Tupolev Tu-134
| Tupolev Tu-134 | |||
|---|---|---|---|
 Tupolew Tu-134 i Aviogenex´ farger | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | Tupolev | ||
| Første flyvning | 29. juli 1963 | ||
| Produsert | 1966–1984 | ||
| Antall produsert | 700 | ||
| Passasjerer | 72 - 84 | ||
| Mannskap | 3 | ||
| Utviklet fra | Tu-124 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 31,7 m | ||
| Høyde | 9,0 m | ||
| Vingespenn | 29,0 m | ||
| Vingeareal | 127,30 m² | ||
| Vekt (lastet) | 47 600 kg | ||
| Motorer | 2×64,5kN Soloviev D30 turbofanmotorer | ||
| Topphastighet | 900 km/t | ||
| Marsjfart | 750 km/t | ||
| 12 000 m | |||
| Rekkevidde | 2 400 km | ||
Tupolev 134 (NATO-kallenavn Crusty) er et tomotors russisk passasjerfly produsert av flyutviklingsfirmaet Tupolev. Flyet er det sovjetiske motstykket til vestens Douglas DC-9 med to motorer montert på skroget bak i flyet. Det har vært et av de vanligste flyene på kortere strekninger, og brukes stadig av flere flyselskap i Russland, men strengere krav om støy har redusert antallet i tjeneste.
Flyet kom etter Tupolev Tu-104 og Tupolev Tu-124. Ingen av de flyene levde helt opp til forventningene, og et nytt fly var derfor ønsket. Den første Tu-134 fløy i 1962, og flyet ble satt i produksjon i 1964. Aeroflot satte flyet i tjeneste i 1967 på en flygning fra Moskva til Stockholm. Den siste flygningen flytypen gjorde med Aeroflot var den 31. januar 2008.
De eldste Tu-134 flyene hadde glassnese, men de nyere flyene fikk en vanlig nese med radar. Som andre russiske fly er Tupolev Tu-134 laget for å kunne lande på dårlige rullebaner, selv de uten dekke.
Statistikk
[rediger | rediger kilde]- Mannskap: 3
- Diameter på skroget: 2.9 m
- Lengde: 37.1 m
- Høyde: 9.0 m
- Vingespenn: 29.0 m
- Maksimal avgangsvekt: 47.6 tonn
- Nyttelast: 8.2 tonn
- Motorer: To 64.5kN Soloviev D30 turbofanmotorer
- Gjennomsnittskapasitet 72-84 passasjerer
- Normalhastighet: 750 km/t
- Maksimal hastighet: 900 km/t
- Rekkevidde: 2400 km
- Maksimal tjenestehøyde: 12 000 m