Tim Greve
| Tim Greve | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. feb. 1926[1] Bergen | ||
| Død | 27. apr. 1986[1] (60 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, redaktør, historiker, diplomat, biograf, personlig sekretær (1956–1960), offentlig tjenesteperson | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Marit Greve (1950–)[1] | ||
| Søsken | Egil Gade Greve | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Tim Greve (1928–1986) var en norsk diplomat, embedsmann og avisredaktør.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Tim Greve var sønn av konsul Arent Wittendorph Greve (1892–1950) og Anna Gade (1900–1977). Hans bror Egil Gade Greve ble en betydelig forretningsmann, og de nedstammet fra Arent Jansen Greve.
I 1954 giftet han seg med juristen Marit Nansen, datter av arkitekt Odd Nansen[2] og barnebarn av Eva og Fridtjof Nansen.[3] De bodde på Fornebu i Bærum, tilfeldigvis med adresse til Fridtjof Nansens vei.[4]
Tim Greve var utdannet ved Nansenskolen og tok magistergraden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1952.[2]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han tjenestegjorde i de norske delegasjonene til NATO og OEEC, var kabinettsjef for utenriksminister Halvard Lange, ambassaderåd ved Norges ambassade i Bonn, sekretær i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité, byråsjef og senere ekspedisjonssjef for Presse- og kulturavdelingen i Utenriksdepartementet, fra 1974 til 1978 direktør for Nobelinstituttet og fra 1982 formann for Kringkastingsrådet.
Fra 1978 til 1986 var Greve sjefredaktør i VG sammen med Andreas Norland. I denne perioden ble Verdens Gang Norgest største avis, idet den forbigikk Aftenposten i solgte aviser i 1981.[5] Greve var ikke udelt tilfreds med avisens utvikling. Han så med misnøye på den sensjonalistiske journalisme som nå og da fikk prege avisens forside.[2]
Han utga også en rekke bøker. Det holdes også et «Tim Greves symposium». Tim Greve var bror til banksjef Egil Gade Greve i DnB og sønn av konsul Arent Wittendorph Greve (1892–1950) av Greve (slekt).
Tim Greve ble i 1968 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også hedret med Dannebrogordenen (kommandør 1. klasse) og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Det Norske Storting gjennom 150 år III. (1964)
- Riksrevisjonen 1816–1966. (1966)
- Greve, Tim (1975). Svalbard. Grøndahl. ISBN 8250401077.
- Fridtjof Nansen 1861-1904.- Oslo : [Gyldendal], 1973. – 260 s. : ill.
- Fridtjof Nansen 1905-1930.- Oslo : [Gyldendal], 1974. – 320 s. : ill.
- Fridtjof Nansen og kongevalget i 1905.- Oslo : Universitetsforlaget, 1975. – 32 s.
- Bergen i krig I-II. (Bergen, 1978–1979)
- Spionjakt i Norge. (1982)
- Verdenskrig. (Norge i krig, bind 3. Oslo, 1985)
- Greve, Tim (1980). Haakon VII. Gyldendal. ISBN 8205122784.
- Greve, Tim (1965). I samarbeid for freden - Tyskland i fellesforsvaret. [Den norske atlanterhavskomite ].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Bonde, Arne. «Tim Greve». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ «Nansen». Store norske leksikon (på Norwegian).
- ^ «Marit Greve 75. desember 8. november». Norwegian News Agency. 17. oktober 2003.
- ^ «Verdens Gang». Store norske leksikon (på Norwegian).