Hopp til innhold

UN Watch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

UN Watch er en ikke-statlig organisasjon som er basert i Genève og hvis mål er «å overvåke ytelsen til FN ved målestokken av dens egen pakt».[1] Det er en akkreditert NGO med Special Consultative Status for FNs Økonomiske og sosiale råd og en Associate NGO av FNs Department of Public Information.[2] Det er tilknyttet American Jewish Committee.

UN Watch har vært aktiv i kampen mot mistenkte menneskerettighetsbrudd i Den demokratiske republikken Kongo og Darfur, mistenkte anti-israelske og antisemittiske stemninger i FN[3][4] og overvåkingen av kvalifikasjonene til land som stiller til valg for medlemskap i FNs Menneskerettighetsråd. Det har vært en sterk kritiker av Menneskerettighetsrådet, og har hevdet at mange av dets medlemmer selv har dårlige historier med menneskerettigheter. UN Watch har beskrevet rådet som like ille som eller verre enn dets nedlagte forløper.[5][6]

Grunnen har blitt rost av tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan[7][8]og generaldirektøren for FNs kontor i Genève Sergei Ordzhonikidze har erkjent UN Watchs «verdifulle arbeid til støtte for den rettferdige anvendelsen av FN-paktens verdier og prinsipper og støtte for menneskerettigheter for alle».[9] Agence France-Presse har beskrevet UN Watch både som «en lobby-gruppe med sterke bånd til Israel»[10] og som en gruppe som «støtter menneskerettigheter over hele verden».[11]

Etablering

[rediger | rediger kilde]

UN Watch ble grunnlagt i 1993 under ledelse av Morris Berthold Abram. Abram fungerte som formann i United Negro College Fund og president av Brandeis University. Abram var aktiv i lokalsamfunnet som president av American Jewish Committee (1963–1968); formann i National Conference of Soviet Jewry (1983–1988); og formann av Conference of Presidents of Major American Jewish Organizations (1986–1989).[12]

Abram støttet FN som institusjon. In 1999 holdt han en tale for den amerikanske kongressen om behandlingen av Israel i FN. "FN Watch støtter FN kategorisk som en uunnværlig institusjon. USA bør betale sin ubetalte kontingent til FN som et spørsmål om nasjonal ære og som en anerkjennelse av FNs betydning. Til tross for FNs feil, er de utenkelig at USA holder tilbake støtten fra den eneste virkelig globale organisasjonen i en slik gjensidig avhengig verden.»[13][14]

Struktur og status

[rediger | rediger kilde]

UN Watch deltar på FN som en akkreditert NGO med en Special Consultative Status til FNs Økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) og som en Associate NGO til FNs Department of Public Information (DPI). Det er tilknyttet American Jewish Committee, en NGO som ble etablert i 1906, som var en av de første gruppene som støttet inkluderingen av internasjonale menneskerettighetsgarantier i FN-pakten, og etableringen av en høykommissær for menneskerettigheter.[15]

UN Watch har deltatt i følgende FN-aktiviteter: the Commission on Human Rights, en paneldebatt om FN og Midtøsten, en paneldebatt om forslag om å reformere Commission on Human Rights, Sub-Commission for the Promotion and Protection of Human Rights, Committee on the Elimination of Racial Discrimination og Working Group on Minorities. Et UN Watch-seminar i Genève inneholdt en omvisning i Palais des Nations, et besøk til det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-museet og deltakelse på et møte av Committee Against Torture (CAT) med orienteringer fra komiteens nestleder.[16]

I oktober 2008, hadde organisasjon ifølge UNHCR en stab på seks.[17] UN Watch hadde 110 medlemmer i 2007, geografisk fordelt som følger: 56% fra Europa, 38% fra Nord-Amerika og 4% fra Oseania. UN Watch sitt nyhetsbrev om FN-saker når nesten 5 000 abonnenter over hele verden nå.[16]

Kommentarer fra gruppen har dukket opp i BBC,[18] Al Jazeera,[19] Reuters,[20] Washington Post,[21] Agence France-Presse,[22] Voice of America,[23] Jerusalem Post,[24] Fox News,[25] JTA[26] m.fl.

