Tsjornobyl kjernekraftverk

Tsjornobyl kjernekraftverk
Land		Ukraina
Sted		Ivankiv rajon
Byggestart		1972
Prod.start		26. september 1979
Nedlagt		15. desember 2000
Tekniske data
Antall reaktorer		4xRBMK-1000 (nedstengt) 2xRBMK-1000 (stanset under bygging)
Effekt		3 515 megawatt
Tsjernobyl kjernekraftverk 51°23′22″N 30°05′57″Ø

Tsjornobyl kjernekraftverk (ukrainsk: Чорнобильська АЕС, russisk: Чернобыльская АЭС) er et nedstengt kjernekraftverk i nærheten av byen Pripyat i Ukraina, ca. 18 km nordvest for byen Tsjornobyl, ca. 16 km fra grensen mellom Ukraina og Belarus, og ca. 110 km nord for Kyiv. Kraftverket er mest kjent for Tsjornobyl-ulykken 26. april 1986, da reaktor nr. 4 ble overopphetet, og det oppstod en eksplosjon, med etterfølgende branner, og store radioaktive utslipp. På grunn av stort behov for elektrisk kraft var kraftverket i drift helt frem til desember 2000. Selv om kraftverket i dag er nedstengt, er det fremdeles folk som jobber ved de resterende tre reaktorene. Disse inneholder radioaktivt brensel, og må overvåkes kontinuerlig.

Byggingen

V.I. Lenin Kjernekraftverk (russisk: Чернобыльская АЭС им. В.И.Ленина) som det var kjent som i sovjettiden, bestod av fire reaktorer av typen RBMK-1000, hver med en kapasitet til å produsere 1000 MW med elektrisk kraft (3.2 GW med termisk kraft).

Byggingen av kraftverket og byen Pripyat, som skulle huse arbeidere og deres familier, begynte med reaktor nr. 1 i 1970. Dette var det tredje kjernekraftverket i Sovjetunionen med reaktorer av typen RBMK (etter Leningrad kjernekraftverk og Kursk kjernekraftverk), og det første kjernekraftverket på Ukrainsk jord noensinne. Reaktor nr. 1 stod ferdigstilt i 1977, og ble etterfulgt av nr. 2 i 1978, nr. 3 i 1981 og nr. 4 i 1983. Ytterligere to reaktorer (nr. 5 og 6), hver med en produksjonskapasitet på 1000 MW, var under bygging da ulykken inntraff. Reaktor nr. 5 var nesten ferdig på ulykkestidspunktet, og var planlagt satt i drift høsten 1986. Etter ulykken har denne reaktoren blitt forlatt, og man kan i dag se at bygningskranene fortsatt står der.

Strukturen for reaktor nr. 1 og 2 ved kraftverket var veldig ulik fra reaktor nr. 3 og 4, på den måten at de hadde et mer robust system for lokalisering av ulykker. Kontrollrommene for reaktor nr. 3 og 4 lå ved siden av reaktorene, uten noen ekstra betong- eller stålvegg. Men kontrollrommene for reaktor nr. 1 og 2 lå bak reaktorene, med en tykk betongvegg mellom de to. Det har i ettertid blitt hevded at dersom den samme ulykken hadde skjedd ved reaktor nr. 1 eller 2, ville den ha holdt seg mer innenfor bygningen, og at taket på reaktoren kunne ha blitt reparert etter ulykken, i stedet for å bygge en sarkofag.

Alle reaktorene ved kraftverket var av typen RBMK-1000, lettvannskjølt og grafittmoderert, en sovjetisk type atomreaktor som kun ble brukt i Sovjetunionen, og aldri eksportert. Disse reaktorene er hovedsakelig designet for å lage plutonium for atomvåpen, med elektrisk kraft som et biprodukt. Grafitten brukes som en moderator for å bremse nøytronene under en fisjon. Disse modellene blir regnet som verdens farligste blant annet på grunn av brannfaren i grafitten og fordi de mangler en sikkerhetsinneslutning rundt reaktoren som kan hindre utslipp ved en ulykke. Under ulykken i 1986 ble temperaturen så høy at grafitten smeltet fast og tok fyr.

