Hopp til innhold

Torvmoser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torvmoser
Vasstorvmose (Sphagnum cuspidatum)
Nomenklatur
Sphagnum
L., 1753
Synonymi
Sphagnaceae,
Sphagnales
Populærnavn
kvitmoser, tømmermannsmoser, høgmoser, myrmoser, rosemoser
Hører til
bladmoser,
landplanter,
grønne planter
Økologi
Antall arter: ca. 200
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden, mest på den nordlige halvkule
Inndelt i

se teksten

Torvmoser (Sphagnum) eller kvitmoser er ei planteslekt som består av omkring 200[1] arter. I Norge finnes det ca. 40-50 arter. Bortsett fra fire arter finnes faktisk alle kjente europeiske torvmosearter i Norge, og Trøndelag er kjent for å ha den største artsrikdommen av torvmoser i hele verden. Det er også sjeldne arter i ReindalenSvalbard.

Torvmose (Sphagnales) er en orden i klassen bladmoser. I torvmosefamilien (Sphagnaceae) finnes det kun én slekt (Sphagnum).

Torvmoser har ikke røtter som andre planter, men tar opp alt de trenger av vann og næringsstoffer gjennom overflaten. Plantenes svamplignende vev har evne til å absorbere store mengder vann (opptil 20 ganger vekten av den tørre mosen), og om lag 90% av torvmosens vekt er derfor gjerne vann. Torvmosene er røde, brune, grønne eller gulaktige i fargen og vokser i tette tuer eller tepper med 5-30 cm høye skudd. Hver plante består av en stengel med korte sideskudd i fem rekker. De danner stadig nye celler i toppen og dør nedentil, og derav dannes det torv.

Torvmoser finnes over store deler av verden, men spesielt rikelig i den tempererte boreale sonen. De tilhører de vanligste moseartene på myrer og er også vanlige som bunnvegetasjon i fuktige skogstrøk. De vokser helst i områder med lite næring, der de kan konkurrere ut andre planter.

Torv er også kjent for sine konserverende egenskaper. Fra gammelt av har torvmoser vært benyttet mot hevelser, gikt og hudsykdommer med mer. De er også kjent for å ha lindrende effekt på kløe etter insektstikk. Forskjellige typer torvmose brukes i tradisjonelt lafteverk til å tette mellom stokkene og i selve laftehogget. Som den beste mosen til formålet regnes husmose eller etasjemose (Hylocomium splendens), en vanlig moseart over hele landet. I våre dager forskes det også på bruk av torvmoser som naturlige konserveringsmidler for matvarer, for eksempel til å bevare fisk.[2]

Arter (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Antallet arter varierer fra kilde til kilde. Noen hevder det er omkring 150 arter, mens andre hevder at det er opp mot 350 arter.
  2. ^ "Microbiocidal coatings based on Sphagnum biopolymers for extending the shelf-life of fresh fish." Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Arkivert 21. mai 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]