Varmblodstraver
Varmblodstraver er en hurtig travhest, som ved siden av kaldblodstraveren utgjør de to retningene innenfor travhestmiljøet. Varmblodstravere har normalt en mankehøyde på omkring 150-170 centimeter. Det finnes mange forskjellige linjer med forskjellig opprinnelse, inkludert russisk orlovtraver og fransk traver. Linjene har vært intensivt krysset med hverandre, og det er felles stambok for alle unntatt orlovtraveren. I de skandinaviske miljøene er det sterk påvirkning av amerikanske og franske linjer. Varmblodstraverne er normalt snille og ukompliserte hester å ha med å gjøre.
Varmblodstraveren ble opprinnelig utviklet i USA fra starten av 1700-tallet, med målsettingen for avlsindivider å kunne trave en standard mile innenfor en viss tidsramme. Raser som ble brukt i utvklingen av varmblodstraveren var blant annet de nå utdødde rasene Narragansett Pacer og Canadian Pacer, engelsk fullblod, Norfolk Trotter, Hackney og Morgan. Den første stamboken ble opprettet i 1879. Stamboken ble offisielt lukket i 1973, men var i praksis lukket lenge før.
Rasen har sterk forekomst av gangartsgenet DMRT3, som er ansvarlig for gangartene passgang og tølt[1]. I USA har varmblodstravere blitt brukt til henholdsvis passgang-løp og travløp i en årrekke, og individer med DMRT3-mutasjonen er dermed blitt systematisk fremavlet. Det antas nå at en stor andel av individene innen rasen, spesielt fra amerikanske linjer, er homozygote for DMRT3. I Europa er fortsatt mange linjer heterozygote, men homozygote individer presterer bedre i løp[2]. Varmblodstraveren ligger dermed sammen med cirka 30 andre raser i kategorien gangartshester[3], som kan gangsettes på lik linje med islandshester[4]. I USA brukes varmblodstravere ofte i gangartskonkurranser etter endt løpskarriere. Dette er ennå ikke vanlig i Norge.
Det er sterk, og økende forekomst av osteokondrose (OC) og osteochondrosis dissecans (OCD/"løse benbiter") i rasen[5]. OC/OCD antas å ha moderat til høy arvelighet[6]. Det pågår et forskningsprosjekt ved NMBU på løse benbiter hos varmblodstraver og andre hesteraser, og det hypotiseres at genene som forårsaker dette, henger sammen med prestasjonsgenene som gir varmblodstraveren sin hurtighet. Dette kan forklare den sterke økningen i forekomst de siste 10-15 år.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Promerová, M.; Andersson, L. S.; Juras, R.; Penedo, M. C. T.; Reissmann, M.; Tozaki, T.; Bellone, R.; Dunner, S.; Hořín, P. (april 2014). «Worldwide frequency distribution of the ‘ G ait keeper ’ mutation in the DMRT 3 gene». Animal Genetics. 2 (på engelsk). 45: 274–282. ISSN 0268-9146. doi:10.1111/age.12120. Besøkt 9. oktober 2024.
- ^ Jäderkvist, K.; Andersson, L. S.; Johansson, A. M.; Árnason, T.; Mikko, S.; Eriksson, S.; Andersson, L.; Lindgren, G. (oktober 2014). «The DMRT3 'Gait keeper' mutation affects performance of Nordic and Standardbred trotters». Journal of Animal Science. 10. 92: 4279–4286. ISSN 1525-3163. PMID 25085403. doi:10.2527/jas.2014-7803. Besøkt 9. oktober 2024.
- ^ «Explanation of Gaited Horse Breeds». Phoenix Rising Saddles Gaited Horse Tack (på engelsk). Besøkt 9. oktober 2024.
- ^ Kentucky Equine Research Staff (14. desember 2012). «Genetic Basis of Gait Variation Uncovered in Horses». Kentucky Equine Research. Besøkt 9. oktober 2024.
- ^ Lykkjen, S.; Roed, K. H.; Dolvik, N. I. (mai 2012). «Osteochondrosis and osteochondral fragments in Standardbred trotters: Prevalence and relationships». Equine Veterinary Journal. 3 (på engelsk). 44: 332–338. ISSN 0425-1644. doi:10.1111/j.2042-3306.2011.00434.x. Besøkt 9. oktober 2024.
- ^ McCoy, Annette M.; Beeson, Samantha K.; Splan, Rebecca K.; Lykkjen, Sigrid; Ralston, Sarah L.; Mickelson, James R.; McCue, Molly E (12. januar 2016). «Identification and validation of risk loci for osteochondrosis in standardbreds». BMC Genomics. 17: 41. ISSN 1471-2164. PMC 4709891
. PMID 26753841. doi:10.1186/s12864-016-2385-z. Besøkt 9. oktober 2024.