Ulykker

1982

I 1982 oppstod det en delvis kjernefysisk nedsmelting i reaktor nr. 1. I henhold til Sovjetunionens hemmelighetspolicy, ble ikke ulykken gjort kjent før flere år senere. Reaktoren ble reparert og satt tilbake i drift etter et par måneder.

1986

Reaktor nr. 4 innebygd i sarkofagen

Utdypende artikkel: Tsjornobyl-ulykken

26. april 1986 oppstod det problemer i reaktor nr. 4, som førte til ulykken som siden har blitt omtalt som den verste ulykken innen kjernekraft og radioaktive utslipp. Som et resultat av denne ulykken ble reaktor nr. 4 fullstendig ødelagt, og har siden da, vært innkapslet i en sarkofag for å forhindre ytterligere utslipp av radioaktivitet. Befolkningen i de nærliggende områdene ble evakuert. Store områder i Europa ble berørt av ulykken, men økningen av radiaktiv eksponering utenfor Ukraina, Belarus og Russland er «sammenlignbar med en årlig dose med naturlig radiaktivitet, og er derfor av lite radiologisk betydning», ifølge United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR).

1991

I 1991 oppstod det en brann i turbinen i reaktor nr. 2 under en planlagt nedstenging. Brannen førte til store skader på reaktorens bygning. Det ble da bestemt at reaktor nr. 2 ikke skulle settes tilbake i drift, på grunn av de omfattende skadene.

Avvikling

Fra 1991 satte vestlige land press på Ukraina, for å få dem til å stenge ned kjernekraftverket. Etter brannen i reaktor nr. 2, ble det bestemt at kraftverket skulle tas ut av drift i to etapper. Den ene av de to operative reaktorene skulle tas ut av drift i løpet av 1996, og den andre skulle tas ut av drift i løpet av 2000. Det ble bestemt at reaktor nr. 1 skulle tas ut av drift først, av to årsaker; den første at det var den eldste reaktoren, og den andre at det var blitt investert så mye arbeid og penger i å bygge reaktor nr. 3 at det ville være uøkonomisk å stenge den ned så tidlig.

Reaktor nr. 3 var den siste operative reaktoren ved Tsjornobyl kjernekraftverk. For å imøtekomme fristen med nedstenging i løpet av 2000, ble reaktoren stengt ned den 15. desember 2000, under en offisiell seremoni med Ukrainas president Leonid Kutsjma til stede i kontrollrommet. Ca. kl. 13:17 (UTC 3), ble knappen for å stenge ned reaktoren trykket inn, og løpet av sekunder sluttet kraftverket å levere elektrisk energi. Nedstengingen gikk som planlagt.

Selv om den siste reaktoren er stengt ned, fortsetter folk å jobbe ved kraftverket frem til reaktor nr. 1, 2 og 3 er fullstendig demontert, noe som er ventet å ta flere år. Den første delen av demonteringen er fjerning av høyt radioaktivt brensel, som er plassert i dype dammer av vann, for kjøling. Men, dagens lagringområder for dette er ikke egnet for langtidslagring, og de som finnes på området har ikke kapasitet nok til å lagre alt avfallet fra reaktor nr. 1, 2 og 3. Et nytt område for lagring av avfall er planlagt bygd. Dette området vil benytte seg av tørr lagringsteknologi, og ha den nødvendige kapasiteten.

Fjerning av utstyr som ikke er forurenset har begynt ved reaktor nr. 1, og er ventet å være ferdig innen 2020–22.