Råd og finansiering

[rediger | rediger kilde]

Blant organisasjonens nåværende styremedlemmer er:[27] Alfred H. Moses, advokat, tidligere amerikanske ambassadør til Romania og presidentutsending til konflikten i Kypros, Special Counsel til president Jimmy Carter.[28] Tidligere president av American Jewish Committee.[29] Per Ahlmark, tidligere visestatsminister i Sverige. Irwin Cotler, talsmann for internasjonale menneskerettigheter, medlem av det canadiske parlamentet siden 1993, tidligere justisminister og statsadvokat i Canada, kjent som «advokaten for de undertrykkede» David A. Harris, direktør i American Jewish Committee Max Jakobson, tidligere finsk ambassadør til FN Ruth Wedgwood, professor i internasjonal jus og diplomati, Johns Hopkins University

UN Watch er finansiert av private donasjoner fra enkeltindivider og av veldedige stiftelser.[16]

Posisjoner og aktiviteter

[rediger | rediger kilde]

Regioner

[rediger | rediger kilde]

Kongo

[rediger | rediger kilde]

I 2008 ble stillingen som FNs spesialrapportør for Kongo fjernet av FNs menneskerettighetsråd. Dette skjedde med støtte fra Egypt, Algerie, Tunisia, Russland og andre land, etter anmodning fra den kongolesiske administrasjon til president Joseph Kabila. Ifølge en senere rapport utarbeidet av kontoret til FNs generalsekretær Ban Ki-moon fortsatte både statens styrker og opprørsgrupper å gjennomføre massedrap, voldtekt og tortur. I november samme år oppfordret UN Watch Menneskerettighetsrådet til å be om unnskyldning for å ha avskaffet stillingen, og uttalte at rådet bør stilles til ansvar for a ha gjort det, gitt grusomhetene mennesker der opplevde. UN Watch-direktør Hillel Neuer sa i en uttalelse: «Moralsk sett bør de landene (på rådet) som sto bak fjerningen av overvåkningmandatet i mars nå be om unnskyldning til ofrene i Kongo ... Vi vil aldri vite hvor mange liv som kunne ha vært spart hvis rådet ... ikke hadde forårsaket denne samvittighetsløse mangel på beskyttelse, som ødela en tidligvarsling-mekanisme akkurat da ofrene trengte den mest.» Andre rettighetsgrupper var enige i at stillingen burde reetableres.[30]

Den 1. desember 2009, etter grusomhetene i den østlige kongolesiske provinsen Nord-Kivu, fordømte Menneskerettighetsrådet overgrepene mot sivile i Kongo. UN Watch sa det håpet å se en omdisponering av en FN-rettighetsekspert til regionen, og sa at overgrepene som «gjør østlige Kongo til et levende helvete» måtte undersøkes på en ordentlig måte.[31] UN Watch sa at totalt 50 grupperinger hadde undertegnet appellen til FNs generalsekretær Ban Ki-moon og menneskerettighetssjef Navi Pillay, hvor de ble bedt å gjenopprette stillingen som FNs rettighetsovervåker der.[32]

Darfur

[rediger | rediger kilde]

UN Watch ledet NGO Activist Summit for Darfur i 2007.[33]

Den 27. april 2008 lanserte UN Watch i samarbeid med menneskerettighetsorganisasjoner verden rundt en «Justice for Darfur»-kampanje. Organisasjonene bak kampanjen inkluderte Amnesty International, Human Rights First og Human Rights Watch. Kampanjen oppfordret FNs sikkerhetsråd, regionale organisasjoner og nasjonale myndigheter til å presse Sudan til å samarbeide med den internasjonale straffedomstolen og å arrestere de mistenkte krigsforbryterne Ali Kushayb og Ahmad Harun. Den sudanske regjeringen hadde nektet å overgi de mistenkte til domstolen, og hadde faktisk fremmet Harun til stillingen som minister for humanitære saker.[34]

Iran

[rediger | rediger kilde]

UN Watch roste USA, Frankrike og andre demokratier for deres «kraftige kritikk» av Irans menneskerettighetsbrudd på en FN-høring i Genève i Menneskerettighetsrådet i februar 2010. Samtidig advarte UN Watch-direktør Hillel Neuer om at utfallet av rådsmøtet kunne bli begrenset til en «tannløs» rapport.[35]

Haiti

[rediger | rediger kilde]

I kjølvannet av jordskjelvet i januar 2010 i Haiti vedtok Menneskerettighetsrådets 47 medlemmer enstemmig en resolusjon som uttrykte bekymring for menneskerettighetsbrudd i kjølvannet av skjelvet, og oppfordret regjeringen og hjelpeorganisasjoner til å beskytte barn mot vold og utnytting. UN Watch kom med sterk kritikk mot Menneskerettighetsrådets to-dagers spesielle møte om Haiti som «en skadelig sløsing med organisasjonens dyrebare tid, ressurser og moralske kapital», og la til at rådet «ikke har noen budsjett, myndighet eller ekspertise på humanitær bistand» og «ignorerer mer presserende menneskerettighetsproblemer».[36]

Switzerland

[rediger | rediger kilde]

Etter at Sveits i 2009 stemte for å forby minareter, sa UN Watch at de var spesielt flaue over dette og at de ville arbeide for å oppheve forbudet. UN Watch-direktør Hillel Neuer sa at forbud mot muslimske strukturer av en stat er urettmessig diskriminering.[37]

UNHRC Elections

[rediger | rediger kilde]

Sammen med Freedom House har UN Watch motarbeidet kandidaturene av stater med dårlige menneskerettighetshistorier for Menneskerettighetsrådet. FN-resolusjonen i 2006 som etablerte rådet krever at når FN-medlemstater velger stater for panelet bør de «ta hensyn til bidraget av kandidater til fremmelsen og beskyttelsen av menneskerettigheter».[38]

2007

[rediger | rediger kilde]

I mai 2007 sendte UN Watch og Freedom House en felles rapport om et valg til Menneskerettighetsrådet, hvor det sto at kandidatene Angola, Belarus, Egypt og Qatar var uegnet til å sitte på rådet, fordi de selv krenket rettigheter. Rapporten sa at de fire landene «er autoritære regimer med negative stemmegivninger i FN (om rettighetsspørsmål) og er ikke kvalifiserte til å være rådmedlemmer». Rapporten beskrev kandidatene Slovenia, Danmark, Italia og Nederland som «godt kvalifiserte» for rådet, og beskrev kandidatene Bolivia, India, Indonesia, Madagascar, Nicaragua, Filippinene og Sør-Afrika som «tvilsomme».[6]

2008

[rediger | rediger kilde]

I mai 2008 oppfordret UN Watch og Freedom House FNs generalforsamling å stemme mot kandidatene Bahrain, Gabon, Pakistan, Sri Lanka og Zambia for menneskerettighetsbrudd. Ifølge Human Rights Watch var Sri Lankas kandidatur også motstått av en koalisjon av mer enn 20 frivillige organisasjoner verden rundt, samt tre Nobel fredsprisvinnere, tidligere amerikanske president Jimmy Carter, Desmond Tutu fra Sør-Africa og Adolfo Perez Esquivel fra Argentina.[38]

2009

[rediger | rediger kilde]

I mai 2009 leverte UN Watch og Freedom House igjen en felles rapport om et valg vedtatt av Menneskerettighetsrådet. Rapporten beskrev kandidatene Kina, Cuba og Saudi-Arabia som «de verste av de verste» når det gjaldt menneskerettigheter. Rapporten beskrev kandidatene Aserbajdsjan, Kamerun, Djibouti og Russland som «ikke kvalifiserte», og Bangladesh, Jordan, Kenya, Kirgisistan, Nigeria og Senegal som «tvilsomme». UN Watch og Freedom House beskrev rådets avgjørelser i løpet av sine første tre år som dårlige. De sa at islamske land, med cubansk støtte, hadde omskrevet reglene for en ytringsfrihetovervåker på en måte som begrenser ytringsfrihet, og at en «allianse av regressive regimer» lyktes i å få rådet til å avbryte menneskerettighetsetterforskere for problemområder som Belarus, Cuba, Liberia, Den demokratiske republikken Kongo og Darfur. I kontrast, sa de, førte alliansen til at rådet utnevnte en etterforsker som ble involvert i å grunnlege en kontroversiell menneskerettighetspris til ære for Muammar al-Gaddafi og en annen som mener at 11.9-angrepene var en «inside job». «Visjonen hadde vært at rådet ville være en stemme for ofre, men det er nå i en krisetilstand,» sa Hillel Neuer.[39]

2010

[rediger | rediger kilde]

UN Watch slo alarm over nyheten at asiatiske land kunne muliggjøre Irans valg i mai 2010 til menneskerettighetsrådet.[35]

2011

[rediger | rediger kilde]

UN Watch ledet kampanjen for å nekte Syria et sete hos Menneskerettighetsrådet.[40]

Andre FN-aktiviteter

[rediger | rediger kilde]

Durban Review Conference

[rediger | rediger kilde]

Den 19. april 2009, dagen før FNs Durban Review Conference, vertet UN Watch og andre ikke-statlige organisasjoner Geneva Summit for Human Rights, Tolerance and Democracy, for å øke folks bevissthet rundt spørsmål om diskriminering og rasemotivert tortur. Inviterte foredragsholdere inkluderte overlevende etter folkemordet i Rwanda og tidligere dissidenter fra Iran, Cuba og Myanmar.[41][42] UN Watch var også vert for en Conference Against Racism, Discrimination, and Persecution i Genève. Foredragsholderne inkluderte tidligere justisminister i Canada Irwin Cotler, fransk filosof Bernard-Henri Lévy og tidligere Miss Canada og president av Stop Child Executions Nazanin Afshin Jam.[43][44][45]

Goldstone-rapport

[rediger | rediger kilde]

UN Watch leverte et 29 siders juridisk opprop til FNs Fact Finding Mission on the Gaza Conflict hvor det ba om at Christine Chinkin skulle trekke seg fra oppdraget. Chinkin var en av 31 akademikere og advokater som hadde signert et brev publisert i Sunday Times før hun ble valgt for oppdraget hvor Israel ble beskyldt for å ikke overholde internasjonal humanitærrett og menneskerettighetslover.[46] Brevet beskrev Israels militære offensiv i Gaza som «en aggressiv handling» og beskrev «invasjonen og bombingen av Gaza» som «kollektiv avstraffelse av Gazas 1,5 millioner innbyggere i strid med internasjonal humanitærrett og menneskerettighetslover». Brevet sa i tillegg at «blokaden av humanitær hjelp, ødeleggelsen av sivil infrastruktur og hindringen av tilgang til grunnleggende nødvendigheter som mat og drivstoff, er prima facie krigsforbrytelser».[47] UN Watch uttalte at siden Chinkin allerede hadde dannet og uttrykt en dom på nettopp de sakene som FNs Fact Finding Mission var ment til å undersøke, kunne hun ikke oppfylle habilitetskravet for faktainnsamlingsoppdrag.[46] Oppropet siterer ekperter på folkeretten, inkludert en presedens fra 2004, hvor Geoffrey Robertson ble diskvalifisert av sine meddommere på den internasjonale domstolen for Sierra Leone på grunn av mulig bias.[48]

UN Watch sin forespørsel ble dekket av Deutsche Presse Agentur og Khaleej Times[49] og Agence France Presse.[10] UN Watch bemerket videre at i et møte i mai 2009 med frivillige organisasjoner i Genève benektet Chinkin at hennes habilitet hadde blitt kompromittert, og sa at hennes utsagn kun angikk jus ad bellum, ikke jus in bello; men ifølge UN Watch hadde hun ikke sagt bare at «Israels handlinger utgjør aggresjon, ikke selvforsvar,» men også at de var «i strid med internasjonale humanitærrett og menneskerettighetslover» og utgjorde «prima facie krigsforbrytelser».[50]

Begjæringen ble avvist med grunn i at FNs Fact Finding Missions oppdrag var å undersøke om Israel, Hamas eller Palestinian Authority hadde unødvendig forårsaket død eller skade på uskyldige sivile på grunn av bestemte væpnede konflikter som brøt internasjonal humanitærrett og internasjonal menneskerettighettslov. «Angående disse spørsmålene uttrykte brevet co-signert av professor Chinkin ingen mening i det hele tatt.»[51][52]Det ble hevdet videre at FNs Fact Finding Mission ikke kunne betraktes som en rettslig eller kvasi-rettslig undersøkelse.[52] Hillel Neuer, UN Watch-direktøren, sa at argumentene said that the arguments reist av Mission ignorerte det veletablerte sett av standarder til internasjonale faktainnsamlingsoppdrag.[53] Goldstone sa at brevet signert av Chinkin kunne ha vært grunnlag for inhabilitet, hadde oppdraget vært en rettslig undersøkelse.[54] To grupper, en gruppe britiske advokater og akademikere og en gruppe kanadiske advokater fra fremstående advokatsfirmaer og menneskerettighetsorganisasjoner, uttalte separat sin støtte for UN Watch sitt krav om at professor Chinkin blir diskvalifisert fra menneskerettighetsrådets faktainnsamlingsoppdrag i Gaza og uttrykte sine skuffelse om at det velbegrunnede kravet hadde blitt avvist av FNs Fact Finding Mission.[55][56][57]Chinkins tidligere uttalelser «kompromitterer nødvendigvis integriteten av denne henvendelsen og dens rapport,» skrev advokatene.[57]

Goldstone-rapporten konkluderte med at Gaza-politiet var en sivil politistyrke og at de «ikke kunne sies å ha tatt en direkte del i fiendtlighetene, og dermed ikke mistet sin sivile immunitet mot direkte angrep som sivile».[58] Rapporten utelukket ikke «muligheten at det kan være enkeltpersoner i politiet som beholder sine forbindelser med de væpnede gruppene», men fant ikke noe bevis for at politiet var en del av Gazas væpnede styrker, og sa at det ikke hadde vært mulig å bekrefte påstandene om at politimenn hadde deltatt i væpnede styrker.[58] UN Watch bemerket at i denne saken var Goldstone-rapporten avhengig av vitnesbyrd av Gaza-politiets talsperson Islam Shahwan, hvis troverdighet hadde blitt kompromittert av tidligere påstander om at Israel hadde distribuert tyggegummi som økte libidoen til den palestinske befolkningen in Gaza.[59]

