Hopp til innhold

Varmedøden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Varmedøden er et scenario hvor universet blir for kaldt til å opprettholde liv på grunn av stadig ekspansjon og nedbrytningen av termodynamisk fri energi som følge av entropi.[1]

Varmedøden er en teori om universets mulige fremtid. Varmedøden kan inntreffe hvis universets geometri er enten flat eller hyperbelsk, da begge disse ville innebære at universet kunne ekspandere i det uendelige, og etter hvert nå det absolutte nullpunkt (-273,15 °C, også definert som 0 K eller 0 °R).

For at universet skal kunne ekspandere i det uendelige, må universets form som helhet være flat eller hyperbelsk; denne forutsetningen kommer fra universets tetthet i disse spesielle geometriske formene. Det finnes tre sannsynlige muligheter for universets form.

Mulige universgeometrier

[rediger | rediger kilde]

Hvis universet er hyperbelsk, noe som vanligvis avbildes som en salform, må tettheten være lavere enn den kritiske tettheten (som er ca. 3 hydrogenatomer pr kubikkmeter), noe som betyr at universet ikke er tungt nok til å kollapse på grunn av gravitasjon. Hvis universet er flatt, vil tettheten være nøyaktig på det kritiske punktet, noe som også vil hindre universet i å kollapse. Hvis universet er tyngre enn det kritiske punktet, vil det resultere i et krympende univers som leder til en annen teori kalt «the Big Crunch». For at Big Crunch-scenarioet skal inntreffe, må universets form være sfærisk. Problemet med å måle universets nåværende tetthet, er at mesteparten av massen i det er usynlig for oss, og det er en teori om at størstedelen av universet kan være laget av mørk materie, en hypotetisk, usynlig form for masse i rommet.

Ekspansjon

[rediger | rediger kilde]

Universets utvidelse er hele grunnlaget for teorien om varmedøden. Hvis universets form er hyperbelsk, vil det nå en fast ekspansjonsrate og utvide seg i evighet. Dette vil bety at universet aldri egentlig «dør». Hvis universet er flatt, vil det fortsette å utvide seg inntil det når en ekspansjonsrate på null; et univers i dette scenarioet vil heller aldri «dø».

Problemer

[rediger | rediger kilde]

Termodynamikkens første hovedsetning sier at energi ikke kan skapes eller ødelegges. Derfor kan ikke den kinetiske energien til partikler (varmeenergi) nå absolutt null. Newtons første lov sier også at objekter i bevegelse forblir i bevegelse så lenge de ikke blir påvirket av en kraft. Derfor vil partikler fortsette å reise rundt i universet og fortsatt inneha kinetisk energi (varmeenergi).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Feldman, Anthony og Tronstad, Erik (1986). Verdensrom og romfart. Oslo: Faktum Forlag A/S. s. 154-155. ISBN 8254000735.