Restene av reaktor nr. 4 vil fortsatt være radioaktive en lang periode. Isotopen som stod for det meste av den eksterne dosen av gammastråling er cesiumisotopen Cs-137, som har en halveringstid på ca. 30 år. Dersom det ikke blir gjort ytterligere arbeid for å redusere forurensingen, vil det ta 300 år før nivået på gammastrålingen i området er i nærheten av naturlig nivå. Men, mens de fleste av alfapartiklene har lengre levetid, vil jorden og mange flater i og rundt kraftverket ble forurenset av transurane grunnstoffer som plutonium og americium, som har en mye lengre halveringstid. Det er planlagt at reaktorbygningene skal demonteres så snart det er radiologisk sikkert å gjøre det.

Ny sarkofag

Den 17. september 2007 ble det kunngjort at en ny sarkofag av stål skulle bli bygd, for å erstatte den eksisterende sarkofagen som ble bygd under hastverk for å hindre radioaktive utslipp rett etter ulykken. Prosjektet, som er finansiert av et internasjonalt fond, styrt av European Bank for Reconstruction and Development, vil bli designet og bygd av det franskledede firmaet Novarka, som inkluderer firmaene Bouygues og Vinci. Novarka skal bygge en stor bueformet konstruksjon av stål, 190 m bred og 200 m lang for å dekke den gamle sarkofagen av betong, som er i bruk i dag.

Det er ventet at det vil ta et år å designe den nye bygningen, og ytterligere to år å bygge den. Prosjektet er ventet å koste 1,4 milliarder USD (ca. 8,9 milliarder NOK). En separat avtale har også blitt inngått med det amerikanske firmaet Holtec International om å bygge et lagringsområde, innenfor sikkerhetssonen, for radioaktivt avfall som har blitt produsert ved Tsjornobyl kjernekraftverk.

Tekniske data

Reaktor	Reaktortype	Netto- kapasitet	Brutto- kapasitet	Termisk- kapasitet	Byggestart	Nett- synkronisering	Kommersiell- drift	Ned- stengt
Tsjornobyl-1	RBMK-1000	925MW	1 000 MW	3 200 MW	01.03.1970	26.09.1977	27.05.1978	30.11.1996
Tsjornobyl-2	RBMK-1000	925 MW	1 000 MW	3 200 MW	01.02.1973	21.12.1978	28.05.1979	11.10.1991
Tsjornobyl-3	RBMK-1000	925 MW	1 000 MW	3 200 MW	01.03.1976	03.12.1981	08.06.1982	15.12.2000
Tsjornobyl-4	RBMK-1000	925 MW	1 000 MW	3 200 MW	01.04.1979	22.12.1983	26.03.1984	26.04.1986 Eksploderte
Tsjornobyl-5	RBMK-1000	950 MW	1 000 MW	3 200 MW	01.12.1981	Byggingen stanset	-	-
Tsjornobyl-6	RBMK-1000	950 MW	1 000 MW	3 200 MW	01.12.1983	Byggingen stanset	-	-

• 
  RBMK-kjerne fra reaktor nr. 4 med kontrollstavposisjonene da eksplosjonen skjedde
• 
  Flytskjema for en reaktor av typen RBMK

Se også

• International Nuclear Event Scale
• Kjernekraft
• Kjernekraftverk
• Tsjornobyl-ulykken
• Ignalina kjernekraftverk

Eksterne lenker

• (uk) Offisielt nettsted
• (en) Chernobyl Nuclear Power Plant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Chernobyl Nuclear Power Plant – Offisiell webside (engelsk)
• Tsjornobyl kjernekraftverk hos Google Maps
• Bygging av Tsjornobyl kjernekraftverk - video (russisk)
• Shut down of reactor no. 3 in December 2000 - video (russisk)
• Slide show fra et besøk ved Tsjornobyl reaktoren fra april 2006, av et tysk TV-team sammen med Research Center Juelich (tysk)
• Kunngjøring av stålsarkofag.(engelsk)
• «Sone — virtituell tur med kommentarer» (russisk) av Nataliya Monastirnaya
• Chernobyl 23 år senere (Bilder).(engelsk)