Rapporten som ble utgitt av FNs Fact Finding Mission sa at den hadde fått i juli 2009 gjennom UN Watch en offisiell foreløpig rapport fra den israelske regjeringen tittelen «The operation in Gaza: Factual and Legal Aspects», som skisserte Israels posisjon om mange spørsmål.[60] Hillel Neuer, UN Watch-direktøren, sa at rapporten fremstilte hans brevveksling med Mission-sjefen Richard Goldstone feilaktig og at han bare hadde sendt Goldstone en lenke til rapporten som hadde blitt publisert på nettet. Neuer la ut en brevveksling med FN og Goldstone på UN Watch-bloggen for å bekrefte dette.[61] Gruppen kommenterte videre at «israelske offentlige personer som sier at sitt land ville ha hatt nytte av å samarbeide med FNs menneskerettighetsråds 'faktainnsamlingsoppdrag' om Gaza-konflikten tar feil» fordi «Israels detaljerte fakta og juridisike argumenter [presenterte i den israelske regjeringens rapport] ble enten ignorert eller avvist».[61]

FNs angivelige anti-israelske bias of antisemittisme

[rediger | rediger kilde]

UN Watch er aktiv i FN i bekjempelsen mot det som har blitt oppfattet som anti-israelske og anti-semittiske synspunkter, og hva det beskriver som den selektive og politiserte behandlingen av Israel av mange FN-organer.[62][63] Gruppen støttet tidligere generalsekretær Kofi Annans erklærte mål av å få slutt på FNs oppfattet ubalanserte behandling av Israel[64]og har vært svært kritisk til FNs menneskerettighetsråd.[3][4][65] Jewish Telegraphic Agency har beskrevet UN Watch som en pro-Israel organisasjon.[66]

Claudia Rosett siterte UN Watch-direktør Hillel Neuer, som sa at siden FNs menneskerettighetsråd ble lansert i midten av 2006 og fram til begynnelsen av 2010, utstedte det 33 fordømmende resolusjoner. Av disse handlet et halvt dusin om Burma og Nord-Korea, mens de øvrige 27 har fokusert på å fordømme Israel, mens de tilga Israels anngripere, inkludert de iranske-støttede militante gruppene Hamas og Hezbollah.[67]

Tale til Menneskerettighetsrådet i mars 2007

[rediger | rediger kilde]

23. mars 2007 leverte UN Watch-direktør Hillel Neuer en brutalt kritisk tale til FNs menneskerettighetsråd (UNHRC), hvor han sa at rådet hadde forrådt sine grunnleggernes drømmer og blitt «et mareritt». Neuer sa at rådet ignorerte menneskerettighetsbrudd over hele verden, og hadde valgt i stedet å vedta «en resolusjon etter den andre hvor de fordømte én stat: Israel.» Han anførte videre at rådets uttalte bekymring for palestinske menneskerettigheter er villedende, og ga eksemper av tilfeller hvor det ignorerte overgrepene mot palestinerne «fordi Israel ikke kunne klandres....Despotene som driver dette rådet kunne ikke byr seg mindre om palestinere, eller om menneskerettigheter i det hele tatt. De ønsker å demonisere israelsk demokrati, å delegitimisere den jødiske staten, å gjøre det jødiske folket til syndebukker.»

Menneskerettighetsråds president, Luis Alfonso De Alba fra Mexico, svarte med å true med å fjerne Neuers vitnesbyrd fra posten og sa at han ikke ville takke Neuer for hans uttalelse. «Jeg vil ikke tolerere noen lignende uttaleser i rådet. Måten medlemmer av dette rådet ble henvist til, og faktisk måten rådet selv ble henvist til, alt dette kan ikke godtas.»[68][69] Menneskerettighetsrådet sa senere at Neuers uttalelser faktisk ikke ble fjernet fra posten.[70]

Neuers tale ble hyllet i en rekke ledere og kronikker. The Wall Street Journal mente at Neuers oppriktighet fortyrret rådets «tåkelegging» og «uredelighet».[71] En skribent i National Post uttalte at talen ble veldig popular på YouTube.[72] In en leder skrev New York Sun at talen var et sjeldent «diplomatisk øyeblikk til å huske» og publiserte den fullstendige teksten av talen.[73] Alan Gold, en australsk menneskerettighetsaktivist, sa at Neuers tale hadde avslørt «løgnaktigheten og fordømmene av et viktig FN-organ».[74]

Andre

[rediger | rediger kilde]

Seksuell utnytting

[rediger | rediger kilde]

UN Watch, den internasjonale YWCA og World Alliance of YMCAs publiserte en uttalelse mot seksuell utnytting og barepornografi. «I dag blir altfor mange barn seksuelt utnyttet og misbrukt, og dette fører til livslang skade. Mer enn to millioner barn blir utnyttet i den multibillion-dollar sexindustrien hvert år, og 1,2 millioner barn blir solgt hvert år,» het det i uttalelsen.[75]

Robinson Medal of Freedom

[rediger | rediger kilde]

In juli 2009 tildelte USA-president Barack Obama Mary Robinson, tidligere president i Irland og tidligere FNs høykommissær for menneskerettigheter, Presidential Medal of Freedom.[76]

Kåringen førte til en blanding av reaksjoner. John R. Bolton, en tidligere amerikansk ambassadør til FN, mente at hun ikke skulle motta prisen på grunn av sin opposisjon til «sikkerhets- eller nasjonale interesser av USA».[77] Nancy Rubin, en tidligere amerikansk ambassadør til FNs menneskerettighetskommisjon, sa Robinson «fremhevet rettigheter for kvinner og bar og fremmet overvåking og rapportering i hele verden» og kommenterte at «som en jødisk amerikaner som bekrefter at det å forsvare menneskerettighetene til alle er et grunnleggende prinsipp av min tro, støtter jeg helhjertet din anerkjennelse av Mary Robinson for hennes livs beretning».[78] USAs Speaker of the House Nancy Pelosi,[79] United States Senate Assistant Majority Leader Dick Durbin[80] og Congressman Michael McMahon fra New York[81] ønsket velkommen til presentasjonen av prisen til Robinson.[82] Førtifem republikanske komgressmedlemmer sendt et brev til president Obama hvor de ba ham å ikke tildele prisen til Robinson, og siterte «hennes mislyktes, partisk historie som FNs høykommissær for menneskerettigheter». Democratiske kongressman Eliot Engel fra New York beskrev prisen som «en feil».[83]

Robinson hevdet at da «visse elementer» i det jødiske samfunnet hadde motstått prisen så hadde de lagt frem påstander om henne som var fullstendig uten grunnlag. I et åpent brev som han skrev som svar på Robinsons kommentarer, avviste Hillel Neuer hennes påstander og kritiserte hennes rolle i 2001 Durban-konferansen. «Lederskap betyr å ta ansvar. Du har kanskje ikke vært den smeans taking responsibility. You may not have been den store synderen i Durban-fiaskoen, men du vil alltid være dens fremtredende symbol,» sa Neuer.[83]

Mottakshistorie

[rediger | rediger kilde]

FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har sagt «Jeg setter stor pris på det verdifulle arbeidet som utføres av UN Watch. Jeg tror at en informert og uavhengig vurdering av FNs aktiviteter vil være en viktig kilde når vi streber etter å tilpasse organisasjonen til behovene i en verden i forandring.»[7][8] På hundreårsmarkeringen av American Jewish Committee i 2006, roste generaldirektøren for FNs kontor i Genève, Mr. Sergei Ordzhonikidze, «det verdifulle arbeidet til UN Watch til støtte for den rettferdige anvendelsen av de verdiene og prinsippene av FN-pakten og støtte for menneskerettigheter for alle».[9]

Ian Williams, tidligere president av United Nations Correspondents Association[84] og forfatter av The UN For Beginners,[85] skrev i en debattartikkel i The Guardian i 2007 at det viktigste formålet med UN Watch «er å angripe FN generelt, og dens menneskerettighetsråd spesielt, for påstått bias mot Israel». Williams støttet UN Watch sin fordømmelse av Menneskrettighetsrådet som en hyklersk organisasjon, men fordømte UN Watch også for hykleri for ikke å fordømme det han beskrev som klare israelske overgrep mot menneskerettighetene til palestinerne.[86]

I New Republic i 2007 skrev Martin Peretz at organisasjonen forteller sannheten.[87] Claudia Rosett av Foundation for the Defense of Democracies roste «den standhaftige og uvurderlige UN Watch».[88]

Agence France-Presse har beskrevet UN Watch både som «a lobby med sterke bånd til Israel»[10] og som en gruppe som «støttet menneskerettigheter over hele verden».[11]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Alfred H. Moses

