Torsvåg

Torsvåg fyr ligger på toppen av Kåja. Det største huset på bildet er Figenschow-gården, og huset lengst til venstre er Solberg-gården. Bak Kåja skimter vi Nord-Kvaløy.

Torsvåg ligger på Vanna, ei øy i Troms.

Sandfjord med Torsvågnæringen. Sandfjorden ligger rett nord for Torsvåg. Ved fjære sjø er fjorden tørr, bortsett fra elva som renner fra fjordbotnen. Omtrent midt i bildet ser du «Russeura», der det ble funnet en gravplass, trolig fra 1100-tallet.

Naturen i Torsvåg er storslått, med mye hav og himmel.

Torsvåg fyr ble avbemannet i 2006..

Foto: Morten Dreier

Torsvågbruket er et av Vannas fire fiskebruk. Fremdeles har mange fiskebåter hjemmehavn her.

Hagen var spesielt kjent for sine store stemorsblomster.

Torsvåg er en grend som ligger på 70 grader nord, lengst nordvest på øya Vanna i Karlsøy kommune. Nærmeste by er Tromsø, som er ca. 9 mil sør for Torsvåg. Fiskeværet Torsvåg har eksistert i mange hundre år og i flere hundre år var dette også et viktig kirkested. I dag danner moloer på begge sider av holmen Kåja en lun havn midt i havgapet. På Kåja ligger et av Vannas fiskebruk, «Torsvågbruket», og på toppen av Kåja er Torsvåg fyr. Per 1.1.2024 hadde grunnkretsen Torsvåg 55340201 26 innbyggere , men igjennom historien har mange satt sin fot i dette fiskeværet.

Det er funnet gravrøyser og steinaldertufter i og rundt Torsvåg, som tyder på at det har vært folk her i ganske lang tid. Ifølge et gammelt sagn som er gjengitt i Magdalene Thoresens «Billeder fra Midnatsolens Land» (1886), fikk plassen sitt navn da Tore Hund fra Bjarkøys fire brødre, Tor, Grim, Bur og Getmund kom til Vanna og bosatte seg på hvert sitt sted. Disse stedene fikk så navnene Torsvåg, Grimsholmen, Burøy(sund) og Jetnes.

Et blomstrende fiskevær helt fra middelalderen

På Kirkesand har det stått et fiskeværskapell, trolig fra 1400-tallet til sent på 1600-tallet. Presten i Helgøy sogn var i en periode bosatt her, og erkebispen i Trondheim har også hatt sin mann i Torsvåg for å forvalte sine interesser.

Fra middelalderen og fram til litt ut på 1600-tallet blomstret fisket i Torsvåg, det var stort sett gode økonomiske tider både for fastboende og tilreisende sesongfiskere. De mest langveisfarende skal ha kommet helt fra Salten. Det kom også folk fra andre land og bosatte seg i Torsvåg. Fiskehandelen vokste fram og Torsvåg var både fiskevær, rorvær og handelsstasjon. Det var god handel og hyppig jektefart både til Trondheim og verdensbyen Bergen. Nyheter fra inn- og utland, handelsvarer og moter var ferske da de ankom Torsvåg, spesielt om sommeren. Men nedgangstidene på 1600-tallet rammet også Torsvåg, det ble befolkningsnedgang og kirken forsvant.

Folketallet tok seg opp igjen utover 1700-tallet, men først et stykke ut på 1800-tallet startet en ny tid, da Tromsø tok over Bergens rolle som handelsby. På midten av 1800-tallet kunne det være opp til 130–140 båter med nært 400 mann på sommerfiske i Torsvåg. På slutten av 1800-tallet fikk Torsvåg viktige funksjoner som handel, post og anløp av dampskip. Nabobygden Vannareid var avhengig av fiskeværet, både for disse bygdefunksjonene og for å drive fiske. I denne tiden var Torsvåg, som mange andre bygder på Vanna, preget av samisk bosetning. Det samiske språket forsvant etter hvert. Her må nevnes at en av de rikeste beboerne i kommunen bodde i Torsvåg og brukte kofte til søndagsbruk til sin død i 1917. Han eide også rein.

I løpet av hele året i 1905 var nærmere 1000 fiskere innom Torsvåg på fiske. På denne tiden var Torsvåg et av fylkets største fiskevær. Telefonen kom hit i 1910, det var 4–5 trandamperier her, rorbuer, tollstasjon, losstasjon og oppkjøpsfartøy. Det var to handelsmenn i Torsvåg og det skal til og med ha vært et bakeri.

Pomorhandel og nessekonger

Russehandelen, eller pomorhandelen, pågikk fra starten av 1800-tallet og fram til 1919, med topp i tiårene rundt 1900. I 1909 var det 18 russeskuter i Torsvåg, de fleste fra Arkhangelsk. Tørrfisk, råfisk og skinn ble bytta i mel, gryn og tauverk fra Kvitsjøen. I pomortiden utviklet det seg et eget språk for handelen som pågikk; russenorsk.

På slutten av 1800-tallet utviklet nessekongesystemet seg, og i 1892 etablerte «Helgøykongen» sin handelsfilial i Torsvåg. Chr. Figenschou var da den mektigste handelsmannen i kommunen, han drev flere fiskebruk, kreditt- og handelsvirksomhet. Sønnen Dimitri overtok filialen i 1910 og fra 1920-tallet startet han direkte eksport av fisk til England og Tyskland. Hans sønn, Kristian Fredrik, overtok handelen i 1943. Fiskebruket ble overtatt av Tromsø Fryseri og kjøleanlegg i 1960.

