Hopp til innhold

Vaclav Smil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vaclav Smil
Født9. des. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Plzeň[2][3][5]
BeskjeftigelseGeograf, samfunnsøkonom, universitetslærer, naturviter, skribent, vitenskapsformidler, naturviter, lærer, forsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedPennsylvania State University
Karlsuniversitetet i Praha
NasjonalitetCanada
Tsjekkoslovakia[3]
Medlem avRoyal Society of Canada
UtmerkelserMedlem av the Royal Society of Canada
ArbeidsstedUniversity of Manitoba
FagfeltKraftindustri,[6] naturmiljø,[6] naturressurs,[6] teknologisk fremskritt,[6] økonomisk geografi,[7] populærvitenskap[7]
Kjent forThe Earth's Biosphere: Evolution, Dynamics, and Change
Numbers Don’t Lie
Vaclav Smil på Commons

Václav Smil [ˈvaːtslaf ˈsmɪl] (født 9. desember 1943) er en tsjekkisk-kanadisk forsker. Han er adjungert professor emeritus ved Faculty of Environment ved Universitetet i Manitoba i Winnipeg, Manitoba, Canada. Hans tverrfaglige forskningsinteresser omfatter energi, miljø, matproduksjon, befolkningsutvikling, samt økonomisk og historisk utvikling. Han er særlig kjent for sine bøker med overordnet tallfesting av global energiøkonomi samt historisk utvikling av energiproduksjon og -forbruk. Han har også brukt disse tilnærminger til energi-, mat- og miljø-saker i Kina.

Tidlig liv og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Smil ble født under andre verdenskrig i Plzen, som da var et tysk protektorat av Böhmen og Mähren (i dagens Tsjekkia). Hans far var politimann og hans mor bokholder. Han vokse opp i en avsides fjellandsby i regionen Plzeň, der han daglig ordnet med vedhugst til husholdningen. Dette kan ha bidratt til at han tidlig fikk innsikt i energieffektivitet og -tetthet.[8]

Smil fullførte sine laveregradsstudier ved fakultet for naturvitenskap ved Karlsuniversitetet i Praha, hvor han deltok på 35 forelesninger i uken, 10 måneder i året, i 5 år. «De lærte meg om naturen, om alt fra geologi til skyene,» men Smil ville ikke ha en vanlig forskerkarriere, han ville se på det store bildet.[8] Etter uteksamineringen nektet han å bli med i kommunistpartiet, noe som reduserte hans muligheter for å få relevant arbeid, men han fikk allikevel en stilling på et regionalt plankontor. Han giftet seg med Eva, som var legestudent. I 1969 emigrerte paret til USA, rett etter den Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia, som skjedde samtidig med at Eva Smil skulle ta sine avsluttende eksamener. De forlot landet bare måneder før sovjetmyndighetene stengte grensene for alle som ville reise ut. «Det var ingen liten forsakelse» har Smil uttalt. I løpet av de neste to årene fullført Smil en doktorgrad i geografi ved College of Earth and Mineral Sciences ved Pennsylvania State University.[9]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1972 fikk Smil sin første stilling ved University of Manitoba i Winnipeg, Manitoba, Canada. Stillingen hadde han i flere tiår. Han foreleste i grunnleggende emner innenfor miljøkunnskap, der studentene ble introdusert for andre fag relatert til energi, endring av atmosfærens sammensetning, spørsmål relatert til Kina, befolkningsvekst og økonomisk utvikling.[8]

Smil er i dag (2021) adjungert professor emeritus ved Faculty of Environment ved University of Manitoba.[10] Han er fremdeles forsker og politisk analytiker.[11]

Oppfatninger om energi

[rediger | rediger kilde]

Smil er skeptisk til at det vil finnes noen rask overgang til ren energi, noe han tror vil ta mye lengre tid enn mange optimister antar. Smil mener at: «jeg har aldri tatt feil om disse store energi- og miljøspørsmålene, fordi jeg ikke har noe å tjene,» i motsetning til energiselskaper og politikere.[8]

Smil bemerket i 2018 at kull, olje og naturgass fortsatt står for 90 % av verdens primære energitilgang. Til tross for tiår med vekst i nye fornybare energikilder, så har den globale andelen av energi som produseres av fossilt brensel økt siden 2000. I vitenskapsmagasinet Science ble Smil spurt flere dagsaktuelle energispørsmål i 2018: «Er Tysklands solrevolusjon et eksempel som verden burde følge? En usedvanlig ineffektiv tilnærming, gitt hvor lite sollys landet får og som ikke har redusert nasjonens avhengighet av fossilt brensel. Elektriske semitrailere? Knapt nok til nytte for litt mer enn å transportere vekten av egne batterier. Er vindturbiner en materialiseringen av en karbonutslippsfri fremtid? [Det trenges] tunge maskiner [som] drives av olje for å grave fundamentene og store ovner som brenner naturgass for å produsere sement. Og ståltårnene deres som skinner i solen? [De er] produsert ved hjelp av kull.»[8]

Smil sier at han uansett vil sette pris på å ta feil om sine pessimistiske anslag for en rask overgang til ren energi. Spesielt vil et gjennombrudd innen billig energilagring endre forholdene betydelig. «Gi meg [energi]lagring i stor skala, og jeg [skal ikke] bekymrer meg i det hele tatt. [..] Men vi er ikke i nærheten av det.»[8]

Han har understreket at «det viktigste langsiktige utfordringen i industrisektoren vil være å erstatte fossilt karbon som brukes i produksjon av råjern, sement, ammoniakk og plast» som står for 15 % av den totale globale forbruket av fossilt drivstoff.[12]

Oppfatning av økonomisk vekst

[rediger | rediger kilde]

Smil mener økonomisk vekst må ta slutt og at all vekst er logistikk heller enn eksponentiell. På sikt mener han at verdens borgere kan forbruke mye mindre materialer og energi: «Uten en biosfære i god form er det ikke noe liv på planeten. Det er veldig enkelt. Det er alt du trenger å vite. Økonomene vil fortelle deg at vi kan koble vekst fra materialforbruk, men det er totalt tull. Alternativene er ganske klare fra de historiske bevisene. Hvis du ikke klarer nedgang, så bukker du under for det, og du er borte. Det beste håpet er at du finner en måte å håndtere det på. Vi er i en bedre posisjon til å gjøre det nå enn for 50 eller 100 år siden, fordi vår kunnskap er mye større. Hvis vi setter oss ned, kan vi finne på noe. Det vil ikke være smertefritt, men vi kan finne på måter å minimere smerten på.»[13][14][15]

Han argumenterer for at redusert vekst heller ikke vil føre til omfattende tap av livskvalitet: «Vi kunne halvere energi- og materialforbruket vårt, og dette ville sette oss tilbake på nivået på 1960-årene. Vi kunne kutte ned uten å miste noe viktig. Livet var ikke fryktelig i 1960- eller 70-årenes Europa. Folk fra København ville ikke lenger kunne fly til Singapore for et tredagers besøk, men hva så? Ikke mye kommer til å skje med livene deres. Folk skjønner ikke hvor mye slakk systemene våre har.»[13]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Han er gift med legen Eva Smil.[8] Ekteparet bor i et hus med en usedvanlig tykk isolasjon, der Smil dyrker noe av sin egen mat og spiser kjøtt bare rundt én gang i uken.[14] Han «har ikke til hensikt å noensinne skaffe seg mobiltelefon».

Smil er kjent for å være «intenst privat». Han unngår media og sier at hans bøker taler for seg selv. Ved Universitetet i Manitoba har han bare dukket opp på ett fakultetsmøte siden 1980. Universitetsadministrasjonen aksepterte hans avisning av møter så lenge han fortsatte å undervise og publisere bøker som ble høyt rangerte.[8]

Blant Smils beundrere er Microsoft-gründer Bill Gates,[16] som har lest alle de 36 bøkene Smil har skrevet (2015).[17] Gates og Smil har møttes noen få ganger og de sender e-post til hverandre regelmessig. «Jeg venter på nye bøker fra Smil på samme måte som andre mennesker venter på neste Star Wars-film,» sa Gates i 2017. «Jeg vil for alltid være Bill Gates' vitenskapsmann,» har Smil uttalt. «[Smil] knuser alt av tullprat,» sier David Keith, som er energi- og klimaforsker ved Harvard University.[8]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Smil er medlem av Royal Society of Canada (Science Academy),[18] samt mottakeren av American Association for the Advancement of Science, en pris for spredning av allmenn forståelse av vitenskap og teknologi i 2000.[19] I 2010 ble han utnevnt av Foreign Policys til å stå på listen over FP Top 100 Global Thinkers.[20] I 2013 ble han utnevnt av Canadas generalguvernør til Order of Canada.[21] Høsten 2013 var han EADS Distinguished Visitor ved American Academy i Berlin.[22]

Han har vært invitert foredragsholder på mer enn 300 konferanser og workshops i USA, Canada, Europa, Asia og Afrika, og har forelest på mange universiteter i Nord-Amerika, Europa og Asia. Han har også jobbet som konsulent for mange organisasjoner i Canada og internasjonalt.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Bøker

