Torarin lovtunge

Torarin lovtunge
Født	ca 980
Død	ca. 1045
Beskjeftigelse	Skald (poet)
Nasjonalitet	Island

Torarin lovtunge (norrønt: Þórarinn loftunga, født ca. 980, død ca. 1045) var en islandsk skald hos kong Knut den mektige og senere også for hans sønn, den norske lydkongen Svein Alfivason. Tilnavnet «lovtunga» fikk han ettersom han i sine kongelige hyllester gjerne brukte et sterk rosende språk. Torarin levde og virket i siste halvdel av 1020-årene og i 1030-årene.

Liv

Det eneste man vet om Torarin kan man lese i Snorre Sturlasons Olav den helliges saga. Det sies at han var islending av fødsel, en stor skald, og hadde tilbrakt mye tid hos konger og andre høvdinger^[1]. Sannsynligvis kom han fra en familie med fiendskap til Olav den hellige ^[2] noe som forklarer at han, sannsynligvis i 1025, søkte seg til den danske kong Knut som var Olavs verste fiende.

Torarins første møte med Knut falt ikke heldig ut. Han hadde diktet en flokk til kongen, noe kong Knut betraktet som en fornærmelse og som gjorde ham rasende. En flokk var et dikt uten omkved (stef) og det ble regnet som en simplere diktform enn dråpaen som var den vanlige diktformen i hylningsdikt til konger og fyrster. Knut mislikte at en skald kom til en så stor konge med en ynkelig flokk - eller som han sa, en dræplingr (en «liten» dråpa). Dikteren fikk beskjed om å ha en dråpa ferdig til neste dag, ellers ville han bli hengt. Torarin satte da inn et omkved i flokken, som han også hadde diktet noen ekstra strofer til. Dråpaen ble godt mottatt av Knut, og i skaldelønn fikk han beholde livet, pluss at han fikk femti mark sølv. Dråpaen kom til å bli kjent som Höfuðlausn^[3].

Etter den dårlige starten synes Knut å ha satt stor pris på sin skald. Da Knut i 1028 dro på hærtog mot Norge, fulgte Torarin med ham. Det siste vi vet om skalden er at han fra 1031 oppholdt seg hos Knuts sønn og regent Svein Alfivasson^[4] i Norge.

Skáldatal

Den islandske oversikten Skáldatal fra det 13. århundre som inneholder en liste over de forskjellige kongenes og høvdingenes hirdskalder, nevner Torarin som en av åtte skalder hos Knut den mektige. Blant de andre samtidige skaldene finner vi også Sigvat skald (Sighvatr skáld) og Arnor Tordsson jarlaskald (Arnórr jarlaskáld)^[5]. Torarin nevnes som den eneste skalden til Svein Alfivason.

Skaldediktene

Hǫfuðlausn (Hodeløsen el. Hodeinnløsningen)

En dråpa som Torarin diktet til kong Knut den mektige. Det henvises til diktet i flere kilder, men bare refrenget av denne dråpaen er bevart:

Knútr verr grund sem gætir

Gríklands himinríki

Knut forsvarer sitt land som

Guds himmel.^[6]

Tǫgdrápa (Tøgdråpa el. Togdråpa)

Diktet handler om Knut den mektiges hærtog til Norge i 1028, og er en øyenvitnebeskrivelse fordi Torarin selv deltok i seilasen. Navnet har dråpaen fått fordi den er skrevet i tøglag, en verseform som sannsynligvis ble introdusert i Knut den stores hoff. Selv Sigvat Tordsson skrev sin Knútsdrápa i tøglag, og ifølge Finnur Jónsson var Tǫgdrápa sannsynligvis det første diktet i dette versemålet^[7] En av stevbolkene på seks vers er bevart i Olav den helliges saga i Heimskringla^[8].

Finnur Jónsson betegner diktet Tǫgdrápa som et dyktig utført dikt i et særdeles vanskelig versemål. Rent generelt sier han at «nogen første klasses skjald var Torarinn ikke.»^[9]

Glælognskviða (Stillhetssangen)

Diktet ble skrevet til kong Svein Knutssons ære. Det forteller om hendelser i perioden 1031-1035.^[10] Finnur Jónsson mente at navnet kan henspille på den relativt fredelige tiden i Norge etter slaget på Stiklestad.^[11]. Konráð Gíslason tolket ordet Glælogn som havblikk.^{[trenger referanse]}

Diktet kan være laget i England allerede omkring 1052 etter opplysninger fra Grimkjell, som da var tilbake i England som biskop.^[12] Diktet er det eldste kjente opplysningen om at noen betraktet Olav som hellig. Ti strofer fra diktet er bevart i Olav den helliges saga i Heimskringla.^[13].

Den første strofen på ti linjer handler om Svein Knutssons ankomst til Norge.

Andre vers omhandler hans opphold i Nidaros under åpningen av hellig Olavs grav, og de jærtegnene som oppsto:^{[trenger referanse]}

Så der ligger

med helt legeme

den rene konge,

rost av alle

og der kan

som da han levde

hår og negler

vokse på ham.

