U-landsgjeld

U-landsgjeld er betegnelsen på gjeld myndighetene i utviklingsland har tatt opp, for eksempel fra industrialiserte land eller internasjonale institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

Historie

De første lånene

I 1950- og 1960-årene ble mange kolonier frigitt, enten ved at befolkningen selv gjorde opprør, ved at de som hadde makten i kolonien trakk seg ut eller en kombinasjon. Følgene var at mange av disse tidligere koloniene, satt igjen med dårlig administrasjon, ofte få høyt utdannede personer og tomme statskasser. I mange av de nye statene hadde man allikevel store håp og visjoner. For å kunne oppfylle disse visjonene var det behov for mye penger, og en måte å skaffe midler på var gjennom lån. Disse lånene kom gjerne fra de industrialiserte landene som hadde midler å avse, fra banker i disse landene, eller fra internasjonale finansinstitusjoner som IMF og Verdensbanken. Håpet var at dersom u-landene fikk startkapital, ville det etterhvert føre til utvikling i disse landene. Dessuten skulle landenes råvarer, som de hadde mye av, sikre at alle betalte tilbake det de hadde lånt.

Massive utlån i 1970-årene

Oljekrisen i 1973 førte til en kraftig økning av oljeprisen. Dette førte til at mange av de oljeproduserende landene tjente store summer penger. Mye av disse pengene ble satt inn i banker i industrialiserte land. Samtidig trengte fortsatt mange utviklingsland midler. Dette førte til massivt utlån til utviklingsland, både fra stater og banker. En annen grunn til at utviklingsland fikk mye lån på denne tiden var den kalde krigen. Både USA og Sovjetunionen ønsket innflytelse i utviklingslandene og billige lån ble en viktig faktor i spillet mellom stormaktene.

Gjeldskrise

I slutten av 1970-årene kom en ny oljekrise som førte med seg ustabilitet i verdensøkonomien. Dette førte igjen til at mange utviklingsland fikk betalingsvansker i slutten av 1970- og starten av 1980-årene. Tre forhold har blitt forklart som utslagsgivende for at gjeldskrisen oppstod i 1980-årene:

1. Drastisk stigning i den internasjonale renten.
2. Forverring av bytteforhold: Råvareprisene fortsatte å synke, i tillegg til at transporten ved eksport ble dyrt for u-landene da oljeprisene gikk opp.
3. Plutselig stopp i ny långiving, som følge av den økte usikkerheten om tilbakebetaling. Bankene begynte å innse at det ikke lenger var uten risiko å låne ut penger til u-landene.

Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betale tilbake på de gamle, og gjeldsbyrden ble større og større. I 1982 annonserte Mexico at landet ikke var i stand til å betjene lånene sine, og gjeldskrisen var et faktum. At et land i praksis erklærte seg konkurs hadde aldri skjedd før, og var noe ingen av utlånerne hadde regnet med. Mange av lånene var tatt opp i banker, og utviklingslandenes betalingsvansker truet dermed å bringe med seg en bankkrise. For å forhindre dette igangsatte IMF og Verdensbanken strukturtilpasningsprogrammer som blant annet innebærer kutt i offentlige utgifter, liberalisering av handel og lignende tiltak som skal sørge for budsjettbalanse. Tanken var at dette skulle gjøre utviklingslandene mer betalingsdyktige.

Situasjonen i dag

I 2007 var den samlede u-landsgjelda på 3,4 billioner USD. Samme år brukte utviklingsland 540 milliarder USD på betjene sin gjeld. Store gjeldsbyrder vil kunne være et hinder for utvikling i utviklingsland. Det har derfor vært stort engasjement for å få slettet u-landsgjeld, et eksempel på dette er Jubileekampanjene arrangert rundt 2000. Disse kampanjene bidro til at gjeldssletteinitativene HIPC og MDRI har blitt opprettet av IMF og Verdensbanken.

Norges avtaleregulerte fordringer på utviklingsland per 31. mars 2010 som oppgitt i statsbudsjettet for 2011. Dette inkluderer ikke oljefondets investeringer i statsobligasjoner som også er en form for lån.

Land	Gjeld (mill. kroner)
Elfenbenskysten	261
Pakistan	187
Den demokratiske republikken Kongo	132
Sudan	127
Indonesia	67
Guinea	66
Serbia	65
Egypt	39
Liberia	26
Totalt	970

Se også

• Gribbefond