Utvidet dynamisk omfang

Eksempel på et tone-mappet HDR-bilde av New York City.

Tone-mappet bilde laget av ni eksponeringer fra Trenčín, Slovakia.

Stort dynamisk omfang (fra tysk: hohem Dynamikumfang) eller høykontrastbilde (tysk: Hochkontrastbild), også kjent som HDR eller HDRI (fra engelsk: high dynamic range imaging, «utvidet dynamisk område»), er en fototeknikk der flere forskjellige eksponeringer av samme motiv settes sammen til ett enkelt foto. Formålet er å gjengi flere detaljer i bildet. Teknikken øker bildets tonale omfang utover det som er mulig ved en ren lineær gjengivelse av toneomfang. Dette gjør det mulig å reprodusere langt mer detaljer i høylys og skygge enn det som normalt er mulig.

Det er flere teknikker som brukes for å skape slike bilder. De kan lages utfra flere bilder som er tatt med forskjellig eksponering, såkalt bracketing, eller de kan lages på bakgrunn av bilder lagret i råformat med langt høyere dynamikk. Råformatfiler har gjerne langt høyere dynamikk enn det som normalt kan reproduseres på trykk eller skjerm. Ved å behandle en slik fil kan det i noen tilfeller være mulig å visualisere forhold som normalt er utenfor de aktuelle reproduksjonssystemenes dynamiske område.

Teknikken kan brukes for å lage artistiske bilder som gir et meget kunstig inntrykk, men de kan også brukes for å vise detaljer som normalt forsvinner i skygge eller høylys. Prosessering av bilder med utvidet dynamisk område krever gjerne et billedmanipuleringsprogram som er forberedt for flyttallsbehandling, dette er programmer som er forberedt for å regne med tall som har større presisjon og omfang enn normalt for billedbehandlingsprogram. Enkelte program som ikke kan regne med så høy presisjon kan utvides med tillegg som gir dem denne kapasiteten for denne typen bilder. Et eksempel er billedbehandlingsprogrammet Gimp som bruker 8 bits heltall og kan vanligvis ikke brukes for slike bilder, men kan gis et tillegg.

Bilder beregnet for å vises på dataskjermer eller for utskrift, ofte lagret i JPEG-format, bruker 8 biter per fargekanal. Råformatfiler fra avanserte kamera er gjerne lagret som 16 bits, mens et HDR-bilde typisk bruker 32 biter per fargekanal. For å kunne benytte et HDR-foto til utskrift eller visning på skjerm må 32-bits-bildet oversettes til et 16- eller 8-bits bilde, ved hjelp av en teknikk som kalles tone mapping, der det høye dynamiske området komprimeres til å passe inn i det begrensede dynamiske området til det nye bildet.

Eksempel

• Bilder
• 
  –4 trinn
• 
  –2 trinn
• 
  2 trinn
• 
  4 trinn
• 
  HDR-bilde sammensatt av de fire første eksponeringene