þar svát hreinn

með heilu liggr

lofsæll gramr

líki sínu,

ok þar kná,

sem kvikum manni,

hár ok negl

hónum vaxa.

Kong Sveins mor Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton, som i praksis var regent i Norge påtok seg rollen som djevelens advokat for å bortforklare alle mirakler.^{[trenger referanse]} Det endte opp med at hun mistet all respekt og ble utskjelt.^{[trenger referanse]} Torarin, som selv var en fiende av Olav mens han var i live,^{[trenger referanse]} oppfordret nå den unge kong Svein til å be for sin tidligere fiende fordi han er god for Norge og kan gi Guds fred til landet.^{[trenger referanse]}

Be til Olav

at han deg unner

makt i sitt land

Guds mann er han

Han kan få

av Gud selv

år og fred

for alle menn.

Bið Óleif

at hann unni þér,

hann er guðs maðr,

grundar sinnar

– hann of getr

af guði sjölfum

ár ok frið

öllum mönnum –

Så sterk var dermed Torarins tro på Olavs hellighet omkring 1052, at Svein Knutsson, som var Olavs sterkeste motstander ble rådet til å tilbe ham.^{[trenger referanse]} Diktet er av stor kulturell og religiøs historisk interesse.

Diktet er laget i det gamle versemålet kviðuháttr.^[14] ^{[trenger referanse]}

Referanser

^ Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga (Heimskringla, kap. 172
^ Åke Ohlmarks, Norrøn ordbok, University Press, 1983, s 353
^ Olav den helliges saga, kap. 172
^ Svein "Knutsson" omtales som oftest i de islandske sagaene med matronymet. Årsaken er at han var 14 år gammel da han fikk kongsnavn i Norge, og det var enighet om at det var moren Alfiva (Álfífa) som skulle regjere i Sveins navn
^ Skáldatal, etter Guðni Jónsson på heimskringla.no
^ gætir Gríklands ("Hellas verge"), er en kjenning for Gud, det kan også bety Kristus.
^ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd 1
^ Olav den helliges saga, kap. 172
^ Finnur Jónsson, Den islandske litteraturs historie, København 1907, s 142
^ Frode Iversen: Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder, Gunneria, 2017, side 82 - https://www.nb.no/items/ba027f2a8d55976c3d3f12bd656e4e66?page=237&searchText="Torarin lovtunge".
^ Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bind x, 1xxx, side .^{[trenger referanse]} Navnet kan også henspille på det faktum at både Olav den helliges tidligere venner og fiender nå var blitt enige i spørsmålet om Olavs hellighet.
^ John Lindow: St. Olaf and the Skalds, i: DuBois, Thomas A., redaktør: Sanctity in the North. Toronto: University of Toronto Press, 2008, side 103-127.
^ Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, i Heimskringla, kapittel 245.
^ Kviðuháttr var en verseform fra slutten av 800-tallet, og en forløper for det etter hvert mer brukte versemålet dróttkvætt.

Litteratur

Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga (i Snorres kongesagaer), Gyldendal (1979)
Finnur Jónsson, The oldnorske og oldislandske litteratur historie , bd. 1, 2. utg., København, 1920, pp 601-603.

Eksterne lenker

Torarin Lovtunge, Norsk biografisk leksikon
Finnur Jónsson om Þórarinn loftunga
Hǫfuðlausn (omkved), norrøn tekst på The Scaldic Poetry (besøkt 26.12.2015)
Tǫgdrápa, norrøn tekst på The Scaldic Poetry (besøkt 26.12.2015)
Glælognskviða, norrøn tekst på Heimskringla.no (besøkt 26.12.2015)

[1] Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga (Heimskringla, kap. 172

[2] Åke Ohlmarks, Norrøn ordbok, University Press, 1983, s 353

[3] Olav den helliges saga, kap. 172

[4] Svein "Knutsson" omtales som oftest i de islandske sagaene med matronymet. Årsaken er at han var 14 år gammel da han fikk kongsnavn i Norge, og det var enighet om at det var moren Alfiva (Álfífa) som skulle regjere i Sveins navn

[5] Skáldatal, etter Guðni Jónsson på heimskringla.no

[6] gætir Gríklands ("Hellas verge"), er en kjenning for Gud, det kan også bety Kristus.

[7] Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd 1

[8] Olav den helliges saga, kap. 172

[9] Finnur Jónsson, Den islandske litteraturs historie, København 1907, s 142

[10] Frode Iversen: Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder, Gunneria, 2017, side 82 - https://www.nb.no/items/ba027f2a8d55976c3d3f12bd656e4e66?page=237&searchText="Torarin lovtunge".

[11] Finnur Jónsson: Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bind x, 1xxx, side .^{[trenger referanse]} Navnet kan også henspille på det faktum at både Olav den helliges tidligere venner og fiender nå var blitt enige i spørsmålet om Olavs hellighet.

[12] John Lindow: St. Olaf and the Skalds, i: DuBois, Thomas A., redaktør: Sanctity in the North. Toronto: University of Toronto Press, 2008, side 103-127.

[13] Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, i Heimskringla, kapittel 245.

[14] Kviðuháttr var en verseform fra slutten av 800-tallet, og en forløper for det etter hvert mer brukte versemålet dróttkvætt.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]