Hopp til innhold

Vannfotavtrykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jordbruk krever store mengder ferskvann, men forbruket varierer avhengig av klima, vanningsmetode og hva som dyrkes.
Produksjonen av 1 kg ost krever anslagsvis 5000 liter ferskvann.
Produksjonen av et A4 ark krever anslagsvis 10 liter ferskvann.

Vannfotavtrykk (eller vannspor som også brukes som begrep[trenger referanse]) er et mål på hvor mye vann som forbrukes av en person, nasjon eller bedrift ved å se på vannforbruket i produksjonen av de varer og tjenester som konsumeres. Konseptene vannfotavtrykk og virtuelt vann er nær beslektet.

Vannfotavtrykk for personer bestemmes i stor grad av personens livsstil og forbruk. Forbruket av kjøtt- og meieriprodukter er her en viktig faktor.

Vannfotavtrykk for nasjoner blir definert som det vannvolumet som trengs for produksjonen av de varer og tjenester som konsumeres av nasjonens innbyggere.[1] Vannfotavtrykket til en nasjon kan deles i to, avhengig av hvor vannforbruket har funnet sted. Det interne vannfotavtrykket er den vannmengden som forbrukes av nasjonale vannressurser, mens det eksterne vannfotavtrykket er den vannmengden som forbrukes i andre land for å produsere de varene og tjenestene som importnasjonen konsumerer. De fire viktigste faktorene som bestemmer en nasjons vannfotavtrykk er[2]

  • Forbruk (mengde) – sterkt knyttet til BNP
  • Forbruk (type) – eksempelvis høyt eller lavt forbruk av kjøtt
  • Klima – vekst forhold
  • Jordbrukspraksis – grad av effektiv bruk av vann

Norges vannfotavtrykk er anslått til 1467 m³/år/innbygger (61 % av dette i andre land), og på verdensbasis om lag 1243 m³/år/innbygger.[3]

Vannfotavtrykk blir gjerne målt i blått, grønt og grått vann.[4]

  • Blått vann – forbruk av overflatevann og grunnvann
  • Grønt vann – forbruk av markvann
  • Grått vann – vann som er blitt forurenset som følge av produksjonen av varen/tjenesten

Eksempler på vannforbruk per produsert vare (referansen er her[5], hvis ikke annet er gitt)

  • En kopp kaffe - 140 liter[6]
  • En kopp te - 30-40 liter[6]
  • En kg oksekjøtt – 15500 liter
  • En kg kyllingkjøtt – 3900 liter
  • Et eple – 70 liter
  • En kg bygg (korn)- 1300 liter
  • 1/4 liter øl – 75 liter (mesteparten til produksjon av korn)
  • En kg ost – 5000 liter
  • Et egg – 200 liter
  • En liter melk – 1000 liter
  • Et ark (A4) – 10 liter
  • Genser i bomull – 2700 liter

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hoekstra, A.Y. and Chapagain, A.K. (2008): Water footprints of nations: water use by people as a function of their consumption pattern, Water Resources Management 21(1): 35-48. 2008.
  2. ^ Hoekstra, A.Y. (2008): Measuring You Water Footprint. What`s Next in Water Strategy, Leading Perspectives, Summer 2008, pp. 12-13, 19. 2008.
  3. ^ Hoekstra, A.Y. and Chapagain, A.K. (2008): Globalization of water: Sharing the planet's freshwater resources, Blackwell Publishing, Oxford, UK. 2008.
  4. ^ Hoekstra, A.Y., Chapagain, A.K., Aldaya, M.M. and Mekonnen, M.M. (2009): Water footprint manual: State of the art 2009, Water Footprint Network, Enschede, the Netherlands. 2009.
  5. ^ «www.waterfootprint.org». Arkivert fra originalen 30. juli 2020. Besøkt 7. desember 2009. 
  6. ^ a b Chapagain, A.K., and Hoekstra, A.Y. (2007): The water footprint of coffee and tea consumption in the Netherlands, Ecological Economics 64(1): 109-118 2007.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]