Hopp til innhold

Tristan da Cunha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tristan da Cunha
Tristan da Cunha
Hovedbosetningen Edinburgh of the Seven Seas.

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Engelsk: Our faith is our strength

Kart over

Ligger vedAtlanterhavet[1]
Oppkalt etterTristão da Cunha
HovedstadEdinburgh of the Seven Seas
TidssoneUTC 0
Areal207 km²
Befolkning246[2] (2019)
Bef.tetthet1,19 innb./km²
Høyde o.h.2 062 meter
StyreformBritisk koloni
GuvernørMichael Clancy
RådmannMike Hentley
Offisielle språkEngelsk
Avhengig avStorbritannia
ValutaPound Sterling (GBP)
NasjonalsangGod Save the King/Queen
Toppnivådomene.sh
Landskode for telefon 2908
Tristan da Cunha på Commons

Tristan da Cunha er en øygruppe i Sør-Atlanterhavet, og er også navnet på hovedøya. Øygruppa Tristan da Cunha er sammen med Gough Island, 395 km unna, politisk underlagt det britiske oversjøiske territoriet St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha, sammen med Ascension og St. Helena. St. Helena ligger 2 000 km unna Tristan da Cunha. Hovedøyas plassering er 37°6′44″S 12°16′56″V. Andre større øyer i øygruppa er Inaccessible Island og Nightingale Island. 300 innbyggere.

I 1961 var det vulkanutbrudd på øya, og øybeboerne ble da evakuert til Nightingale Island og Storbritannia (noen hundre personer). Alle har returnert fra Nightingale og de aller fleste fra Storbritannia.

Øya er vanskelig tilgjengelig, både på grunn av sin avsidesliggende plassering (øya er en av verdens mest avsidesliggende øyer) og fordi den er omringet av klipper som kan være opp mot 600 meter høye.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Øygruppen ble først oppdaget av den portugisiske sjømannen Tristão da Cunha som oppkalte øya etter seg selv, men han klarte ikke å gå i land på øya.

Den første utforskningen av øygruppen skjedde med den franske fregatten L'Heure du Berger i 1767.

Den første fastboende var Jonathan Lambert fra Salem, Massachusetts som kom til øya i 1810. Han erklærte øya for sin eiendom, og døpte øyene Islands of Refreshment. Hans styre ble kortvarig, da han kort tid etter døde i en båtulykke. Det sies at hans formue, skapt ved salg av elefantselolje til forbiseilende skip, fremdeles er gjemt på øya.

I 1815 annekterte Storbritannia formelt øyene. Dette ble primært gjort for å hindre franskmennene i å bruke øyene som base for å frigjøre Napoléon Bonaparte fra sitt fangenskap på St. Helena.

Høsten 1937 reiste en norsk ekspedisjon til øya, organisert av Universitetet i Oslo. Tristan da Cunha-ekspedisjonen bestod av tolv mann, med alt fra tannlege til landmåler, foruten botanikere og zoologer. Lederen for ekspedisjonen var Erling Christophersen. Det vitenskapelige utbyttet fra ekspedisjonen ble regnet for å være svært rikt. Botanikere og zoologer gjorde viktige funn til sine samlinger. Tannhelsen til befolkningen på Tristan Da Cunha var svært god, og stod i kontrast til tannråteepidemiene i Norge på denne tiden. Forskningsresultatene på befolkningens tenner ble brukt som viktig datagrunnlag i utarbeidelsen av norsk helsepolitikk etter krigen.

Frem til 2005 hadde ikke Tristan da Cunha eget postnummer, men etter at øybeboerne hadde store problemer med å bestille varer fra Internett, ble det opprettet en britisk postkode (TDCU 1ZZ) for å løse problemet.

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Satellittbilde fra NASA over øygruppen. Tristan da Cunha (størst), Inaccessible Island (nest størst) og Nightingale Island (minst)

Navnet Tristan da Cunha er også navnet på en øygruppe, som består av følgende øyer:

Inaccessible Island og Nightingale Island ligger 35 km sørvest for hovedøya, mens Gough Island ligger 395 km sørøst.

Hovedøya er kupert og har mange fjelltopper. Det eneste flate området er rundt hovedstaden Edinburgh på nordvestkysten. Hovedstaden er også omtalt som Edinburgh-on-the-Seven-Seas. Øyas høyeste punkt er Queen Mary's Peak (2010 m) og er om vinteren dekket med snø.

De andre øyene i øygruppa er ubebodd, med unntak for Gough Island, som har en sørafrikansk værstasjon med fast bemanning på fire personer. Værstasjonen ligger på sørøstkysten i Transvaal Bay.

Tristan da Cunha er hekkested for albatrosser.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Tristan da Cunha har omtrent 300 innbyggere. Kun syv etternavn er i bruk, selv om disse ikke brukes i det daglige. Befolkningen snakker engelsk og tilhører Den anglikanske kirke. På grunn av endogami (innbyggerne gifter seg stort sett med andre øybeboere) er astma og glaukom utbredt.

Det store flertallet av øybeboerne har jobb i det offentlige og er selvforsynte.

Øya har ingen flyplass, kun en liten fiskehavn.

Fjernsynet kom til øya først i 2001, og den eneste senderen er British Forces Broadcasting Service. Øya har en avis, Tristan Times.

Øya har én skole, ett sykehus, ett postkontor, ett museum, én café, én pub og én svømmehall.

Etter fylte 16 år kan den som måtte ønske det fortsette med skolegang i Storbritannia.

Pr 2003 hadde ikke utlendinger adgang til å bosette seg på øya.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Den viktigste eksportvaren er krabbe, solgt som Tristan Rock Lobster. Turisme og postkontoret er også viktig.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID place/Tristan-da-Cunha-island-group, besøkt 4. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://web.archive.org/web/20191128111631/https://www.tristandc.com/population.php.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tristan_da_Cunha&oldid=24781023»