Hopp til innhold

Troll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theodor Kittelsens trolltegninger har i høy grad preget vår oppfatning av hvordan troll ser ut. Han har blant annet gitt det hale. Her Trollet som grunner på hvor gammelt det er fra 1911.

Troll er en samlebetegnelse for flere typer menneskeliknende vesener i nordisk folkediktning og eventyrtradisjon med røtter til norrøn mytologi. Både utseende og egenskaper varierer, men troll er oftest både farlige og dumme. Det kan være snakk om kolossale jutuler og riser, det vil si onde kjemper, såvel som små nisser og dverger og andre underjordiske fabelvesener. Trollene holder gjerne til i utilgjengelig og uberørt natur, for eksempel i huler i fjellet, i skoger og hav.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Opphavet til ordet troll er usikkert, men antas å stamme fra ordet trell, altså slave. Noen har foreslått en forbindelse til gamle germanske ord for å knuse eller tumle, andre tror det kan være en dempende og feminin form av et eldre ord som nå er ukjent. Å trolle er en sideform til å trylle, selv om ordene har forskjellig utgangspunkt. Opprinnelig betød trolle det «å gjøre til troll», og trylling har dermed røtter i trolldom, trollskap og trollmakt.

Uttrykket å gå troll i ord, altså at noe negativt skjer hvis en snakker om det, bygger på forestillinger om noaord og tabuer, det vil si den utbredte og urgamle redselen for å omtale onde krefter eller farer ved deres rette navn. På svensk het det allerede i 1678 at «när man talar om trollet, så är det inte långt borta» (på tysk finner vi varianten «wo der Teufel genannt wird, da will er sein»).[1]

Gigantiske troll kan på dansk[2] og svensk[1] ofte kalles jætte eller jätte, altså kjempe. Ordet jætte stammer som det norske ordet jøtul direkte fra det norrøne jotun som igjen kan ha sammenheng med «storeter».

Troll kan i overført betydning også brukes om en vill og umulig person.

Begrepet troll eller internettroll brukes om anonyme deltakere som med vilje ødelegger debatter med villedende eller provoserende innlegg på diskusjonsfora på internett. Denne betydningen av ordet har antakelig en annen opprinnelse, fra det engelske ordet trolling, altså dorging. Ved denne typen fiske drar man kroker sakte gjennom vannet og håper at fisker biter på, altså det samme som internetttroll gjør i overført betydning.

Troll i folketro, kunst og populærkultur

[rediger | rediger kilde]
På samme måte som Theodor Kittelsen er Norges store trolltegner, er John Bauer det i Sverige. Her en illustrasjon fra 1915 fra hans populære eventyrsamling Bland tomtar och troll i 1915.
«Kornstaur i måneskinn» av Theodor Kittelsen ca. 1900. Kornstaurene i lyset fra månen likner troll på vandring.
«Sjøtrollet» av Theodor Kittelsen 1887
Illustrasjon av Carl Larsson til «Askeladden som kappåt med trollet»[3] i Folksagor (svensk utgave 1927)[4]

Norrøne jotner og greske kykloper

[rediger | rediger kilde]

Historiene om troll er mange og gamle. Allerede i Edda fra rundt 1220 møter vi det mangehodede kjempeuhyret troll. I dag kjenner vi troll best fra eventyr, sagn og folkeviser, særlig fra Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr fra 1844 der troll spiller en hovedrolle i flere av eventyrene.

Trollene ble ofte beskrevet som kjempestore og sterke, ondskapsfulle og farlige. De var stygge, med store neser og øyne «som tinntallerkner», og kunne ha flere hoder eller bare ett øye. De levde i fiendskap med guder og mennesker og reagerte ifølge eventyrene når de kjente «lukten av kristenmanns blod». De kunne bo i fjellene eller i et fjernt og kaldt land, men det fantes også sjø- og skogstroll. Trollene har mye til felles med jotnene i norrøn mytologi, og jotnene har gitt opphav til begrepet jutul eller jøtul, det vil si et kolossalt troll.

På bunnen av innsjøene Eikeren bodde trollet Idde som hjalp fløterne når han var i godt humør (når vind og strøm var god).[5]

Trollene har også forbindelse til andre kjemper fra myter i fremmede kulturer, som den enøyde kyklopen fra greske sagn. På samme måte som kyklopene kastet store steiner etter Odyssevs og hans menn, kastet også trollene steiner, for eksempel etter kirker. Slik satte trollene spor etter seg i terrenget, noe som har blitt brukt som «bevis» for trollenes eksistens. I denne tradisjonen skriver forfatteren Ludvig Holberg dette om troll på 1700-tallet: «Hvad heedte det Trold, som bygde Lunde Domkircke? var det et Trold eller Underjordsk?»[2] En annen utbredt forestilling i gammel folketro var at troll ble forvandlet til stein når sola stiger og strålene treffer dem. Det ble også sagt at den som trollet rører ved, blir til stein.

