Hopp til innhold

Tverrstripet fliksidedøgnflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tverrstripet fliksidedøgnflue
Nomenklatur
Siphlonurus alternatus
(Say, 1824)
Populærnavn
Tverrstripet fliksidedøgnflue
Hører til
Fliksidedøgnfluer eller   svømmedøgnfluer,
døgnfluer,
insekter
Økologi
Habitat: ved rolige elver og innsjøer
Utbredelse: i hele Norge,
Europa, Asia, Nord-Amerika

Tverrstripet fliksidedøgnflue (Siphlonurus alternatus) er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Tverrstripet fliksidedøgnflue finnes på den nordlige halvkule i Europa, Asia og Nord-Amerika. Er funnet i hele Norge

Voksne (imago)

[rediger | rediger kilde]

Kroppen er 14-17 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne.

Nymfer/larver

[rediger | rediger kilde]

Nymfene er mellom 14-17 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De har tydelige mørkere tverrbånd på oversiden av alle bakkroppsleddene. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de doble bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne.

Tverrstripet fliksidedøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.

Tverrstripet fliksidedøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes.

De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]