[rediger | rediger kilde]
  • 2023 : Invention and Innovation: A Brief History of Hype and Failure. The MIT Press. ISBN 978-0262048057
  • 2023 : Size: How It Explains the World. Viking/Penguin. ISBN 978-0241506998
  • 2022 : How the World Really Works: A Scientist's Guide to Our Past, Present and Future. Viking/Penguin. ISBN 978-0241454398
  • 2021: Grand Transitions: How the Modern World Was Made (Oxford University Press) ISBN 978-0190060664[23]
  • 2020: Numbers Don't Lie: 71 Things You Need To Know About The World (Penguin) ISBN 978-0241454411[24]
  • 2019: Growth: From Microorganisms to Megacities (The MIT Press) ISBN 0262042835[25]
  • 2017: Energy and Civilization: A History (The MIT Press) ISBN 9780262035774[26]
  • 2015: Natural Gas: Fuel for the 21st Century (Wiley) ISBN 9781119012863[27]
  • 2015: Power Density: A Key to Understanding Energy Sources and Uses (The MIT Press) ISBN 9780262029148[28]
  • 2013: Making the Modern World: Materials and Dematerialization, Wiley, ISBN 978-1119942535[29]
  • 2013: Made in the USA: The Rise and Retreat of American Manufacturing, The MIT Press, ISBN 978-0262019385[30]
  • 2013: Should We Eat Meat? Evolution and Consequences of Modern Carnivory, Wiley, ISBN 978-1118278727[31]
  • 2013: Harvesting the Biosphere; What We Have Taken from Nature, The MIT Press, ISBN 978-0262018562[32]
  • 2012: Japan’s Dietary Transition and Its Impacts, The MIT Press, ISBN 978-0313381775[30]
  • 2010: Prime Movers of Globalization: The History and Impact of Diesel Engines and Gas Turbines MIT Press, 261 s. ISBN 978-0-262-01443-4
  • 2010: Energy Myths and Realities: Bringing Science to the Energy Policy Debate The AEI Press, Washington, D.C., 212s. ISBN 978-0-8447-4328-8
  • 2010: Energy Transitions: History, Requirements, Prospects. Praeger, Santa Barbara, CA, 178 s. ISBN 978-0-313-38177-5[33]
  • 2010: Why America is Not a New Rome MIT Press Cambridge, 322 s. ISBN 978-0-262-19593-5[34]
  • 2008: Global Catastrophes and Trends: The Next Fifty Years, The MIT Press, Cambridge, xi 307 s. ISBN 978-0-262-19586-7
  • Oil: A Beginner's Guide (Oneworld Publications) ISBN 9781851685714 (ny utgave i 2017[35])
  • Energy in Nature and Society: General Energetics of Complex Systems, The MIT Press, Cambridge, xi 480 s.
  • 2006: Energy: A Beginner's Guide (Oneworld Publications) ISBN 9781851684526[36]
  • 2006: Transforming the Twentieth Century: Technical Innovations and Their Consequences, Oxford University Press, New York, x 358 s.
  • 2005: Creating the Twentieth Century: Technical Innovations of 1867-1914 and Their Lasting Impact, Oxford University Press, New York, xv 350 s.
  • 2004: China’s Past, China’s Future, RoutledgeCurzon, New York & London, xvi 232 s.
  • 2003: Energy at the Crossroads Global Perspectives and Uncertainties, The MIT Press, Cambridge, xiv 427 s.
  • 2002: The Earth's Biosphere: Evolution, Dynamics and Change, The MIT Press, Cambridge, xxviii 360 s.
  • 2001: Enriching the Earth: Fritz Haber, Carl Bosch and the Transformation of World Food Production, The MIT Press, Cambridge, xvii 411 s.
  • 2000: Feeding the World: A Challenge for the 21st Century, The MIT Press, Cambridge, xxviii 360 s.
  • 2000: Cycles of Life: Civilization and the Biosphere, Scientific American Library, New York, x 221 s.
  • 1998: Energies: An Illustrated Guide to the Biosphere and Civilization, The MIT Press, Cambridge, xi 217 s.
  • 1994: Energy in World History, Westview Press, Boulder, xviii 300 s.
  • 1993: China's Environment: An Inquiry into the Limits of National Development, M. E. Sharpe, Armonk, New York, xix 257 s. – for denne vant Smil «Joseph Levenson Book Prize» i 1995
  • 1993: Global Ecology: Environmental Change and Social Flexibility, Routledge, London, xiii 240 s.
  • 1991: General Energetics: Energy in the Biosphere and Civilization, John Wiley, New York, xiii 369 s.
  • 1988: Energy in China's Modernization, M.E. Sharpe, Armonk, xiv 250 s.
  • 1987: Energy Food Environment: Realities Myths Options, Oxford University Press, Oxford, ix 361 s.
  • 1985: Carbon Nitrogen Sulfur: Human Interference in Grand Biospheric Cycles, Plenum Press, New York, xv 459 s.
  • 1984: The Bad Earth: Environmental Degradation in China, M.E. Sharpe, Armonk, xvi 245 s.
  • 1983: Biomass Energies: Resources, Links, Constraints, Plenum Press, New York, xxi 453 s.
  • 1982: Energy Analysis in Agriculture: An Application to U.S. Corn Production, Westview Press, Boulder, xvi 191 s. – medforfattere: P. Nachman og T.V. Long, II
  • 1980: Energy in the Developing World, Oxford University Press, Oxford, 386 s. – medforfatter: W. E. Knowland
  • 1976: China's Energy: Achievements, Problems, Prospects, Praeger Publishers, New York, xxi 246 s.

