Valurt
| Valurt | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Symphytum officinale L. | |||
| Populærnavn | |||
| valurt[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | rubladordenen | ||
| Familie | rubladfamilien | ||
| Underfamilie | Boraginoideae | ||
| Tribus | Boragineae | ||
| Slekt | valurtslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på næringsrik, fuktig jord | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Valurt (Symphytum officinale) er en flerårig urt i rubladfamilien.
Arten blir opptil 1 meter høy og har lange, tykke stengler med store, tykke blader langs stenglene. På toppen får den klokkeformete blomster som vanligvis er lilla eller blå. En sjelden gang kan de også være gulhvite. Planten danner en tykk og kraftig svart pælerot som er saftig og hvit innvendig. Blomstene er veldig populære hos humler, bier og andre nektarsankende insekter.
Valurt vokser i fuktig eng, langs bredden av elver og innsjøer, og i grøfter og veikanter. Den er utbredt i det meste av Europa, men mangler lengst sør og nord.
I Norge har valurt vært mye dyrket som medisin- og fôrplante i mange hager og på bondegårder. Planten inneholder pyrrolizidinalkaloider og anbefales ikke brukt innvortes på grunn av fare for leverskader, kreft og fosterskader. Den trives i alle typer jord og har flere steder forvillet seg. Den kan også dukke opp langs veikanter, på brakkmark, i grøftekanter og på annen kulturmark.
Planten har også blitt populær i økologisk jordbruk. På grunn av det dype rotsystemet henter den opp mineraler fra jorden. Planten brukes derfor mye som jorddekke eller i kompost.
Valurt er registrert forvillet i alle norske fylker, men er vanligst sør på Østlandet og langs sørlandskysten. Den danner tette bestander som fortrenger både vanlige og truede naturlige arter, spesielt på kultureng og grunnlendt kalkmark. I Fremmedartslista er valurt vurdert til svært høy risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og høy økologisk effekt.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
- ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for valurt Symphytum officinale som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 322–323. ISBN 82-512-0355-4.
- «Äkta vallört». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 26. september 2015.
- B. Valdés (2011). «Symphytum officinale». Boraginaceae. – In: Euro Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 26. september 2015.
- «Valurt». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 26. september 2015.
- «Valurt Symphytum officinale». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 15. mars 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
- (en) valurt i Encyclopedia of Life
- (en) valurt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) valurt hos Artsdatabanken
- (sv) valurt hos Dyntaxa
- (en) valurt hos ITIS
- (en) valurt hos NCBI
- (en) valurt hos The International Plant Names Index
- (en) valurt hos Tropicos
- (en) Kategori:Symphytum officinale – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Symphytum officinale – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Symphytum officinale – detaljert informasjon på Wikispecies
