verdensdel
En verdensdel er et stort geografisk område. Verdensdel er et samfunnsgeografisk begrep, til forskjell fra det naturgeografiske begrepet kontinent. Verdensdelene baseres i utgangspunktet på kontinentene med øyene rundt, og havene som skiller dem, men også på tradisjonelle inndelinger bestemt av historie og kultur. Europa og Asia regnes for eksempel som to forskjellige verdensdeler, selv om de tilhører samme kontinent. Jorden deles vanligvis inn i syv verdensdeler:[1]
- Europa: Den vestlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer
- Asia: Den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer
- Afrika: Kontinentet Afrika med tilliggende øyer
- Nord-Amerika: Kontinentet Nord-Amerika (inkludert Mellom-Amerika) med tilliggende øyer, og Karibia
- Sør-Amerika: Kontinentet Sør-Amerika med tilliggende øyer
- Oseania: Kontinentet Australia med tilliggende øyer, og øygruppene Polynesia, Melanesia og Mikronesia
- Antarktis: Kontinentet Antarktika med tilliggende øyer
Distinksjonen mellom kontinentet og verdensdeler er ikke-eksisterende i mange språk. Tidligere har det vært vanlig å definere fem verdensdeler (Europa, Asia, Afrika, Amerika og Australia/Oseania).
Oversikt
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser FNs estimater for 1. juli 2023:[2][3][4]
| Verdensdel: | Folketall | % | Areal km² | % | Land | Innb./km² |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Asia | 4 776 012 468 | 59,37 | 45 247 045 | 30,10 | 47 | 106 |
| Afrika | 1 460 481 772 | 18,16 | 30 318 363 | 20,17 | 54 | 48 |
| Amerika | 1 043 903 796 | 12,98 | 42 081 799 | 27,99 | 35 | 25 |
| Europa | 717 760 462 | 8,92 | 9 959 420 | 6,63 | 46 | 72 |
| Oseania | 45 575 816 | 0,57 | 8 515 128 | 5,66 | 14 | 5 |
| Antarktika | Ubebodd | 14 200 000 | 9,45 | |||
| Verden | 8 043 734 314 | 100 | 150 321 755 | 100 | 194 | 54 |
- Det er 193 medlemsland i FN. Vatikanstaten, ved Den hellige stol, har observatørstatus.
- Russland og Tyrkia ligger delvis i Asia og delvis i Europa.
- Inkludert Palestina og Taiwan er det 49 land i Asia.
- Inkludert Vest-Sahara er det 55 land i Afrika.
- Inkludert Kosovo er det 47 land i Europa (medregnet Kypros).
- Bebodde biland: 22 i Amerika, 10 i Oseania, 5 i Europa, 3 i Afrika og 2 i Asia.
Grenser
[rediger | rediger kilde]Grensene mellom verdensdelene er delvis omstridte, og dermed finnes det områder som det er uklart hvilken verdensdel de tilhører. I prinsippet skal bare geografiske hensyn tas når man definerer grensene, men i blant anvendes politiske hensyn på en måte som kan variere over tid.
Nord-Amerika og Europa
[rediger | rediger kilde]Europa og Nord-Amerika separeres av Nord-Atlanteren, Danmarkstredet, Grønlandshavet og Nordishavet. Svalbard, Island, Jan Mayen, Azorene og øyene østenfor regnes til Europa; Grønland og Bermuda til Nord-Amerika.
Europa og Asia
[rediger | rediger kilde]Grensen mellom Europa og Asia er uvanlig, da den går en lang strekning over land. Vanligvis regnes grensen langs Karahavet, vannskillet i Uralfjellene, Uralelva, Det kaspiske hav, vannskillet i Store Kaukasus, Svartehavet, Bosporos, Marmarahavet, Dardanellene og Egeerhavet. Etter denne definisjonen har Russland 26 %, Tyrkia 5 % og Kasakhstan 3 % av sitt areal i Europa. Meget små deler av Georgia og Aserbajdsjan er også nord for Kaukasus, og dermed i Europa.
Etter en annen definisjon går grensen fra Uralfjellene via Emba, Det kaspiske hav, Kuma-Manytsjsenkningen og Azovhavet til Svartehavet. Grensen har variert opp igjennom historien.
Øyene i Egeerhavet regnes vanligvis til Europa gjennom deres greske politiske tilhørighet, selv om de Nordlige egeiske øyer og Dodekanesene ligger utenfor den asiatiske kysten av Tyrkia. Kypros regnes geografisk til Asia, men kulturelt og politisk ofte til Europa. Frans Josefs land og Novaja Semlja regnes vanligvis til Europa, Usjakovøya, Vizeøya, og Ensomheden til Asia.
Asia og Nord-Amerika
[rediger | rediger kilde]Nordishavet, Tsjuktsjerhavet, Beringstredet, Beringhavet og Stillehavet skiller Asia fra Nord-Amerika, der også den internasjonale datolinjen går. Vrangeløya, Heraldøya, Store Diomede, og Kommandørøyene regnes til Asia; Lille Diomede, St. Lawrence Island, Saint Matthew Island, Pribylovøyene og Aleutene til Nord-Amerika.
Nord-Amerika og Sør-Amerika
[rediger | rediger kilde]Grensen mellom Nord- og Sør-Amerika går over Panamaeidet, vanligvis i vannskillet i Darienfjellene. I blant dras grensen der Panamaeidet er smalest, der også Panamakanalen går. De karibiske øyer regnes alle vanligvis til Nord-Amerika, selv om det er uklart for noen av dem; Aruba, Curaçao, Bonaire, Dependencias Federales, Nueva Esparta og Trinidad og Tobago ligger utenfor kysten av Sør-Amerika, på den søramerikanske kontinentalsokkelen. Kokosøya i Stillehavet regnes til Nord-Amerika, og Malpelo til Sør-Amerika.
