Hopp til innhold

Tyvlytting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kardinaler tyvlytter i Vatikanet. Maleri av Henri Adolphe Laissement fra 1895
Verktøyssett fra 1950-årene for å plante utstyr for tyvlytting i møbler, vegger og annet

Tyvlytting er det å lytte i hemmelighet til private samtaler eller forbindelse uten at de det gjelder har gitt tillatelse til dette. Folk er stort sett enige om at slikt er uetisk og i flere sammenhenger juridisk ulovlig. Likevel er teknikken mye brukt i spionasje og COMINT, der telefoner, e-post, SMS og datanett mellom personer, bedrifter og særlig militære enheter blir avlyttet.[1][2][3][4] Tyvlytting skiller seg likevel fra sambandsetterretning, og retter seg mer mot romavlytting og avlytting av samtaler mellom personer uten at disse bruker sambandsmidler.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata