Valg på Færøyene

Færøyenes politiske system

• Lagtinget
• Valgordning
• Lagtingsformannen
• Lagtingsmedlemmer
• Politiske partier

---

• Hjemmestyret
• Lagmannen
• Landsstyret

---

• Monarker
• Riksombudsmannen
• Folketingsmedlemmer

---

• Sysler
• Kommuner

Opptelling av stemmene ved kommunestyrevalget i Porkeri i 2004

Lagtingsbygningen

Lagtingssalen ca. 1900

Valg på Færøyene omfatter kommunevalg, lagtingsvalg og folketingsvalg. Felles for alle disse valgene er at ulike partier eller grupperinger stiller lister med kandidater til valg, men at man ikke stemmer på en liste, men på en valgt enkeltperson. Plasseringen på en partiliste er derfor ubetydelig. Partilister stiller under valgbokstaver ved alle valg, med samme bokstaver for lagtings- og folketingsvalg. Lister i kommunevalg er oftest basert på lokale saker og har sjelden tilknytning til noe nasjonalt parti.

Kommunevalg

Færøyene er delt inn i 30 kommuner, fordelt på seks sysler. Kommunevalg holdes hvert fjerde år, mens syslene er uten admininistrativ eller politisk betydning. Kandidater stiller som oftest på valglister (som i lagtingsvalg), men disse listenes valgbokstaver (A–Z) er oftest uten tilknytning til et eventuelt nasjonalt parti med samme bokstav. Det er heller ikke noen sammenheng mellom lister med samme bokstav i forskjellige kommuner. Unntaket er store kommuner som Tórshavn og Klaksvík hvor de nasjonale partiene ofte stiller lister lokalt (med samme bokstav). Tendensen viser at valgdeltakelsen er høyest i de minste kommunene, som Fugloy, Húsavík og Hov.

Lagtingsvalg

Siden 1906 har Færøyene holdt valg til sitt eget parlament, Lagtinget (Løgtingið på færøysk), i Tórshavn. I begynnelsen ble lagtingsvalgene holdt hvert andre år, men fra og med valget i 1924 er de som oftest blitt holdt hvert fjerde år (valgene kan ikke utskrives sjeldnere enn dette ifølge nåværende valglov), men med enkelte variasjoner da valg er blitt utskrevet tidligere. Fra 1908 til 1916 var det valg fra vekselsvis nordre og søndre del av øyene, annenhvert år, slik at representantene ble valgt for fire år av gangen. Det er avholdt 33 lagtingsvalg på Færøyene, senest i 2008. Lagtinget har fra 2008 tilsammen 33 seter. Disse er inneværende periode fordelt på seks partier. Det største antall partier som har stilt til valg er 10, i 1994. De største partiene i dag har røtter tilbake til 1950-tallet og tidligere, mens andre partier har vært utbrytergrupper som ikke har satt særlig varige spor etter seg (og ofte ikke stilt mange ganger til valg eller fått representasjon).

Fordelingen av mandater var tidligere basert på de sju ulike valgdistriktene, som er basert på regionene i landet:

• Streymoy
• Eysturoy
• Norðoyar
• Vágar
• Sandoy
• Suðuroy

Regionen Streymoy var derimot oppdelt i valgkretsene Norðurstreymoy og Suðurstreymoy siden dette er den største øya. Totalt ble 10 av de 33 mandatene valgt fra Streymoy, hvor også hovedstaden Tórshavn ligger. Siden lagtingsvalget i 2008 stiller alle partier samme liste over hele landet. Personstemmer er avgjørende for å bli valgt inn.

Resultater

A	er Fólkaflokkurin	F	er Framburðsflokkurin og Framsókn	K	er uavhengige og Hin stuttligi flokkurin1
B	er Sambandsflokkurin	G	er Verkamannafylkingin	L	er Framsóknarflokkurin og Miðnámsflokkurin
C	er Javnaðarflokkurin	H	er Miðflokkurin	M	er Frælsisfylkingin
D	er Sjálvstýrisflokkurin	I	er Vinnuflokkurin	N	er Sosialistiski Loysingarflokkurin
E	er Tjóðveldi	J	er Loysingarflokkurin	O	er Hin Føroyski Flokkurin

¹ Regulering av 2003 (Kunngerð nr. 128 frá 19.12.2003).

