Undrumsdal kirke
| Undrumsdal kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Re (–2019) Tønsberg (2020–) | ||
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
| Byggeår | 1882 | ||
| Endringer | Restaurert i 1981 og 2015 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | F. Rasmussen | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Alter | Alterbilde av Ove Christian Bærøe, 1921 | ||
| Plasser | 175 | ||
| Beliggenhet | |||
 Undrumsdal kirke 59°22′19″N 10°22′07″Ø | |||
| Undrumsdal kirke på Commons | |||
Undrumsdal kirke er en kirke konstruert som en rektangulær langkirke, fra 1882 i Våle i Tønsberg kommune, Vestfold fylke.
Byggverket er i tre og har 175 plasser. Ved restaureringen i 1981 fikk kirken to billedvever av Else Marie Jakobsen, hver på 200 x 150 cm. Temaene er «Nattverden» og «Oppstandelsen».
Tidligere kirker
[rediger | rediger kilde]
Den forrige kirken på stedet var en åttekantet bygning oppført i 1730 på gården Rød omkring 500 meter fra nåværende kirke. Bygget beskrives som «moske-stil» og svært uanselig med opp til 100 sitteplasser. En del materialer fra dette kirkebygget ble brukt i det etterfølgende, resten ble solgt brukt i hus i distriktet.[1][2]
Den oktogonale kirken ble bygget i løpet av sommeren 1730 og innviet av biskop Deichman 22. september 1730. Den omtales som liten. Kirken var i privat eie til 1876 da den ble innløst av kommunen og revet i 1880 fordi den var for liten og i dårlig stand.[3] Det er uklart om stavkirken sto på samme sted som den oktogonale kirke. Denne åttekantede kirken var oppført i tømmer og stolene sto i amfi omkring midtgangen. For enden av midtgangen var alteret og over dette en glugge i veggen som utgjorde prekestolen. Gluggen var omkring en meter bred og så høy at prestens hode og overkropp var synlig. Taket skal ha vært tilspisset med et lite tårn. Rønningen siterer Kraft som mente at formen var inspirert av «de i Tyrkien brugelige moskeer».[4] Lorentz Dietrichson mener det inspirasjonen snarere er fra de «Petrowske» kirker i Russland.[5]
Fra middelalderen til 1730 sto der en stavkirke viet til Mikael.[6] Stavkirken er omtalt i dokumenter fra før svartedauden, første kjente omtale fra 1315 ifølge Helland.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vestfolds kirker. Tunsberg bispedømmeråd, 196?
- ^ Balsmo, Bernhard (1935). Alvor og rariteter.
- ^ Bakken, Asbjørn: I grevens tid. 2. samling: Trekk fra kirkelivet i Vestfold. Vestfold historielag, Tønsberg, 1956.
- ^ Rønning, John: Bygdehistorie for Våle fra ca 1540 til ca 1980. Våle, 1985. ISBN 8299131006
- ^ Dietrichson, Lorentz: De norske stavkirker - studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania, Cammermeyer, 1892.
- ^ Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
- ^ Helland, Amund: Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 3 : Jarlsberg og Larvik amt Byerne og herrederne Oslo: Aschehoug, 1915.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 548. ISBN 82-7527-022-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Undrumsdal kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- DIS-Vestfold Arkivert 28. september 2015 hos Wayback Machine. Bildeside
- (no) «Undrumsdal kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Re kirkelige fellesråds presentasjon av kirken
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||