Artikler

[rediger | rediger kilde]
  • «Good Eats» Inference, vol. 5 no. 1, (12. des 2019)[37]
  • «Sputnik at 60» IEEE Spectrum, (26. sep 2017, 19:00 GMT)
  • «A Skeptic Looks at Alternative Energy» IEEE Spectrum, (juli 2012)[38]
  • «Energy innovation as a process: Lessons from LNG». Master Resource: A Free-Market Energy Blog. (11. januar 2010)
  • Two decades later: Nikkei and lessons from the fall. The American (29. desember 2009)
  • The Iron Age & coal-based coke: A neglected case of fossil-fuel dependence. Master Resource: A Free-Market Energy Blog. (17. september 2009)
  • «U.S. energy policy: The need for radical departures». Issues in Science and Technology, 47-50 (2009)
  • «Long-range energy forecasts are no more than fairy tales». Nature 453:154; (2008)
  • «Moore's curse and the great energy delusion». The American 2(6): 34–41; (2008)
  • «Water news: bad, good and virtual». American Scientist 96: 399-407; (2008)
  • «On meat, fish and statistics: The global food regime and animal consumption in the United States and Japan». Japan Focus. (19. oktober 2008)
  • James N. Galloway, Marshall Burke, G. Eric Bradford, Rosamond Naylor, Walter Falcon, Ashok K. Chapagain, Joanne C. Gaskell, Ellen McCullough, Harold A. Mooney, Kirsten L. L. Oleson, Henning Steinfeld, Tom Wassenaar og Vaclav Smil: «International trade in meat: The tip of the pork chop». Ambio 36:622-629. (2007)
  • «The two prime movers of globalization: history and impact of diesel engines and gas turbines». Journal of Global History 3:373-394. (2007)
  • «Global material cycles». Encyclopedia of Earth. (juni 2007)
  • «The unprecedented shift in Japan's population: Numbers, age, and prospects». Japan Focus. (1. mai 2007)
  • «Light behind the fall: Japan's electricity consumption, the environment, and economic growth». Japan Focus. (2. april 2007)
  • «21st century energy: Some sobering thoughts». OECD Observer (2006)[39]
  • «Peak oil: A catastrophist cult and complex realities». World Watch 19: 22–24. (2006)
  • Naylor, R., Steinfeld, H., Falcon, W., Galloway, J., Smil, V., Bradford, E., Alder, J., Mooney, H.: «Losing the links between livestock and land». Science 310:1621-1622
  • «The next 50 years: Unfolding trends». Population and Development Review 31: 605–643. (2005)
  • «Feeding the world: How much more rice do we need?» I: Toriyama K., Heong K.L., Hardy B., eds. Rice is life: scientific perspectives for the 21st century. Proceedings of the World Rice Research Conference held in Tokyo and Tsukuba, Japan, 4.–7. november 2004. Los Baños (Philippines): International Rice Research Institute, s. 21–23.
  • «The next 50 Years: Fatal discontinuities». Population and Development Review 31: s. 201–236. (2005)
  • «Improving efficiency and reducing waste in our food system». Environmental Sciences 1:17-26. (2004)

Filmer

[rediger | rediger kilde]
  • 2011 Surviving Progress, kanadisk dokumentar der Smil medvirker
  • 2019 Inside Bill's Brain: Decoding Bill Gates, en dokumentar på Netflix der Smil medvirker