Dato	A	B	C	D	E	F	G	H	I	J	K	L	M	N	O
18. juli 1906		62,4		37,6
2. februar 1908		66,1		33,9
12. februar 1910		72,3		24,3							3,4
2. februar 1912		52,3		41,6							6,0
2. februar 1914		52,8		47,2
28. februar 1916		37,9		51,7							10,4
24. april 1918		50,3		49,7
10. november 1920		58,4		41,6
22. januar 1924		58,7		39,1							2,2
23. januar 1928		46,1	10,6	42,3							1,0
19. januar 1932		50,1	10,5	37,3						0,2	1,8
28. januar 1936		33,7	24,0	34,2					8,1
30. januar 1940	24,7	32,3	23,9	16,2						1,6	1,3
24. august 1943	41,5	28,3	19,9	10,4
6. november 1945	43,4	24,4	22,8	9,4
8. november 1946	40,9	28,7	28,1								2,3
8. november 1950	32,3	27,3	22,4	8,2	9,8
8. november 1954	20,9	26,0	19,8	7,1	23,8						2,5
8. november 1958	17,8	23,7	25,8	5,9	23,9	2,9
8. november 1962	20,2	20,3	27,5	5,9	21,6	4,4
8. november 1966	21,6	23,7	27,0	4,9	20,0	2,8
7. november 1970	20,0	21,7	27,2	5,6	21,9	3,5
7. november 1974	20,5	19,1	25,8	7,2	22,5	2,5					2,5
7. november 1978	17,9	26,3	22,3	7,2	20,3	6,1
8. november 1980	18,9	23,9	21,7	8,4	19,0	8,2
8. november 1984	21,6	21,2	23,4	8,5	19,5	5,8
8. november 1988	23,2	21,2	21,6	7,1	19,2	5,2					0,0	2,1
17. november 1990	21,9	18,9	27,5	8,8	14,7	5,9								2,3
7. juli 1994	16,0	23,4	15,3	5,6	13,7	6,3	9,5	5,8					1,9		2,4
30. april 1998	21,3	18,1	21,9	7,6	23,8	2,5	0,8	4,1
30. april 2002	20,8	26,0	20,9	4,4	23,7			4,2
20. januar 2004	20,6	23,7	21,8	4,6	21,7			5,2			2,4
19. januar 2008	20,1	21,0	19,3	7,2	23,3			8,4				0,7
29. oktober 2011	22,5	24,7	17,7	4,2	18,3	6,3		6,2
1. september 2015	18,9	18,8	25,1	4,0	20,8	7,0		5,5

Folketingsvalg

Se også: Liste over folketingsmedlemmer for Færøyene

Færøyene er en egen valgkrets ved valg til det danske Folketinget. Valgkretsen har to mandater.

Andre valg

• I 1946 ble det avholdt en folkeavstemning angående Færøyenes uavhengighet. Et knapt flertall stemte for løsrivelse fra Danmark, men da Færøyene ble erklært som en selvstendig nasjon, satte det danske Folketinget ned foten, og den danske kongen oppløste Lagtinget. I 1948 trådte Hjemmestyreloven i kraft, noe som gav Færøyene en friere stilling i unionen med Danmark, men ikke fullt selvstyre. I dag håndterer det færøyske hjemmestyret det meste av styre og stell på øyene, det eneste øyene deler med Danmark er forsvar og utenrikspolitikk. I de siste årene har Færøyene allikevel blitt mer aktive i utenrikspolitikken, og har blant annet sin egen representant til EU.

Se også

• Færøyenes regjering

Litteratur

• Beinta í Jákupsstovu og Eli Kjersem: Rekruttering av færøyske kommunepolitikere. Høgskolen i Molde, 2005. ISBN 82-7962-059-1. (Les)
• Løgtingið 150. Hátíðarrit 3. Løgtingið, Tórshavn, 2003.
• Einar Waag: Val og valtøl 1906–1966. Egið forlag, Klakksvík, 1967.

Eksterne lenker

• Íbúgvaviðurskifti og val hos Hagstova Føroya (Færøysk statistikk)

Autoritetsdata