Hopp til innhold

Tsjuvasjia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tsjuvasjia
Чувашская Республика / Tsjuvasjskaja Respublika (ru)
Чăваш Республики / Tsjâvasj Respubliki (cv)

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandRusslands flagg Russland
Føderal kretsDen volgiske FK
Økonomisk regionVolga-Vjatka
StatusRepublikk
Grunnlagt13. februar 1992
HovedstadTsjeboksary
TidssoneUTC 03.00
Areal
 – Totalt
rangert som nr. 74
18 300 km²
Befolkning
 – Totalt
rangert som nr. 41
1 251 619 (2010)
Bef.tetthet63,77 innb./km²
Offisielle språkRussisk og tsjuvasjisk
Grunnlagt15. juni 1925
NettsideNettside
Politikk
OverhodeOleg Nikolaev
Beliggenhet
Tsjuvasjia i Russland
Tsjuvasjia i Russland
Kart
Tsjuvasjia
55°27′34″N 47°05′46″Ø

Kart over Tsjuvasjia

Tsjuvasjia (russisk: Чувашская Республика — Чувашия – Tsjuvásjskaja Respúblika – Tsjuvásjia; tsjuvasjisk: Чăваш Республики) er en republikk i Russland og hjemlandet til det tsjuvasjiske folk. Det er en av de 88 føderasjonssubjektene i Den russiske føderasjon. Hovedstaden er Tsjeboksary, en by ved Volga med om lag en halv million innbyggere.

Tsjuvasjia ligger sentralt i den europeiske delen av Russland, midt mellom byene Nizjnij Novgorod og Kazan. Republikken er ikke stor, men er en av de tettest befolkede regionene i Den russiske føderasjon med en befolkning på 1,35 millioner.

Den grenser i nord og vest mot elva Volga, mot republikken Mari El i nord og Nizjnij Novgorod oblast i vest. I sør grenser republikken mot Mordovia og Uljanovsk oblast, og Tatarstan i øst. Hovedstaden Tsjeboksary ved bredden av Volga, om lag 650 km øst for Moskva.

Tsjuvasjias sentrale beliggenhet gir bedrifter i republikken tilgang til noen av de mest industrialiserte regionene i landet. Mesteparten av republikken er landlig, med et industrielt senter rundt de store byene i nord ved bredden av Volga. Skoger, for det meste i sør langs bredden av Suraelven, dekker om lag 30% av arealet.

Distrikter

[rediger | rediger kilde]

Tsjuvasjia er sammensatt av 21 distrikt (russisk: районы):

  1. Alátyrskij (Алатырский)
  2. Alikovskij (Аликовский)
  3. Batyrevskij (Батыревский)
  4. Ibresinskij (Ибресинский)
  5. Jadrinskij (Ядринский)
  6. Jaltsjikskij (Яльчикский)
  7. Jantikovskij (Янтиковский)
  8. Kanasjskij (Канашский)
  9. Komsomolskij (Комсомольский)
  10. Kozlovskij (Козловский)
  11. Krasnoarmejskij (Красноармейский)
  12. Krasnotsjetajskij (Красночетайский)
  13. Mariinsko-Posadskij (Мариинско-Посадский)
  14. Morgausjskij (Моргаушский)
  15. Poretskij (Порецкий)
  16. Sjemursjinskij (Шемуршинский)
  17. Sjumerlinskij (Шумерлинский)
  18. Tsivilskij (Цивильский)
  19. Tsjeboksarskij (Чебоксарский)
  20. Urmarskij (Урмарский)
  21. Vurnarskij (Вурнарский)

(folketall fra 2002)

Størsteparten (om lag 906 000) av innbyggerne er tsjuvasjere. Tsjuvasjia har 1 727 større og mindre landsbyer der det nesten bare bor tsjuvasjere. I de største byene bur det også mange russere, tatarer, mordvinere, ukrainere og mariere.

I byene er russisk det mest brukte språket, på landsbygda er tsjuvasjisk mer utbredd.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]