Europa og Afrika
[rediger | rediger kilde]Europas og Afrikas kontinenter grenser ikke til hverandre, så det er bare øyene som kan bli usikker. Avstand til uomstridte landområder brukes ofte som definisjon.
Azorene ligger 1368 km fra Europa og 1507 km fra Afrika, og er vanligvis regnet til Europa. Kanariøyene og Madeira regnes vanligvis til Afrika, da de er mye nærmere Afrika enn Europa, men de er politisk og kulturelt ofte regnet til Europa, da de er deler av Spania og Portugal.
I Middelhavet regnes Balearene, Sardinia, Sicilia, Malta og Kreta til Europa. Alborán, De pelagiske øyer og Pantelleria ligger nærmest Afrika og hører geografisk sammen med de afrikanske kontinent, men av historiske og politiske grunner, vises de på kart vanligvis som deler av Europa. De spanske småøyene utenfor kysten av Marokko og La Galite regnes til Afrika.
Asia og Afrika
[rediger | rediger kilde]Grensen dras vanligvis langs Suezeidet, den korteste avstand mellom Suezbukten og Middelhavet, der også Suezkanalen går. Videre langs Rødehavet, Adenbukta, Arabiahavet og Det Indiske hav. Øyene Shadwan, El Ikhwa, Zabargad, Dahlak og Sawabi i Rødehavet regnes til Afrika, mens Tiran, Farasanøyene, Jabal al-Tair, Zubairøyene, Hanishøyene og Perim regnes til Asia. I Det indiske hav regnes Sokotra, Seychellene og Mauritius vanligvis til Afrika, og Lakkadivene, Maldivene og Chagosøyene til Asia, basert på avstand til fastland.
Asia og Oseania
[rediger | rediger kilde]Malayarkipelet, som regnes til Asia, skilles fra Australia, Melanesia og Mikronesia, som regnes til Oseania, av Det Indiske hav, Timorsjøen, Arafurasjøen, Seramsjøen, Halmaherasjøen og Filippinerhavet, der også Lydekkerlinjen går. Kokosøyene, Christmasøya, Sundaøyene, Molukkene, Filippinene, Vulkanøyene og Ogasawara regnes da til Asia, og Ashmore og Cartierøyene, Ny-Guinea med Raja Ampat-øyene, Palau, Guam, Nord-Marianene og Wake Island til Oseania. Minami-Tori-shima er også geografisk en del av Oseania, men regnes politisk ofte til Asia, gjennom sin japanske tilhørighet. I noe sjeldnere tilfeller regnes enkelte av De små Sundaøyer og Molukkene til Oseania. I andre tilfeller regnes Raja Ampat-øyene til Asia.
Nord-Amerika og Oseania
[rediger | rediger kilde]Grensen mellom Polynesia, som er en del av Oseania, og Nord-Amerika dras vanligvis øst i Stillehavet. Midwayøyene, Hawaii og Linjeøyene regnes til Oseania, og Guadalupeøya, Rocas Alijos, Revillagigedoøyene og Clipperton til Nord-Amerika.
Sør-Amerika og Afrika
[rediger | rediger kilde]Afrika og Sør-Amerika er skilt av Atlanterhavet. Ascension, St. Helena og Tristan da Cunha regnes til Afrika; St. Peter og St. Paul-øyene, Fernando de Noronha og Trindade og Martim Vaz til Sør-Amerika.
Afrika og Oseania
[rediger | rediger kilde]Det Indiske hav ligger mellom Afrika og Australia. Île Amsterdam og Île Saint-Paul, som ligger omtrent midt mellom, regnes vanligvis til Afrika gjennom sin historiske tilknytning til Madagaskar og andre tidligere franske øyer utenfor Afrika.
Oseania og Sør-Amerika
[rediger | rediger kilde]De østligste øyene i Polynesia, som vanligvis regnes til Oseania, er Marquesasøyene, Tuamotuøyene, Pitcairnøyene, Påskeøya og Sala y Gomez. Galápagosøyene, Desventuradasøyene og Juan Fernández-øyene regnes til Sør-Amerika.
Sør-Amerika og Antarktis
[rediger | rediger kilde]Den antarktiske konvergens regnes vanligvis som geografisk grense for Antarktis. Etter Antarktistraktaten regnes alt land sør for 60°S politisk til Antarktis. Peter I Øy, Sør-Shetlandsøyene, Sør-Orknøyene, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene ligger sør for konvergensen, og regnes vanligvis geografisk til Antarktis, mens Diego Ramírez-øyene, Ildlandet, og Falklandsøyene ligger nord for konvergensen og regnes til Sør-Amerika.
Afrika og Antarktis
[rediger | rediger kilde]Bouvetøya, som er verdens mest avsidesliggende øy, regnes vanligvis til Antarktis, da den både ligger sør for konvergensen og nærmere Antarktis enn noe annet fastland. Det samme gjelder Heard- og McDonaldøyene. Kerguelen, som ligger omtrent på konvergensen, regnes vanligvis også til Antarktis basert på avstanden til annet fastland. Prince Edwardøyene og Crozetøyene ligger nord for konvergensen og regnes vanligvis til Afrika.
Oseania og Antarktis
[rediger | rediger kilde]Den antarktiske konvergens går omtrent midt mellom New Zealand og det antarktiske fastlandet. Ballenyøyene og Scott Island regnes til Antarktis, mens Macquarieøya, Aucklandøyene, Campbelløyene og Antipodeøyene regnes til Oseania.
Liste over verdensdeler og land
[rediger | rediger kilde]Underområdene er ikke autoritative, men er delvis basert på handelsavtaler og inndelingene til FN.