Ulmo
Ulmo er en fiktiv person fra Tolkiens univers. Nest etter Manwë var han kanskje mektigst blant Valaene[1], om en ikke regner med Morgoth, som ble utstøtt av Aratarene. Ulmo tok havet og vannet til sitt domene.[2]
Han skilte seg ut fra sine frender på flere punkter, blant annet var han den vennligste til menneskene og alvene av alle valaene, og ved flere anledninger stilte opp for dem mens de andre valaene gjorde ingenting. Han oppholdt seg også vanligvis i verdens hav og elver fremfor i Valinor.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Ulmo var Kongen av Havene. Av alle Ainuene var han også den dyktigste i musikk, og det var sagt at i alle hav og elver kunne Eldaene høre et ekko av Ainuenes kvad, musikken til Ainuene som skapte verden.
Fra begynnelsen var Manwë og Ulmo nære venner og allierte, og de møttes i Midgards tåker, skyer og damp. De to var også nærmest Eru.
Ulmo var unik i at han aldri tok noen til sin ekte, men var i stedet alene. Han bodde heller ikke i Valinor med de andre Valaene, men tok i stedet havbunnen til sitt hjem, og styrte derfra alle Eas elver, bukter og hav.
Som tidligere nevnt var Erus barn, altså alvene og menneskene, ham kjær. Selv da de andre Valaene forlot dem til sin egen skjebne beskyttet Ulmo dem. Gjennom elvene og sjøene i Arda fikk han nytt om alt som fant sted, og han så mer en selv Manwë.
Av alle Ulmo sine tjenere var Maiaen Ossë best kjent, han hadde ansvar for de indre havene nærmest kysten.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ulmo og Manwë var nære venner, selv før verden var skapt, dog Manwë var Eru kjærest. Av alle Ainuene var Ulmo dyktigst i musikk.
Ulmo var alltid skeptisk til Melkor, og på samme vis var det Ulmo Melkor fryktet mest, for lik havet kunne Ulmo aldri helt temmes.
Da Valaene flyktet og gjemte seg i Valinor valgte Ulmo å bli i havet, og han alene holdt jorden i live under Morgoths mørke.
Da Oromë foreslo å bringe alvene til Valinor, var Ulmo skeptisk, men han ble overbevist da han så at det var det alvene selv ønsket, et ønske han respekterte. Han rev et stort stykke land av kysten av Beleriand, og brukte det til å flytte Eldaene til Amans kyster. Landmassen ble senere en symbolsk øy i bukten Eldamar, og den ble kalt Tol Eressëa.
Under det Første Tideverv ledet han alvene gjennom mørket. Det var han som fikk Turgon til å bygge Gondolin, og Finrod Felagund til å bygge Nargothrond.
Det var også han som ledet Tuor til Gondolin ved hjelp av Huor og Húrin. Tuor ektet Idril, en alv, som fødte Eärendil halv-alv. Det var Eärendil som fór til Valinor for å be Valaene om deres nåde, som førte til at de endelig bekjempet Morgoth.