American Jewish Committee

Civil Rights

Human Rights

Non-governmental organizations

Morris Berthold Abram

United Nations

United Nations Human Rights Council

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ UN Watch: Mission and History Arkivert 26. november 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Mission & History Arkivert 26. november 2011 hos Wayback Machine., UN Watch
  3. ^ a b Jewish Times: Pro-Israel Activists Set To Do Battle At Durban II Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ a b Jewish Telegraphic Agency: U.N. rights chief praises Durban II Arkivert 27. mai 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ UN creates new human rights body[død lenke], BBC 15-03-2006
  6. ^ a b Groups call 4 countries unfit for UN rights body, Reuters 07-05-2007
  7. ^ a b Charity Wire: UN Watch, AJC Seal Partnership Arkivert 12. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b Central Tibetan Administration: UN Watch urges UN to discuss human rights violations in Tibet Arkivert 25. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  9. ^ a b The United Nations Office at Geneva: The Centennial Anniversary of the American Jewish Committee
  10. ^ a b c Agence France Presse: UN Gaza probe chief underlines balanced approach
  11. ^ a b May 6, 2008, NGOs say five nations unfit to serve on UN rights body, AFP 06-05-2008
  12. ^ UN Watch: Founder: Morris B. Abram Arkivert 8. januar 2012 hos Wayback Machine.
  13. ^ United States. Congress. House. Committee on International Relations. 1999. The treatment of Israel by the United Nations [microform] : hearing before the Committee on International Relations, House of Representatives, One Hundred Sixth Congress, first session, July 14, 1999 U.S. G.P.O. : For sale by the U.S. G.P.O., Supt. of Docs., Congressional Sales Office, Washington : 1999
  14. ^ THE TREATMENT OF ISRAEL BY THE UNITED NATIONS. PREPARED TESTIMONY OF AMBASSADOR MORRIS B. ABRAM BEFORE THE HOUSE COMMITTEE ON INTERNATIONAL RELATIONS JULY 14, 1999 Arkivert 28. september 2011 hos Wayback Machine., UN Watch, 1999-07-14
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. oktober 2011. Besøkt 21. oktober 2011. 
  16. ^ a b c «UN: Quadrennial reports 2002-2005 submitted through the Secretary-General pursuant to Economic and Social Council resolution 1996/31» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. februar 2012. Besøkt 7. oktober 2018. 
  17. ^ United Nations High Commissioner for Refugees Non-governmental Organization Directory (1. oktober 2008). «UNHCR - UN Watch / United Nations Watch». United Nations High Commissioner for Refugees. Archived from the original on 28. august 2010. Besøkt 3. desember 2009.  (A permanent archive of the material may be found here.)
  18. ^ BBC World Radio Service: Human Rights and Wrongs at the UN
  19. ^ Al Jazeera: Debate rages over UN rights council
  20. ^ Reuters: UN urges China to protect human rights as state denies charges
  21. ^ «Washington Post: Guest Voices: Speaking Truth to the UN Human Rights Council». Arkivert fra originalen 27. februar 2012. Besøkt 21. oktober 2011. 
  22. ^ AFP: UN rights council divided over Sri Lanka
  23. ^ Voice of America: UN Human Rights Council Candidates Raise Concerns
  24. ^ Jerusalem Post: Gold vs Goldstone[død lenke]
  25. ^ «Fox News: U.S. Taxpayers Pay Millions to Keep Despots Safe at U.N.». Arkivert fra originalen 23. oktober 2012. Besøkt 21. oktober 2011. 
  26. ^ JTA: U.N. watchdog slams religious defamation resolution Arkivert 27. mai 2012 hos Wayback Machine.
  27. ^ UN Watch: Missing and History Arkivert 26. november 2011 hos Wayback Machine.
  28. ^ [1]
  29. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juni 2011. Besøkt 21. oktober 2011. 
  30. ^ Rights group calls for U.N. apology over Congo post Arkivert 18. januar 2016 hos Wayback Machine., Reuters 26-11-2008
  31. ^ U.N. Human Rights Council condemns abuses in Congo, Reuters 01-12-2009
  32. ^ Groups call for UN rights monitor for Congo Arkivert 11. mai 2012 hos Wayback Machine., Reuters, December 23, 2009
  33. ^ Globe For Darfur: Reports & Briefs Arkivert 19. oktober 2009 hos Wayback Machine.