Det har vært flere som har drevet handel i Torsvåg. Johan Figenschou etablerte handel i Torsvåg i 1890. Rundt 1917 overtok svigersønnen Harald M. Solberg, som drev handelen til ca. 1932. Andre handelshus var Waldemar Figenschous filial (rundt århundreskiftet), Walderhaugs fiskebruk i Jørnhollet (1920-tallet) og Bergstad fiskeforretning (rundt 1930).

Havneutbygging

Russehandelen, de mange tilreisende fiskerne og ishavsfarta fra Tromsø gjorde at Torsvåg ble prioritert som storhavn og utbygging av havna ble igangsatt. Mellom 1919 og 1929 bygde Havnevesenet en molo fra Kåja mot Vanna i sør, og en i nord med en åpning for at båtene kunne passere. Kåja ble ikke landfast før i 1962, da først ble åpningen i den nordre moloen fylt. Fram mot 1972 ble moloen i sør forlenget, og en ny molo ble bygd ut fra Vannasida.

I 1904 ble det satt opp en fyrlykt på Kåja, for å trygge innseilingen fra havet. I 1916 ble lykten erstattet av et fyrtårn på 9,6 meter. Torsvåg fyr ble det første fyret i kommunen. Fyret var en familiestasjon fram til 1980-tallet, og det var betjent fram til 2006, da det ble avfolket og automatisert. Torsvåg fyr fungerer i dag som meteorologisk målestasjon og stasjon for DGPS satellittnavigasjon.

Under annen verdenskrig inntok tyskerne Torsvåg straks etter okkupasjonen. De opprettet en vaktstasjon og peilestasjon på fyret med 7–8 mann. En bevæpnet vaktbåt var også stasjonert her under hele krigen.

Fiskebruket – en god arbeidsplass også i dag

I tiden etter krigen har fiskebruket i Torsvåg vært hovedarbeidsplass for mange mennesker, både fra ytre Vanna og tilreisende. Linefisket har spesielt samlet mye folk her, både i egnerbuene og på båtene. Fiskebruket har i denne tiden hatt forskjellige eiere, og også forskjellige funksjoner, b.la foredling av lodde, reker og filetfabrikk. I dag er det ingenting igjen av de opprinnelige bygningene på bruket, noen bygg er blitt revet og andre har vært rammet av brann.

Fra midten av 1990-tallet har Torsvågbruket AS drevet fiskebruket. De er en del av Norfra-konsernet og er et middels stort anlegg med 40-50 ansatte. Fiskebruket produserer saltfisk, tørrfisk og klippfisk og omsetter for 60-70 millioner i året [1]. Den lokale flåten som er knyttet til fiskebruket består av rundt 35-40 fartøy, flere av dem driver med linefiske og bruker egnerbuene på bruket [2]. Når vinterfisket er på sitt beste sysselsetter fiskebruket rundt 150 mennesker på bruket, i egnerbuer og båter [3] Arkivert 8. oktober 2007 hos Wayback Machine..

En omtalt hage i et karrig landskap

Som en kuriositet må vi til slutt nevne at væreierfrue Florrie Figenschou anla en hage mellom stein og berg på Kåja rundt 1920. For å opparbeide hagen, måtte jord, torv og gjødsel fraktes over fra Vanna og spres utover bergene. Hagen var så spesiell, at en besøkende naturforsker, Edvard K. Barth, skrev en artikkel om den i tidsskriftet «Vi selv og våre hjem» i 1938:

I 1918 ble fru Florrie Figenskaug gift i Torsvåg. I slike ødslige og karrige omgivelser gjaldt det å finne på noe som kunne live opp i tilværelsen. Siden 1921 har derfor fruen gått inn for å skape en nydelig have, hvis make man vanskelig kan tenke seg å finne på en tilsvarende værhård utpost.

Det sies at hun startet med ei rabarbrarot og siden dyrket hun grønnsaker, bær, tulipaner, stemorsblomster og mange andre vekster. Tromsøpalmer ble også plantet for å verne mot nordavinden. Det var spesielt stemorsblomstene hennes som utmerket seg, de skal ha hatt svære blomster på opptil 8 cm i diameter.

Litteratur

• Brattrein, Håvard Dahl: Bygdebok for Karlsøy og Helgøy. Hansnes, Karlsøy kommune, 1989–1994. ISBN 82-991977-0-8.
• Thoresen, Magdalene: Billeder fra Midnatsolens Land. Kjøbenhavn: Gyldendal 1884–1886.
• Barth, Edvard K.: En væreiers hjem på en ensom øy. Vi selv og våre hjem, september 1938.

Eksterne lenker

• Håvard Dahl Brattrein: Bygdebok for Karlsøy og Helgøy (kilde for mesteparten av historisk materiale)
• Ingebjørg Hage: De gamle stuehagene i Troms. Artikkel i Ottar nr. 2 2001
• Stig Brøndbo: Her er historien om nordnorske hager. Artikkel på forskning.no 2016
• Video fra Torsvåg - fiske
• Torsvåg fyr
• Været i Torsvåg
• Et gammelt sagn fra Torsvåg
• Torsvågbruket AS