Vatnajökull
| Vatnajökull | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av Vatnajökull | |||
| Geografi | |||
| Land |  Island | ||
| Område | Sørøst-Island | ||
| Dimensjoner | |||
| Areal | 7 700 km² | ||
| Tykkelse | ~ 400 m | ||
| Beliggenhet | |||
  Vatnajökull Vatnajökull (Island) | |||
| Vatnajökull | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 43. sesjon i 2019 som det 1604. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1604 | ||
Vatnajökull er Europas største isbre i volum (i underkant av 3000 km³) og med et areal på 7700 km² er den Europas nest største i areal (etter Austfonna på Svalbard). Breen ligger sydøst på Island og dekker mer enn åtte prosent av landet. Isens tykkelse er opptil 1000 meter, men har et gjennomsnitt på 400 meter. Vatnajökull består av ulike del-breer med egennavn langs kanten, regnet med klokken fra nordvest: Koldukvislarjökull, Rjupnabrekkujökull, Dyngjujökull, Brúarjökull, Fláajökull, Heinabergsjökull, Breidamerkurjökull, Öræfajökull, Skeidarárjökull og Skaftárjökull.
Vatnajökull nasjonalpark omfatter breen, og er Europas største nasjonalpark. Nasjonalparken ble i 2019 oppført på Unescos verdensarvliste.[1][2]
Utvikling
[rediger | rediger kilde]Som de fleste andre breene i Europa ble Vatnajökull borte etter den siste istida og kom ikke tilbake igjen før en klimaforverring for to til tretusen år siden. Fra ca. 1400 økte den i areal fram til 1700-/1800-tallet i Den lille istida. Tidligere ble breen kalt «Klofajökull». Grunnen er at breen er kløvet opp i mange bretunger.
Fram til rundt 1930 var den nokså stabil før den da begynte tilbaketrekning på grunn av en varm periode. Fra rundt 1990 er det igjen en varm periode, og breen trekker seg stadig tilbake.
Vulkaner
[rediger | rediger kilde]Under Vatnajökull finnes det flere vulkaner: Öræfajökull i sør, Gjálp og Bárðarbunga i nordvest, Kverkfjöll med to kratere i nord, Grímsvötn i vest, Breiðabunga i sydøst, og Esjufjöll i syd. Mest aktiv av disse er Grímsvötn, som hadde sitt siste utbrudd i 2011. Utbruddene blir ofte fulgt av store flommer i Skeiðará over Skeiðarársandur. En del av breen heter Öræfajökull og der ligger Hvannadalshnjúkur som er Islands høyeste punkt. Öræfajökull har hatt utbrudd to ganger siden Island ble funnet; 1362 og 1727. Allikevel sies den å være Europas nest mest aktive stratovulkan, etter Etna. Gjálp hadde sitt siste utbrudd i 1996 og ble etterfulgt av en katastrofeflom i Skeiðará, som brøt ned broer og veier.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Vatnajökull National Park - dynamic nature of fire and ice». UNESCO World Heritage Centre (på engelsk). Besøkt 5. juli 2019.
- ^ «Five sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List». UNESCO World Heritage Centre (på engelsk). 5. juli 2019. Besøkt 5. juli 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Vatnajökull – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vatnajökull – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Tur over Vatnajökull
- Vatnajökull.com (Bilder)
- visiticeland (Islands turistforening)
