Torquato Tasso

Torquato Tasso
Født	11. mars 1544; Sorrento
Død	25. apr. 1595 (51 år); Roma
Beskjeftigelse	Lyriker, skribent, dramatiker, prosaforfatter
Utdannet ved	Universitetet i Padova
Far	Bernardo Tasso
Gravlagt	Sant'Onofrio al Gianicolo
Utmerkelser	Dikterkrone
	Signatur
	Torquato Tasso på Commons

Torquato Tasso (født 11. mars 1544 i Sorrento, Italia, død 25. april 1595 i Roma) var en italiensk forfatter. Han regnes som motreformasjonens store dikter.

Bakgrunn

Torquato Tassos oppvekst var preget av voldsomme omskiftelser. Faren Bernardo Tasodro i eksil med prinsen av Salerno i 1552, og familiegodset ble deretter beslaglagt. I 1554 sluttet Tasso seg til faren sin in 1554, og to år senere kom han til hertugen av Urbinos hoff, der han ble utdannet sammen med hertugens sønn. Tasso var svært opptatt av historier fra korstogene, og i juni 1558 angrep sarasenske pirater hjembyen hans, Sorrento,^[10] der hans søster Cornelia så vidt unnslapp massakren. I 1556 døde Tassos mor, etterfulgt av en tvist om medgiften hennes.^[11]

Torquato Tasso vokste opp i Napoli, enda familien stammet fra Toscana og sitt livs beste år tilbrakte han i området, som student i Padova og ved hoffet i Ferrara. Faren var humanist og underviste i senere år sønnen selv, med hovedvekt på skjønnlitteratur. Som 15-åring tok Tasso over sin fars sekretærarbeid og fikk dermed førstehåndserfaring med sensuren; faren måtte ligge lavt av frykt for inkvisisjonen. Tasso skrev sitt debutverk, Rinaldo, som 18 år gammel student i Padova. Tre år senere gikk han i huset d'Estes tjeneste ved hoffet deres i Ferrara. Til en av deres fester skrev han i 1573 hyrdedramaet Aminta. To år senere fullførte han La Gerusalemme liberata («Det befridde Jerusalem») som han hadde skrevet på fra 1559. Stykket opptok ham resten av livet.^[12]

Sykdom

Samme år som Tasso skrev ferdig Gerusalemme liberata, viste han de første tegnene til en sinnslidelse som tiltok de neste årene, med utbrudd av paranoia og selvanklager. Det vokste frem en uhistorisk tradisjon om at han ble sinnssyk av en ulykkelig forelskelse i fyrstinne Leonore, og Goethe spant sitt drama «Tasso» rundt dette. To ganger meldte Tasso seg for inkvisisjonen for å bli forhørt, da han mistenkte seg selv for kjetteri. Inkvisitoren roet ham ned, men hans beskytter, hertugen av Ferrara, fant det best å ta Tasso i forvaring. For det meste oppholdt han seg i et kloster, men ble iblant voldsom og måtte da legges i jern sammen med alvorlig sinnssyke. I rolige perioder fikk han friheten tilbake, og flyttet rundt, for urolig til å slå seg ned over tid noe sted, enda han ble godt mottatt overalt.^[13]

I mai 1592 fikk han bo hos kardinal Cinzio Aldobrandini (1551-1610), en søstersønn av pave Klemens VIII.^[14] Til ham dediserte Tasso sitt omskrevne verk Gerusalemme conquistata («Jerusalem erobret»). Sommeren 1863 oppholdt han seg i Napoli, men i november 1863 kom han igjen til Roma, der paven tilkjente ham en årlig pensjon og lovet å utnevne ham til poet laureate. I mars 1595 ble han imidlertid syk, overført til Sant'Onofrio-klosteret, og døde i løpet av få uker.^[15]

Ettermæle

Tassos gravmonument står i kirken Sant'Onofrio på Gianicolo-høyden i Roma. I det tilstøtende klosteret ligger rommet der han døde. Dette er nå omgjort til museum.^[16] På Gianicolo ligger fremdeles yndlingsmålet for hans spaserturer: I en veisving, i restene etter et romersk amfiteater, der munkene ofte mediterte under et gammelt eiketre, finner man ennå en gammel trestamme som kalles «Tassos eik». Helgenen Filippo Neri skal også ha søkt sjelefred her.^[17]

Tasso var en av romantikkens favoritter, like mye for sin skjebne som for det han skrev. Langt innpå 1800-tallet valfartet reisende til Sant'Onofrio og Tassos eik. H.C. Andersen foretok flere utflukter dit og tegnet også Tassos hus i Sorrento^[18] i 1834.^[19]

Verk

Tassos første viktige verk var hyrdedramaet Aminta, som han skrev til en fest ved hoffet i 1580. Hans mest berømte verk er imidlertid eposet La Gerusalemme liberata (Det befridde Jerusalem) fra 1581, som han skrev etter omfattende studier av eldre krøniker. Handlingen er ren fiksjon. Som en gest til oppdragsgiveren har han latt stamfaren til huset Este, Rinaldo d'Este, være eposets helt, og det kryr av overnaturlige og fantastiske tildragelser.