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b regional database of the Pilsen City Library, tritius.plzen.eu, besøkt 20. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MAK, PLWABN-ID 9810653107205606[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0029345, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0029345, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  7. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0029345, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ a b c d e f g h i Voosen, Paul (23. mars 2018). «The Realist». Science Magazine. 359 (6382): 1320–1324. PMID 29567690. doi:10.1126/science.359.6382.1320. 
  9. ^ Bryce, Robert (juli 2007). «An Interview with Vaclav Smil – Energy Tribune». Robert Bryce website. Besøkt 1. april 2021. 
  10. ^ «University of Manitoba: Faculty of Environment». Arkivert fra originalen 28. oktober 2010. Besøkt 31. mars 2021. 
  11. ^ http://www.vaclavsmil.com/ Official Site of Vaclav Smil
  12. ^ Bryce, Robert (17. juni 2019). «Václav Smil at Driva Climate Investment Meeting 2019». Nysnø Klimainvesteringer. Besøkt 1. april 2021.  Rundt 30 minutter ut i presentasjonen
  13. ^ a b Watts, Jonathan (21. september 2019). «Vaclav Smil: 'Growth must end. Our economist friends don't seem to realise that' | Science and nature books | the Guardian». Besøkt 1. april 2021. 
  14. ^ a b Voosen, Paul (21. mars 2018). «Meet Vaclav Smil, the man who has quietly shaped how the world thinks about energy». Science Magazine. Besøkt 1. april 2021. 
  15. ^ Gates, Bill (26. mars 2013). «Humans are using up earth's biomass». GatesNotes: The Blog of Bill Gates. Besøkt 1. april 2021. 
  16. ^ King, Ritchie (8. august 2013). «Meet Vaclav Smil, the Canadian polymath whose books Bill Gates is racing to read». Besøkt 1. april 2021. 
  17. ^ Bennet, James (november 2015). «We Need an Energy Miracle». Besøkt 1. april 2021. 
  18. ^ «All Fellows». Royal Society of Canada. Besøkt 1. april 2021. 
  19. ^ «AAAS Public Engagement with Science Award Recipients». American Association for the Advancement of Science. Besøkt 1. april 2021. 
  20. ^ «The FP Top 100 Global Thinkers: 49. Vaclav Smil». 28. november 2010. Besøkt 1. april 2021. 
  21. ^ «Appointments to the Order of Canada». Governor General of Canada. Besøkt 1. april 2021. 
  22. ^ «Vaclav Smil». American Academy in Berlin. 2013. Besøkt 1. april 2021. 
  23. ^ Grand Transitions: How the Modern World Was Made. Oxford, New York: Oxford University Press. 1. mars 2021. ISBN 978-0-19-006066-4. 
  24. ^ Smil, Vaclav. «Numbers Don't Lie». www.penguin.co.uk (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. februar 2021. Besøkt 14. mai 2021. 
  25. ^ «Growth». mitpress.mit.edu (på engelsk). The MIT Press. Besøkt 14. mai 2021. 
  26. ^ «Energy and Civilization». mitpress.mit.edu (på engelsk). The MIT Press. Besøkt 14. mai 2021. 
  27. ^ «Natural Gas: Fuel for the 21st Century». Wiley.com (på engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 
  28. ^ «Power Density : A Key to Understanding Energy Sources and Uses». mitpress.mit.edu (på engelsk). The MIT Press. Besøkt 14. mai 2021. 
  29. ^ «Making the Modern World: Materials and Dematerialization | Wiley». Wiley.com (på engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 
  30. ^ a b «Vaclav Smil». mitpress.mit.edu (på engelsk). The MIT Press. Besøkt 14. mai 2021. 
  31. ^ «Should We Eat Meat?: Evolution and Consequences of Modern Carnivory | Wiley». Wiley.com (på engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 
  32. ^ «Harvesting the Biosphere». mitpress.mit.edu (på engelsk). The MIT Press. Besøkt 14. mai 2021. 
  33. ^ Vaclav Smil. «Energy Transitions: History, Requirements, Prospects» (på engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 
  34. ^ Smil, Vaclav (2010). «Why America Is Not a New Rome». Besøkt 1. april 2021. 
  35. ^ «Oil : A Beginner's Guide». UK (på engelsk). 2017. Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 14. mai 2021. 
  36. ^ «Energy : A Beginner's Guide». UK (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 14. mai 2021. 
  37. ^ Smil, Vaclav (12. desember 2019). «Good Eats». Inference: International Review of Science. 1 (på engelsk). 5. Arkivert fra originalen 24. november 2020. Besøkt 14. mai 2021. 
  38. ^ «Full Page Reload». IEEE Spectrum: Technology, Engineering, and Science News (på engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 
  39. ^ «OECD Observer». www.oecd-ilibrary.org (på engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vaclav_Smil&oldid=24376308»