    UN Watch hosted a panel of distinguished speakers, including a Darfur survivor and a UN expert, at its Activist Summit on Darfur today at the UN Office in Geneva
  34. ^ "Justice for Darfur" Campaign Launched, Amnesty International 25-04-2008
  35. ^ a b Iran under fire at UNHRC Arkivert 13. juli 2011 hos Wayback Machine., JPost, February 16, 2010
  36. ^ UN rights body concerned for Haiti's children Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine., AP, January 28, 2010
  37. ^ A Swiss Ban on Minarets, NY Times, December 18, 2009
  38. ^ a b States vie for seats on disputed UN rights body, Reuters 21-05-2008
  39. ^ Oppressors running for UN rights council: Groups[død lenke], Montreal Gazette 05-05-2009
  40. ^ Jordana Horn, [2]"Syria may drop bid for Human Rights Council seat", May 10, 2011, Jerusalem Post.
  41. ^ Yitzhak Benhorin, Sharansky, Wiesel to help counter 'Durban II' conference, Ynet 13-04-2009
  42. ^ Alternate Durban conference held in Geneva, JTA 19-04-2009
  43. ^ Tovah Lazaroff, 'I'm a Zionist': Activists protest in Geneva, Jerusalem Post 23-04-2009
  44. ^ Michael J. Jordan, Why the US will boycott global racism conference, Christian Science Monitor 19-04-2009
  45. ^ Adena Philips, The other conference on racism - the one the UN should have held Arkivert 1. september 2010 hos Wayback Machine., National Post 24-04-2009
  46. ^ a b REQUEST TO DISQUALIFY PROF. CHRISTINE CHINKIN FROM UN FACT FINDING MISSION ON THE GAZA CONFLICT Arkivert 18. april 2015 hos Wayback Machine.
  47. ^ Israel’s bombardment of Gaza is not self-defence – it’s a war crime Arkivert 19. mars 2009 hos Wayback Machine., The Sunday Times, 11 January 2009.
  48. ^ NGO: Academic should quit Cast Lead inquiry, JPost, August 23, 2009
  49. ^ [3] Arkivert 22. september 2012 hos Wayback Machine.
  50. ^ LSE Law Professor Urged to Step Down from U.N Gaza Inquiry over Bias Arkivert 22. november 2009 hos Wayback Machine., UN Watch, 20 August 2009.
  51. ^ Dispute over 'biased' Gaza inquiry professor Arkivert 31. oktober 2009 hos Wayback Machine., TheJC.com, 27 August 2009.
  52. ^ a b U.N. Goldstone inquiry rejects ’so-called petition of UN Watch’; denies mission is quasi-judicial Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine., UN Watch, 30 August 2009
  53. ^ Gold vs Goldstone[død lenke], JPost, 11 November 2009
  54. ^ Goldstone walks a fine line in an ancient war zone, BusinessDay, 4 August 2009.
  55. ^ Lawyers, watchdog allege Goldstone bias, JPost, September 14, 2009
  56. ^ 30 Canadian lawyers challenge biased UN Goldstone report, CFP, September 16, 2009
  57. ^ a b U.N.’s Imminent Gaza Report Challenged by 50 U.K. & Canadian Lawyers for ‘Bias’, UN Watch, September 13, 2009
  58. ^ a b Report of the United Nations Fact Finding Mission on the Gaza Conflict, UNHRC, September 15, 2009
  59. ^ Goldstone report cites same Hamas witness who claims Israel distributes libido-increasing gum Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine., UN Watch, 29 September 2009.
  60. ^ UNHCR: Human Rights in Palestine and Other Occupied Arab Territories, page 45, para. 173
  61. ^ a b How my email to Goldstone was twisted by his report, UN Watch blog, January 19, 2010
  62. ^ UN Watch: Frequently Asked Questions (FAQs) Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.
  63. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. september 2011. Besøkt 21. oktober 2011. 
  64. ^ [4]
  65. ^ National Public Radio: Zionism Debate Clouds U.N. Racism Forum
  66. ^ JTA: U.N. rights chief praises Durban II Arkivert 27. mai 2012 hos Wayback Machine.
  67. ^ Don't Let Iran On The Human Rights Council, Forbes-Asia, February 11, 2010
  68. ^ UN Council Chief Doesn't Like Message, Threatens Messenger
  69. ^ Testimony at the UN Arkivert 18. oktober 2011 hos Wayback Machine., UN Watch
  70. ^ United Nations: Highlight of the Noon Briefing
  71. ^ Your U.N. at Work, Wall Street Journal 3003-2007
  72. ^ Degeneration in all but reputation, National Post 23-05-2009
  73. ^ Degeneration in all but reputation, National Post 23-05-2009
  74. ^ [5], The Australian, "New name, but the shame is still the same"
  75. ^ YMCA: Joint NGO Statement on Sexual Exploitation and Child Pornography[død lenke]
  76. ^ White House: REMARKS BY THE PRESIDENT AT THE MEDAL OF FREEDOM CEREMONY
  77. ^ Mary Robinson’s Medal of Freedom, WSJ, August 10, 2009
  78. ^ «Nancy Rubin — Open Letter to President Obama» (PDF). Nancy Rubin. 12. august 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 17. februar 2011. Besøkt 12. august 2009.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. februar 2011. Besøkt 21. oktober 2011. 
  79. ^ United States Speaker of the House: Pelosi Statement on Presidential Medal of Freedom Recipients Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine.
  80. ^ United States Senator Dick Durbin: DURBIN WELCOMES FORMER PRESIDENT OF IRELAND MARY ROBINSON TO CAPITOL HILL Arkivert 1. februar 2007 hos Wayback Machine.
  81. ^ Congressman Michael E. McMahon: McMahon Congratulates Medal of Freedom Recipient Mary Robinson Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine.
  82. ^ «Congress of the United States». 11. august 2009. 
  83. ^ a b «Jerusalem Post: Despite critics, White House honors Robinson». Arkivert fra originalen 24. februar 2012. Besøkt 21. oktober 2011. 
  84. ^ United Nations: Remarks Prepared for Delivery at the United Nations Correspondents Association Dinner
  85. ^ «The Nation: Ian Williams». Arkivert fra originalen 31. august 2006. Besøkt 21. oktober 2011. 
  86. ^ Casting the first stone (The Guardian, April 4, 2007)
    Ian Williams Profile
  87. ^ The New Republic Online, June 18, 2007
  88. ^ National Review Online, June 20, 2007 Arkivert 2. desember 2007 hos Wayback Machine.


Videre lesning

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=UN_Watch&oldid=24832240»