Valdemar Poulsen

Valdemar Poulsen
Født		23. nov. 1869 København
Død		23. juli 1942 (72 år) Gentofte
Beskjeftigelse		Fysiker, ingeniør, tekniker
Akademisk grad		Candidate of Philosophy (1890)
Utdannet ved		Københavns Universitet Vestre Borgerdydskole (–1889)
Barn		Christian Poulsen
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Medlem av		Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien (1935–) Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1914–) Akademiet for de Tekniske Videnskaber (1937–)
Utmerkelser		7 oppføringer National Inventors Hall of Fame (2011) Æresdoktor ved universitetet i Leipzig (1909) Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (1939) Fortjenstmedaljen i guld med krone (1913) Æresdoktor ved Danmarks Tekniske Universitet (1929) The Royal Danish Academy Gold Medal (1907) Valdemar Poulsen Gold Medal (1939)
Valdemar Poulsen på Commons

Valdemar Poulsen (født 23. november 1869 i København, død 23. juli 1942 i Gentofte) var en dansk ingeniør og oppfinner. Han konstruerte en lysbuesender som genererte kontinuerlige radiobølger samt en «telegrafon» for lagring av lyd. Gjennom sine oppfinnelser og kreative eksperimenter fikk han stor betydning for radioens utbredelse, båndopptakerens utvikling og Danmarks ledende posisjon innenfor elektronikk.

Bakgrunn

Han var sønn av højesteretsdommer Jonas Nicolai Johannes Poulsen og hustru Rebekka Magdalene født Brandt. Han ble i 1894 gift med Frederikke Marie Rasmussen, som døde i 1921, og i 1923 med Asta Stoltz Nielsen. Med sin første hustru fikk han sønnen, geologen Christian Henrik Otto Poulsen. Poulsen viste stor interesse for fysikk, kjemi og tegning i skolen. Allerede i skolen gjorde han forsøk med elektrostatiske apparater og induksjonsapparater.

Til gjengjeld var matematikk ikke hans beste fag, og hans skussmål var ikke det beste. Følgelig valgte han å bli sproglig-historisk student og forlot i 1889 Borgerdydskolen på Christianshavn som student med 1. karakter. Poulsen forsøkte en boklig karriere med først å studere pedagogikk hos professor i filosofi Kristian Kroman (1846-1925), som han bestod med karakteren ug.

Deretter forsøkte han å studere medisin i 1890. I stedet fulgte han med interesse blant annet professor Julius Thomsens (1826-1909) forelesninger i kjemi. Interessen for fysikk og kjemi vant til sist over medisinen.

Senere samme år forsøkte Poulsen å komme inn på Polyteknisk Læreanstalt (det nåværende Danmarks Tekniske Universitet), men bestod ikke den matematiske opptaksprøve. I stedet begynte han i lære på maskinfabrikken Frich's Efterfølgere i Århus, hvor han var frem til 1893, da han ble ansatt som ingeniørassistent ved Kjøbenhavns Telefon AktieSelskab, KTAS i den tekniske avdeling. Avdelingen ble ledet av matematikeren og telefoningeniøren dr.phil. J.L.W.V. Jensen (1859-1925). Poulsens sans for det eksperimenterende gjorde ham raskt til leder av telefonselskapets feilavdeling.

Telegrafonen

Telegrafon

Under sine eksperimenter oppdaget Poulsen at hvis han førte en magnet rundt over en stålplate, så ble mønsteret husket i platen og kunne vises med jernfilspon. Videre eksperimenter avslørte at han også kunne huske lyd som magnetisk kode. Dette førte til at han 1. desember 1898 søkte om patent på en elektromagnetisk telegrafon (Dansk patent nr. 2653 av 31. oktober 1899) som kunne ta opp, huske og gjengi lyd. Ifølge ordlyden på patentsønaden var apparatet blant annet tenkt som en telefonsvarer. Den ble i praksis den viktigste forløper for båndopptakeren

Ordet telegrafon er sammensatt av tele (fjern), grafi (skrift) og foni (lyd)

Buegeneratoren

I 1902 oppfant han sammen med ingeniøren Peder Oluf Pedersen en «buegenerator». Da den var en variant av en gnistsender med en lysbue istedenfor et gnistgap, ble den også kalt for en lysbuesender. Den revolusjonerte den trådløse telegrafi. Buegeneratoren var meget utbredt inntil oppfinnelsen av radiorøret. Buegeneratoren viste sig også velegnet til at transmittere tale og musik da den sendte ut kontinuerlige bølger med en fast frekvens.

Lyngby Radio

I 1917 overtok Post & Telegrafvæsenet Valdemar Poulsens og P.O. Pedersens forsøksstasjon nær Bagsværd Sø. Forsøksstasjonen ble i 1923 benyttet til forsøk med spredning av nyheter per radio. I de følgende år fikk radioen sitt gjennombrudd i Danmark som massemedium, og stasjonen ved Bagsværd Sø ble senere til den kjente Lyngby Radio.

Valdemar Poulsen fikk til dette, samt de fleste av forsøkene med telegrafonen og lysbuesenderen og den første Lyngby Radio, fremstilt det mekaniske på Oscar Clemmensens mekaniske verksted på Steen Winkelsvej like ved det gamle Radiohus på Rosenørns Allé. Den gamle fabrikkbygning i tjærepapp står fremdeles i bakgården til Steen Winkelsvej, hvor Oscar Clemmensen også bodde og hvor de møttes for å gjennomføre forsøkene og fremstillingen.

Faget svakstrømselektronikk

Den oppsamlede viten og samarbeidet med P.O. Pedersen førte til at faget svakstrøms-elektroteknikk, som det første sted i verden ble opprettet på Polyteknisk Læreanstalt.

Heder

Valdemar Poulsen ble Kommandør av 2. grad av Dannebrogordenen i 1923, av 1. grad i 1939 og fikk Fortjenstmedaljen i gull med krone 1913. Poulsen ble tildelt Videnskabernes Selskabs gullmedalje 1907, jan ble i 1909 æresdoktor ved universitetet i Leipzig og i 1914 medlem av Videnskabernes Selskab. Han ble i 1935 innvalgt som utenlandsk medlem av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien i Stockholm. Han ligger begravet på Gentofte Kirkegård.

Han er malt av Knud Larsen sammen med P.O. Pedersen 1915 (Frederiksborgmuseet). Dessuten er han portrettert på P.S. Krøyers maleri fra 1904 Industriens Mænd (Frederiksborgmuseet). Mosaikk av Einar Nielsen i Stærekassen 1939. Byste av Johannes Bjerg 1939 (Statsradiofonien). Tresnitt av H.C. Olsen 1907.

Kilder

• Kraks Blaa Bog 1929
• Holger Jerrild, "Hos Valdemar Poulsen", s. 27-34 i: Gads Danske Magasin, 1928.

Eksterne lenker

• Valdemar Poulsen - Opfinder (1869-1942)
• Popular Mechanics jun 1907: Poulson wireless progressing