Tinning

Tinningen hos menneske

Tinningen er en del av kraniet hos pattedyr, som sitter mellom øyet og øret på hver side av hodet. Tinningen er en del av hjernekassa, men dannes bare delvis av knokler fra skalletaket. En vesentlig del av tinningen utgjøres av utløpere fra kilebeinet. Denne knokkelen er en del av innerkraniet hos virveldyr. Siden knoklene i innerkraniet er mindre harde enn hudbeina som utgjør skalletaket, er tinningen et svakt punkt i hjernekassa. Slag mot tinningen hos mennesker kan derfor være farlig. Tinningen er dekket av tyggemuskelen og i noen grad av den øvre utløperen av underkjeven.

På innsiden av tinningen ligger tinninglappene, en på hver side av hodet. Hos høyrehendte vil den venstre tinninglappen være sete for mye av språkforståelsen.

Hos pattedyrenes tidlige forfedre, de pattedyrliknende krypdyrene var hjernenekassa åpen på hver side for å gi plass til tyggemusklene. Hjernen var forholdsvis liten og var godt dekket av muskler og andre strukturer. Først ved utviklingen av mer avanserte former (therapsider) vokste hjerne til en slik størrelse at det favoriserte en lukking av hjernekassa. Åpningen i kraniet ble drastisk modifisert av tilstøtende knokler som vokste slik at den i dag ikke lenger er synlig. Disse knoklene var delvis tinningbeinet som ligger rundt og over hvert øre, delvis kilebeinet som ligger bak hvert øye og nedre utløpere av pannebeinet og issebeinet.