Nordiske varianter

[rediger | rediger kilde]
Troll i Gerhard Munthes flatestil i en av hans illustrasjoner fra 1904 til folkevisa om Åsmund Frægdegjævar, kjempeballaden om Åsmund som redder prinsesse Ermelin fra fangenskap i Trollebotnen.[6] Foran de dyrisk-djevelske figurene står «gannekjeret», heksekjelen der de koker et brygg av vondskap og trollskap.[7]

Forestillinger om ulike typer troll er kjent fra flere land, men ofte med store regionale forskjeller. Kjempetrollene i Norge tilsvarer de svenske jättarna og danske jætter eller trolde. I Danmark har det ellers vært snakk om trolliknende vesener kalt ellefolk (også omtalt som elverfolk) eller bjergfolk (haugfolk), i Finland peikot eller hiisit, mens det i Tyskland fantes dverger. I Nord-Sverige ble troll og vättar kalt vittror. Trolltradisjonene i Island er fremdeles levende med figurer som julekjerringa Gryla, troen på de underjordiske og trolske steiner.

Trolleventyr fra Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr 1841-1844

[rediger | rediger kilde]

Theodor Kittelsen, Peer Gynt og romantikken

[rediger | rediger kilde]
Eventyrtegneren Theodor Kittelsens «Peer Gynt i Dovregubbens hall» fra 1913.

I nordisk litteratur, kunst og musikk er det beskrevet troll i romantikken1800-tallet og seinere. Mest kjent i Norge er kanskje trollene i Theodor Kittelsens eventyrillustrasjoner og i Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.

Kittelsen tegnet sine troll med kuhale etter påvirkning fra Peer Gynt. I dette dramaet møter hovedpersonen troll og tusser i Dovregubbens kongshall inne i fjellet. De forskjellige vesnene der er beskrevet noe forskjellig, blant annet med grisetryner, men alle trollene har haler, noe også Peer kan få hvis han «ikke forlater berget, men skyr dagslyset.» Hale ble tradisjonelt bare forbundet med Huldra, som tilhørte en annen «art» enn troll, og i Ibsens skuespill er det visstnok første gangen troll får haler. Ibsens trollkonge Dovregubben er heller ikke like dum som troll ellers vanligvis ble framstilt. Dovregubben stiller Peer en gåte om skillet mellom troll og mann. Blant troll heter det «troll vær deg selv – nok», og Peer Gynt går med på å ha "nok" stående i sitt våpenmerke.

Også Bjørnstjerne Bjørnson, Gustaf Fröding, Knut Hamsun, Trygve Gulbranssen og andre diktere, forfattere og fortellere har latt seg inspirere av troll. Svenske Selma Lagerlöf utgav Troll och människor i to deler 1915 og 1924. Et nyere eksempel i litteraturen er de brutale steintrollene i J.R.R. Tolkiens Hobbiten.

Troll i bibelen

[rediger | rediger kilde]

I de norske bibeloversettelsene fra 1930 og 1978 finner man troll nevnt to ganger: i Jesaja 13:21 og 34:14. Den norske 2011-oversettelsen har ikke troll, og det har ingen engelske bibeloversettelser heller. Det hebraiske ordet sja'ír viser grunnleggende sett til et "hårete" eller raggete vesen. Noen oversettere oppfatter det slik at tekstene bare taler om villgeiter, andre forstår det som at en sja'ír er en slags demonisk eller overnaturlig skapning, noe som kan gi oversettelser som faun eller satyr.

Nyere populærkultur

[rediger | rediger kilde]
Senjatrollet var et opplevelsessenter og en turistattraksjon på ytre Senja i Troms. Senjatrollet åpnet i 1993 og ble markedsført som «verdens største troll». Det ble ødelagt av brann i 2019.

I vår tid er troll blitt populære suvenirer både i Norge og Sverige, særlig i form av figurer og bilder. Troll opptrer også i populærkulturen, særlig den engelskspråklige. Vi finner trolliknende monstre, ofte uten fornuft og språk, både i tegneserier, for eksempel i Alvefolket, i fantasylitteratur og i videospill som World of Warcraft. Også i annen barnekultur er det mange eksempler på historier om troll, ikke minst hos finske Tove Jansson som diktet opp sine egne, ufarlige trollfigurer i bøkene om Mummitrollet og familien hans. I Danmark produseres stadig det verdensberømte Gjøltrollet til glede for barn (og voksne) i alle aldre.[16]

I 2010 kom liksomdokumentarfilmen Trolljegeren med Otto Jespersen i tittelrollen, en jeger i «Trollsikkerhetstjenesten» som har ansvar for avliving av troll som opererer utenfor sitt revir. Flere amerikanske filmer, særlig skrekkfilmer, har også omhandlet troll: I 1986 kom skrekkfilmen «Troll» av regissør John Carl Buechler[17], og i 1990 den italiensk-amerikanske B-filmkalkunen «Troll 2» av Claudio Fragasso som på tross av navnet verken var en oppfølger av «Troll» eller handlet om troll.[18] I 1994 kom familiefilmen A Troll in Central Park.[19] Den amerikanske animasjonsfilm fra 2016 «Trolls» fikk en oppfølger i 2020, «Trolls World Tour». I disse filmene er trollene små, fargerike skapninger som lever i en nesten evigvarende tilstand av lykke, sang, dans, klem og morsomheter hele dagen. En ny norsk eventyr- og spenningsfilm, «Troll», kom i 2022.

Hunderfossen Familiepark ved Lillehammer har troll og eventyr som tema.

Bruken av Troll som navn

[rediger | rediger kilde]

Troll er et populært navn å bruke for produkter og tjenester som vil assosiere seg med det rotnorske.

Liknende skikkelser i eventyr, fabler, sagn og myter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]