Etter mønster av Iliaden der Akilles trekker seg tilbake, forsvinner også Rinaldo d'Este fra korsfarernes leir, bortført av den trollkyndige syriske prinsessen Armida. Kjærligheten bygger bro mellom fiendene. Erminia elsker Tancredi, en kristen kriger, og han elsker Clorinda; begge kvinnene kjemper som valkyrier i sarasenenes hær. Tassos skikkelse er først mennesker, dernest kristne eller muslimer. Men Sofronia og Olindo er begge kristne og dør sammen på martyrbålet.^[20]

I 1587 skrev Tasso tragedien Torrismondo om prinsesse Alvida av Norge, som tvangsgiftes med goterkongen Torrismondo når hun heller ville giftet seg med barndomsvennen kong Germondo av Sverige!^[21]

Referanser

^ ^a ^b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BeWeb, BeWeB person-ID 1283, besøkt 4. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 119260670, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Treccani-leksikonet, Enciclopedia Italiana-ID torquato-tasso^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12700, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тассо Торквато, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Torquato-Tasso-Italian-poet, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Babelio, oppført som Le Tasse, Babelio forfatter-ID 16962^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Tasso», Naples: life, death and miracles
^ Giovanni Aquilecchia: «Tasso», Britannica
^ «Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», Verdens litteraturhistorie bind 3 (s. 110), J.W. Cappelens forlag, ISBN 82-574-0072-6
^ «Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», Verdens litteraturhistorie bind 3 (s. 112)
^ «Cinzio Aldobrandini»
^ Giovanni Aquilecchia: «Tasso», Britannica
^ Kirken Sant'Onofrio på Gianicolo
^ Tassos eiketre på Gianicolo
^ Tassos hus i Sorrento, tegnet av H.C. Andersen
^ «Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», Verdens litteraturhistorie bind 3 (s. 111)
^ «Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», Verdens litteraturhistorie bind 3 (s. 117)
^ Ola Åmodt: «Roma – legender og merkverdigheter», Fritt Forlag, Oslo 2006

Eksterne lenker

(en) Torquato Tasso – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Torquato Tasso – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-0b374eabd937d54824d0838cdc573f6f1f5b6bf4-1] regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-61193574aa5baeceb8cf9210301087d9e5769e18-2] BeWeb, BeWeB person-ID 1283, besøkt 4. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8c7c534b621c73690cf2edeb7c268a9a0ca491ab-3] Autorités BnF, BNF-ID 119260670, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0209d5396423374f6977912a7f1d2462c203e043-4] Treccani-leksikonet, Enciclopedia Italiana-ID torquato-tasso^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-361d146a3e81fd8f311c3b152145d9a54fc47505-5] Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12700, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-09606f46139a6d44d55369135c24daabd01a0c82-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тассо Торквато, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-768134cb59a42fee9ad3bfc8c90088cf836e62ea-7] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Torquato-Tasso-Italian-poet, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-8] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6f5d8b939fc12076fd2dc4df05efe1cbcdd89af5-9] Babelio, oppført som Le Tasse, Babelio forfatter-ID 16962^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] «Tasso», Naples: life, death and miracles

[11] Giovanni Aquilecchia: «Tasso», Britannica

[12] «Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», Verdens litteraturhistorie bind 3 (s. 110), J.W. Cappelens forlag, ISBN 82-574-0072-6

[13] «Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», Verdens litteraturhistorie bind 3 (s. 112)

[14] «Cinzio Aldobrandini»

[15] Giovanni Aquilecchia: «Tasso», Britannica

[16] Kirken Sant'Onofrio på Gianicolo

[17] Tassos eiketre på Gianicolo

[18] Tassos hus i Sorrento, tegnet av H.C. Andersen

[19] «Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», Verdens litteraturhistorie bind 3 (s. 111)

[20] «Tasso. Kjærlighetsdrøm og forgjengelighetsfølelse», Verdens litteraturhistorie bind 3 (s. 117)

[21] Ola Åmodt: «Roma – legender og merkverdigheter», Fritt Forlag, Oslo 2006

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]