Hopp til innhold

Trinummus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trinummus
Titus Maccius Plautus
orig. Pseudolus
Forfatter(e)Plautus
SpråkLatin
SjangerKomedie
Utgitt194 f.Kr.

Trinummus (De tre pengestykkene) er en latinsk komedie av den romerske forfatteren Titus Maccius Plautus (254 f.Kr. – 184 f.Kr.) og et av de tidligste eksempler på litteraturen i den romerske antikken. Trinummus er sannsynligvis skrevet i 194 f.Kr.[1] eller 192 f.Kr.[2]

  • Sløseriet og Nøden, prologlesere
  • Megaronides, en gammel mann
  • Callicles, en gammel mann
  • Lysiteles, en ung mann
  • Philto, en gammel mann
  • Lesbonicus, en ung mann
  • Stasimus, en slave
  • Charmides, Lesbonicus’ far
  • En sykofant

Forfatteren sier i prologen at stykket er en gjendiktning av komedien «Thesaurus» av den greske dramatikeren Filemon. Navnet Trinummus, tre pengestykker, skriver seg fra betalingen til sykofanten (dagdriveren) som tok på seg oppdraget med å overbringe brev og penger til Lesbonicus og Callicles.

Charmides, en velstående athener, har reist utenlands mens hans sønn Lesbonicus og en datter er tilbake. Vennen Callicles skal holde et øye med dem, og han får også vite at Charmides har gjemt en skatt i huset som en sikkerhet mot dårlige tider. Lesbonicus er en svak karakter som snart har brukt opp farens formue på drikk og kvinner og han blir nødt til å legge huset ut for salg. Lesbonicus kjenner ikke til farens skatt. For å redde skatten kjøper Callicles huset for en mindre sum. Hans medborgere, og spesielt hans venn Megaronides, kritiserer ham for å ha lurt til seg huset billig og samtidig forsynt Lesbonicus med mer penger som han kan sløse bort. For å forsvare seg må Callicles fortelle Megaronides om skatten som han måtte sikre for sin venn Charmides.

Lysisteles, en ung mann med god karakter, blir forelsket i Charmides’ datter, og via sin far Philto spør han om hun kan gifte seg med ham. Broren Lesbonicus stiller seg positiv til giftermålet, men han kan ikke gifte henne bort uten medgift, det vil være æreløst. Han tilbyr et landstykke utenfor byen, det eneste han har igjen å leve av, som medgift, men Lysisteles avslår.

Megaronides legger fram en plan for Callicles om at han kan bruke en del av farens skatt som medgift, men uten at Lesbonicus får vite om skatten. Planen går ut på at de hyrer en sykofant som kan late som han er utsendt fra Charmides, og som overbringer tusen gullstykker til Callicles som skal brukes til medgift for datteren. Tilfellet vil det nå slik at når sykofanten, som er kledd opp i utenlandske klær, kommer til Charmides’ hus, så kommer også Charmides selv uventet hjem fra utlandet. De møtes utenfor huset, og Charmides spør sykofanten ut om hans ærend. Sykofanten legger ut om sitt angivelige oppdrag fra Charmides, mens Charmides selv lytter forundret. Sykofanten forstår at noe ikke stemmer og drar sin vei. Charmides møter sin slave Stasimus som forteller at huset er solgt til Callicles, og Charmides føler seg forrådt av vennen.

Men Charmides får til slutt forklart hele intrigen, og han tilgir Callicles. Han godkjenner ekteskapet mellom sin datter og Lysisteles, og han kunngjør også ekteskap mellom sin sønn Lesbonicus og Callicles’ datter.

Tysk gjendiktning

[rediger | rediger kilde]

Trinummus ligger til grunn for den tyske dramatikeren Gotthold Ephraim Lessings skuespill Der Schatz (Skatten) fra 1750.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Plautus 1956 & Alf Önnerfors, Innledning til Plautus: Tre komedier, s. 18.
  2. ^ Papaionnou 2011.
  3. ^ Nisbet 2013 & s. 69.

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Plautus, Titus Maccius (1956). Tre komedier (Lögnhalsen, Trinummus, Fångarna) (på svensk). Oversatt av Nils Lundqvist. Motala: Forumbiblioteket.